Friskmeldt til arbeidsformidling: Hvordan benyttes ordningen og hvor mange kommer raskt i jobb?
Sammendrag
«Friskmelding til arbeidsformidling» er en ordning rettet mot sykmeldte som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å utføre arbeidet sitt, men som ellers er arbeidsføre. De må derfor omstille seg fra rollen som sykepengemottaker til å bli aktiv arbeidssøker, og kan da få rett til sykepenger i ytterligere tolv uker. Om lag 3 300 personer omfattes årlig av ordningen.
Artikkelen tar utgangspunkt i personer som startet en sykepengeperiode i 2015–2018 og ble friskmeldt til arbeidsformidling. Vi analyserer hvordan ordningen benyttes, hvem deltakerne er, og hvordan det går med dem i etterkant. Deltakerne er yngre enn sykepengemottakere generelt, de er i større grad menn og innvandrere, og arbeider oftere i privat sektor. Halvparten har en psykisk diagnose som grunnlag for sykmeldingen. På hvilket tidspunkt i sykepengeperioden de blir friskmeldt til arbeidsformidling varierer mye, men det vanligste er etter å ha mottatt sykepenger i omkring fire måneder.
En inndeling i ulike typer forløp viser at det vanligste er å få ny jobb innen tolv måneder fra start på sykepenger, og dernest ett til to og et halvt år etter. Begge disse gruppene oppnår i stor grad en stabil arbeidstilknytning. Andre har en lengre periode som arbeidssøker, men også blant disse kommer mange etter hvert i ny jobb. Omkring én av ti blir etter 1–2 års tid vurdert til å ha nedsatt arbeidsevne, og like mange blir det senere.
Etter fem år er to av tre deltakere i ny jobb. De fleste av disse er ikke lenger registrert hos Nav, men 9 prosent er tilbake på sykepenger og 3 prosent er delvis ledige. Andelen av deltakerne som kommer raskt i jobb er høyere blant kvinner, unge, norskfødte og personer med psykiske diagnoser, mens en høyere andel innvandrere blir langvarige arbeidssøkere eller utvandrer.
Summary
"Fit for new work" is a scheme aimed at people on sick leave who for health reasons are unable to perform their work, but who are still able to perform other work. They must therefore adjust from the role of a sickness benefit recipient to becoming an active job seeker and may then be entitled to sickness benefit for an additional twelve weeks. Approximately 3,300 people are covered by the scheme annually.
The study uses register information on people who started a period of sickness benefit in 2015–2018 which led to their participation in the scheme. We analyse how the scheme is used, who the participants are, and how they fare afterwards. The participants are younger than sickness benefit recipients in general, they are more likely to be men and immigrants, and they work more often in the private sector. Half are registered with a mental diagnosis as the reason for their sick leave. How early in the sickness benefit period they start participation in the scheme varies greatly, but it is most common after about four months.
A breakdown into different types of trajectories shows that the most common is to get a new job within twelve months after starting on sickness benefit, and the second most common is to do so one to two and a half years after. Both these groups achieve a largely stable job attachment. Others are job seekers for a longer period, but even among these, many eventually find a new job. Approximately one in ten is after 1-2 years assessed to have reduced work capacity, and a similar number will be so later.
After five years, two out of three participants have new jobs. Most are no longer registered with Nav, but 9 percent are back on sickness benefit and 3 percent are partially unemployed. The proportion of participants who find new work quickly is higher among women, young people, non-immigrants, and people with mental health diagnoses, while a higher proportion of immigrants become long-term job seekers or emigrate.
Bakgrunn
Det høye sykefraværet de siste årene og den omfattende samfunnsdebatten i etterkant, viser at det er behov for mer kunnskap om virkemidler for å redusere sykefraværet. Det er særlig langtidssykefraværet og overgangen til mer langvarige helserelaterte ytelser som gir grunn til bekymring. I denne artikkelen analyseres en viktig, men lite brukt ordning rettet mot langtidssykmeldte, kalt «friskmelding til arbeidsformidling».
Arbeidsuførhet versus yrkesuførhet
Arbeidsuførhet er (i tillegg til opptjeningskravene) det sentrale kriteriet for å ha rett til sykepenger: «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade» (folketrygdloven § 8-4). Personer som av helsemessige grunner ikke er i stand til å utføre arbeidet sitt, men som ellers er arbeidsføre, har rett til sykepenger bare i en begrenset periode. Dersom de avslutter arbeidsforholdet og friskmeldes til arbeidsformidling, vil de kunne få sykepenger i ytterligere 12 uker (§ 8-5; se faktaboks om regelverk).
I rundskriv til folketrygdloven[1] Alle referanser til rundskriv i denne artikkelen er basert på den tidligere versjonen av rundskrivet, som 18. desember 2025 ble erstattet med nye og mer omfattende rundskrivsbestemmelser. forklares dette med et skille mellom arbeidsuførhet og yrkesuførhet, som defineres slik: Det foreligger yrkesuførhet dersom brukeren er ute av stand til å utføre arbeidsoppgavene i arbeidsforholdet han er sykmeldt fra, men kan utføre annet arbeid (rundskriv til § 8-4). Ved kortere sykefravær vil det sjelden bli vurdert om den sykmeldte er i stand til å ta annet arbeid, men hvis fraværet varer lenger enn om lag 8–12 uker[2] I rundskriv til § 8-4 presiseres det: «Ved vurderingen av for hvor langt tidsrom yrkesuførhet kan gi rett til sykepenger, må det tas hensyn til diagnosen, behandlingsmuligheter, arbeidets art og muligheter for arbeidsrettede tiltak. Anslaget om to-tre måneder må derfor ikke tas for bokstavelig. Nav bør i hvert enkelt tilfelle foreta en skjønnsmessig vurdering.» skal det vurderes. Dersom Nav kommer til at en person er yrkesufør, er det (minst) to mulige utfall: a) Personen velger å avslutte arbeidsforholdet, registrerer seg som arbeidssøker og blir friskmeldt til arbeidsformidling, eller b) Nav stanser sykepengene. Den sykmeldte må gis noe tid til denne prosessen, slik at tanken på å avslutte arbeidsforholdet og søke nytt arbeid får tid til å modne.
Om friskmelding til arbeidsformidling
Ordningen med friskmelding til arbeidsformidling er rettet mot sykmeldte som er yrkesuføre, slik det er definert over. Den er ment å støtte omstilling fra rollen som sykmeldt til å søke nytt arbeid, og dermed fremme aktivitet og hindre passivitet. Ordningen kan i noen grad oppfattes som et botemiddel mot medikalisering, selv om regelverket for friskmelding til arbeidsformidling ikke sier noe om dette. Med medikalisering menes en tendens til at ikke-medisinske problemer forstås og håndteres innenfor en medisinsk ramme i velferdssystemet. Dette kan bidra til at arbeidsdeltakelse utsettes eller oppfattes som uforenlig med helsetilstanden. Det å motvirke medikalisering kan være særlig viktig i og med at sykepengeordningen inneholder få økonomiske insentiver som kan dempe mulig overforbruk (Grasdal, 2016).
Personer som friskmeldes til arbeidsformidling er i en overgangsfase: De er på samme tid både sykepengemottakere og arbeidssøkere som forventes å aktivt søke nytt arbeid. Ordningen forutsetter at mulighetene for tilrettelegging og omplassering på arbeidsplassen først er utprøvd, og at den sykmeldte deretter avslutter arbeidsforholdet og registrerer seg som arbeidssøker. Vedkommende kan da få forlenget rett til sykepenger i inntil tolv uker uten behov for sykmelding. Ordningen kan innvilges i oppsigelsesperioden dersom den sykmeldte fritas for arbeidsplikten. I tillegg må Nav gjennomføre en behovsvurdering (Nav-loven § 14a), det vil si vurdere i hvilken grad personen har behov for oppfølging fra Nav for å finne ny jobb.
Perioden på tolv uker avkortes dersom personen begynner i heltidsjobb eller når ordinær makstid på sykepenger (52 uker). Ved overgang til deltidsjobb, kan han eller hun fortsette med graderte sykepenger inntil tolvukersperioden er brukt opp, eller ordinær makstid nås.
Regelverket for friskmelding til arbeidsformidling
Friskmelding til arbeidsformidling er hjemlet i folketrygdloven § 8-5: «Til et medlem som av helsemessige grunner ikke er i stand til å utføre det arbeidet vedkommende hadde på sykmeldingstidspunktet, men som ellers er arbeidsfør, kan det ytes sykepenger i en tidsbegrenset periode på opptil 12 uker. (…) Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet har meldt seg som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten, og at et eventuelt arbeidsforhold har opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.» Ordningen er ikke begrenset til arbeidstakere.
Rundskrivet til § 8-5 presiserer at formålet med bestemmelsen er, så tidlig som mulig, å bringe den sykmeldte over i en aktiv rolle som arbeidssøkende. Formålet er også å motvirke at en sykmeldt lider et umiddelbart inntektstap fordi sykepengene stanses når man ikke lenger kan godta yrkesuførhet. Initiativet til friskmelding til arbeidsformidling kan komme fra behandlende lege eller som en del av Navs sykefraværsoppfølging. Veilederen ved Nav-kontoret oppfordres til å ta opp saken med behandlende lege og eventuelt Navs rådgivende overlege.
Begrenset bruk av ordningen
De senere år har omkring 3 300 personer årlig blitt friskmeldt til arbeidsformidling (figur 1). Ordningen er altså relativt lite brukt. Antall deltakere på ordningen gikk betydelig ned fra 2019 til 2021, særlig på grunn av koronapandemien, for deretter å øke noe igjen. Det finnes ingen tall på hvor mange som kunne vært aktuelle for ordningen, men i Navs internstatistikk måles deltakelsen som en prosentandel av antall sykefravær som passerer 17 ukers varighet. I 2024 varierte denne andelen fra 1,1 prosent i Nordland til 3,1 prosent i Vestfold og Telemark. Dette indikerer at det er betydelige fylkesvise variasjoner i hvor mye ordningen benyttes.
Den til dels synkende trenden i antall personer som friskmeldes til arbeidsformidling, står i kontrast til at et samlet sysselsettingsutvalg anbefalte å øke bruken av ordningen (NOU, 2021: 2, s. 224; se også NOU, 2019: 7). Utvalget foreslo at det ikke skulle være nødvendig å avslutte arbeidsforholdet for å bli friskmeldt til arbeidsformidling, men at det skulle holde å søke permisjon. I en omfattende gjennomgang av Navs oppfølging av langtidssykmeldte og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP), konkluderte også Sintef med at ordningen bør brukes i større grad. De påpekte imidlertid at legene først må bli tryggere på at personer som friskmeldes til arbeidsformidling får hjelp av Nav til å finne en annen jobb (Mandal et al., 2015, s. 322-323).
Figur 1. Årlig antall sykepengemottakere som friskmeldes til arbeidsformidling. Med lineær trendlinje
Kilde: Nav
En kartlegging av ordningen på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og basert på intervjuer med Nav-veiledere, leger og personer som har blitt friskmeldt til arbeidsformidling, viser at det er flere faktorer som begrenser bruken av den (Oxford Research, 2023). Blant disse kan nevnes:
Kravet til generell arbeidsuførhet ved lengre sykefravær håndheves i varierende grad. Det er relativt lite kunnskap om ordningen blant Nav-veiledere, og yrkesuførhet blir sjelden vurdert.
Det gis mangelfull informasjon om ordningen både til de sykmeldte og til sykmeldere, herunder om mulighetene for videre oppfølging etter friskmelding til arbeidsformidling.
Kravet om først å avslutte arbeidsforholdet er en barriere for mange, men rapporten konkluderer med at det er mye som taler imot å åpne for å søke permisjon. Blant annet vil det svekke insentivene til å søke annet arbeid, og forlenge den uavklarte situasjonen for arbeidsgiver.
Vedtak om friskmelding til arbeidsformidling og utbetaling av sykepenger til deltakere på ordningen har bare kunnet registreres i det gamle saksbehandlingssystemet Infotrygd, mens kompetansen på dette har vært synkende etter hvert som et nytt saksbehandlingsverktøy for sykepenger i økende grad blir tatt i bruk. Fra 2024 kan imidlertid vedtak om ordningen registreres i et annet system, men utbetaling av sykepenger til deltakerne kan fortsatt bare gjøres i Infotrygd.
Ordningen er også nevnt i den nye IA-avtalen i forbindelse med igangsetting av et lovarbeid med formål om å gjøre Navs sykefraværsoppfølging mer behovsrettet: «… herunder vurdere behov for justeringer i ordningen friskmelding til arbeidsformidling».[3]https://www.regjeringen.no/contentassets/5d5649b228304e988a6e25a525b598fd/signert-ia-avtale-2025-2028.pdf
Tidligere funn
En analyse viste at friskmelding til arbeidsformidling benyttes mest i aldersgruppen under 30 år, i manuelle yrker uten store krav til utdanning, og blant sykmeldte med psykiske diagnoser (Nossen og Sørbø, 2015). Det var betydelige fylkesvise forskjeller i bruken av ordningen. Det var også stor variasjon i tidspunktet for inntreden i ordningen, men i gjennomsnitt ble den benyttet fra deltakerne hadde mottatt sykepenger i fem måneder. Ett år etter utløpet av tolvukersperioden var et flertall kommet i heltids- eller deltidsjobb. Dette var imidlertid en enkel analyse med et relativt kort tidsperspektiv.
Når vi ser bort fra nevnte analyse og kartleggingen fra Oxford Research, kjenner vi ikke til noe forskning på ordningen. Det kan henge sammen med at det ikke fattes egne vedtak om yrkesuførhet. Man har derfor ingen naturlig sammenligningsgruppe med personer som Nav vurderer som yrkesuføre, men som ikke velger å avslutte arbeidsforholdet og som dermed ikke kan delta i ordningen. Det er heller ingen rutine for å registrere at Nav skal vurdere om en sykmeldt person er yrkesufør.
Formålet med denne artikkelen er å bidra til økt kunnskap om friskmelding til arbeidsformidling, herunder både om hvordan ordningen brukes, hvem deltakerne er, og hvordan det går med dem i etterkant.
Problemstillinger
I første del av analysen ser vi nærmere på hvordan gruppen med personer som blir friskmeldt til arbeidsformidling er sammensatt etter noen sentrale personkjennetegn, samt når i sykepengeperioden de starter på ordningen og hvor lenge de er på ordningen. Dernest undersøker vi hvordan det går i etterkant med deltakerne og hvor langvarige forløp de har på veien til en forhåpentligvis ny og stabil arbeidstilknytning. De viktigste problemstillingene er:
Hvor mange finner raskt en ny jobb og oppnår en stabil arbeidstilknytning over tid?
Hvor vanlig er det å bli stående mer langvarig utenfor arbeidslivet?
Hvilken sammenheng er det mellom sentrale personkjennetegn og utfallene i etterkant? Er det for eksempel vanligere å bli stående lenge utenfor arbeidslivet blant deltakere med psykiske diagnoser, sammenlignet med andre diagnosegrupper?
Er det forskjeller i utfall mellom personer som friskmeldes til arbeidsformidling tidlig og sent i sykepengeperioden?
For at det skal bli lettere å vurdere om andelen som kommer i jobb er høy eller lav, er det ønskelig å ha en annen gruppe å sammenligne med. Det er imidlertid vanskelig å finne en relevant sammenligningsgruppe, siden de fleste sykepengemottakere kan gå tilbake til sin gamle jobb, mens de som friskmeldes til arbeidsformidling må søke ny jobb og kanskje bytte yrke. Det er heller ikke uproblematisk å sammenligne med andre grupper av arbeidssøkere. I stedet for å definere en sammenligningsgruppe i registerdataene og ta den direkte inn i analysen, vil vi benytte to studier fra Finland som sammenligningsgrunnlag (Perhoniemi et al., 2023a; 2023b). Begge disse benytter samme analysemetode som i vår analyse, og tar utgangspunkt i populasjoner som har en viss likhet med den som er behandlet her.
Data og metode
Vi tar utgangspunkt i alle personer som startet en sykepengeperiode i 2015–2018 og som ble friskmeldt til arbeidsformidling.[4] Hvert sykepengetilfelle i analysen starter ved første arbeidsuførhetsdato og inkluderer dermed arbeidsgiverperioden. Datagrunnlaget inneholder ikke opplysninger om sykmeldings-/sykepengegrad før friskmelding til arbeidsformidling, men ordningen er imidlertid neppe aktuell ved gradert sykmelding (Oxford Research, 2023: 54). For 2020 og senere år er færre opplysninger om ordningen tilgjengelig på grunn av gradvis innføring av nytt saksbehandlingssystem for sykepenger. Et hundretalls personer som mottok uføretrygd før de startet på sykepenger utelates. Personene følges månedlig gjennom Navs registre i til sammen fem år (60 måneder) fra de begynte å motta sykepenger. Observasjonsperioden starter dermed før de ble friskmeldt til arbeidsformidling. Opplysningene kobles sammen med månedlige opplysninger om:
Arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne, herunder mottak av AAP
Aktive arbeidsforhold fra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret)
Mottak av uføretrygd
Metoden som benyttes er sekvensanalyse, som er en deskriptiv og eksplorerende metode for å avdekke mønstre i kjedete data. Vi følger deltakerne på ordningen over tid i Navs registre med sikte på å avdekke og beskrive generelle mønstre i bevegelsene deres mellom arbeid og ulike Nav-ytelser/-statuser. Sekvensanalyse har tidligere blitt benyttet i analyser av hvordan det går i ettertid med deltakere på arbeidsmarkedstiltak (se for eksempel Nossen, 2024), og i de nevnte studiene fra Finland av langtidssykmeldte og arbeidsledige som blir sykmeldt (Perhoniemi et al., 2023a; 2023b).
Inndeling i gjensidig utelukkende tilstander
Data inndeles i månedlige, gjensidig utelukkende tilstander. I første del av analysen benytter vi en detaljert inndeling i ti tilstander, for derved å få fram mest mulig informasjon om hvilke tilstander deltakerne «er innom» og hvor lenge de er i disse tilstandene. Deretter benyttes en mer aggregert inndeling som gjør det lettere å identifisere typiske forløp.
Dersom en person er registrert i datagrunnlaget i to ulike tilstander samme måned, benyttes den først forekommende tilstanden etter følgende rangering:
Uføretrygd (hel eller gradert, inkl. deltakelse på tiltak)
Friskmeldt til arbeidsformidling
Sykepenger
-
(Tilstander som allerede er gjensidig utelukkende)
Helt ledig
Delvis ledig
Annen arbeidssøker (inkl. deltakere på tiltak)
Nedsatt arbeidsevne uten AAP (inkl. deltakere på tiltak)
AAP (inkl. deltakere på tiltak)
Jobb uten Nav-registrering
Annet
Ved rangeringen av tilstander gis uføretrygd høyest prioritet fordi den i praksis i stor grad er en absorberende tilstand. Friskmeldt til arbeidsformidling prioriteres foran sykepenger, mens sykepenger går foran de fem andre «Nav-tilstandene» som allerede er gjensidig utelukkende i grunnlagsdataene. Disse prioriteres foran opplysninger om jobb på grunn av antatt bedre datakvalitet, da opplysningene om aktive arbeidsforhold er uvaskede data fra Aa-registeret.
«Annet» er en restkategori når en person ikke fanges opp i noen av de andre tilstandene, og er dermed en heterogen kategori. Den kan omfatte personer som er i arbeid som selvstendig næringsdrivende, eller med et arbeidsforhold som ikke har blitt registrert i Aa-registeret eller som registreres for sent. Den kan også omfatte personer som holder på med utdanning, og noen kan motta Nav-ytelser som sosialhjelp, kvalifiseringsstønad eller overgangsstønad uten å være registrert som arbeidssøker eller med nedsatt arbeidsevne.
I den mer aggregerte inndelingen som benyttes i hoveddelen av analysen, slås «helt ledig» og «annen arbeidssøker» sammen til en ny kategori, «arbeidsledig», mens «delvis ledig» og «jobb uten Nav-registrering» slås sammen til «arbeidstaker». Dette betyr at arbeid her omfatter både heltids- og deltidsansatte, men ikke personer som er i jobb gjennom et arbeidsmarkedstiltak (for eksempel lønnstilskudd). Dessuten slås «nedsatt arbeidsevne uten AAP», «AAP» og «uføretrygd» sammen til «nedsatt arbeidsevne». Vi får da denne inndelingen i tilstander:
Sykepenger
Friskmeldt til arbeidsformidling
Arbeidsledig (inkl. deltakelse på tiltak)
Arbeidstaker (inkl. delvis ledige)
Nedsatt arbeidsevne (inkl. deltakelse på tiltak)
Annet
Merk at rangeringen av de detaljerte tilstandene ligger til grunn også her. Den viste rekkefølgen er derfor kun ment som en visuell hjelp til tolkning av figurene.
Identifisere typiske forløp
I sekvensanalysen identifiseres typiske forløp blant personer som friskmeldes til arbeidsformidling. Disse vil for eksempel kunne handle om i hvilken grad og hvor raskt deltakerne kommer i ny jobb, og om de oppnår en stabil arbeidstilknytning. Men de vil også belyse hvilke andre tilstander deltakerne befinner seg i på veien dit, eller på vei mot mer langvarig utenforskap.
Vi følger hver person i fem år (60 måneder) fra måneden de startet på sykepenger. Siden vi benytter alle startårene fra 2015 til 2018, varierer observasjonsperioden fra 2015–2020 til 2018–2023. I sekvensanalysen identifiseres et antall klynger som består av personer med forløp som ligner hverandre (se faktaboks). Vi undersøker (basert på klyngetilhørighet) hvor stor andel av deltakerne som har hver type forløp, og hvordan dette varierer med ulike personkjennetegn. Følgende kjennetegn inkluderes, målt i startmåneden for sykepenger: Kjønn, alder, næring, yrke, innvandringsbakgrunn og diagnose.
Innvandrere grupperes etter landbakgrunn slik:
Landgruppe 1: Norden utenom Norge, EU/EFTA unntatt nye EU-land etter 2004, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand
Landgruppe 2: Nye EU-land etter 2004
Landgruppe 3: Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, og Oseania utenom Australia og New Zealand
I tillegg undersøker vi hvordan type forløp varierer med når i sykepengeperioden personene ble friskmeldt til arbeidsformidling.
Sekvensanalysen
Sekvensanalyse har de senere år blitt en viktig metode innen flere av samfunnsfagene (Cornwell, 2015; Abbott, 1995). Med «sekvens» menes en samling dataobservasjoner som er kjedet sammen på en bestemt måte. I samfunnsfaglige analyser vil dette typisk være gjentatte observasjoner over tid for ulike personer, og metoden er velegnet til å analysere slike kjeder av observasjoner helhetlig. Første steg i sekvensanalysen er å konstruere en matrise som angir hvor ulike alle par av sekvenser i utvalget er. Til dette benytter vi standardmetoden «optimal matching» og faktiske overgangsrater mellom tilstander. Deretter foretas en klyngeanalyse hvor sekvenser som er relativt like hverandre grupperes. Metoden fanger primært opp om personene er «like» med hensyn til hvor lenge de er i hver tilstand, men tar også hensyn til i hvilken rekkefølge de beveger seg mellom tilstander. Her benytter vi en standardmetode kalt «hierarkisk Ward-analyse justert med PAM-algoritmen».
Analysen gjøres for flere ulike antall klynger. Hvilket antall klynger som skal benyttes, bestemmes dels ut fra statistiske kvalitetsmål og dels skjønn. En generell anbefaling er at kvalitetsindikatoren ASW («average silhouette width»), som måler hvor godt alle sekvenser passer inn i bare én klynge, skal være større enn 0,25. Vi testet fra tre til ni klynger, hvor kvalitetsindikatoren var best for løsningen med tre klynger (ASW = 0,45). Denne ga imidlertid lite informasjon, kun en grov inndeling basert på om personen var flest måneder i tilstanden «arbeidstaker», «nedsatt arbeidsevne» eller «annet». Vi valgte derfor i stedet en løsning med seks klynger, som også hadde akseptabel kvalitet (ASW = 0,27) og som ga mer interessant informasjon om forløpene. Klyngene ble deretter gitt navn ut fra hvilke forløp som er vanligst innen hver klynge (jf. figur 6 og informasjon om individuelle forløp, ikke vist). Det er disse betegnelsene vi bruker når vi beskriver og tolker klyngene.
Noen av deltakerne i analysen kan ha blitt påvirket av de spesielle forholdene på arbeidsmarkedet under koronapandemien. Det er viktig å vurdere om og på hvilken måte dette påvirker resultatene.
Hvordan og av hvem benyttes ordningen?
Vanligere blant menn, unge, innvandrere og i privat sektor
Vi ser først på hvordan personer som friskmeldes til arbeidsformidling fordeler seg prosentvis på ulike kjennetegn, og sammenligner med tilsvarende fordeling for sykepengemottakere generelt (statistikk over alle sykepengetilfeller i 2020). Det viser seg at deltakerne på ordningen skiller seg noe ut på flere kjennetegn (tabell V1 i vedlegg). Menn utgjør en større andel av deltakerne på ordningen (49 % mot 38 % av alle sykepengetilfeller), selv om det også her er flest kvinner. Blant deltakerne er en høyere andel under 45 år, og særlig i aldersgruppene under 30 år. Det er også en noe høyere andel innvandrere. Det gjelder først og fremst landgruppe 2 (øst-europeiske EU-land). Videre er det en høyere andel i næringer innen varehandel, overnatting og servering, forretningsmessig tjenesteyting, samt transport og lagring. Dette samsvarer delvis med «manuelle yrker uten store krav til utdanning» (Nossen og Sørbø 2015), hvor arbeidsoppgavene oftere kan medføre fysiske belastninger. Motsatt er det en lavere andel som jobber i næringer innen offentlig sektor (offentlig administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester).
Psykiske diagnoser ligger til grunn for annenhver deltaker
Blant deltakerne er det en sterk overrepresentasjon av psykiske diagnoser som grunnlag for sykmeldingen, sammenlignet med sykepengemottakere generelt, mens det motsatte er tilfelle for alle andre diagnosegrupper (tabell V1 i vedlegg). En mulig tolkning er at mange som friskmeldes til arbeidsformidling har psykiske plager som framkalles eller forverres av visse typer arbeidsoppgaver, for eksempel innen brukerkontakt og kundebehandling. Men plagene kan også ha bakgrunn i belastninger knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet, som konflikter eller mobbing. Den nylige kartleggingen av ordningen viste at friskmelding til arbeidsformidling ofte anvendes i situasjoner med konflikt på arbeidsplassen, det vil si når en konflikt har eskalert til et punkt hvor personen blir syk av å gå på jobb. Ifølge fastlegene er ordningen særlig godt egnet når konflikt på arbeidsplassen gir helsemessige plager og forsøk på tiltak har strandet (Oxford Research, 2023).[5] Når yrkesuførhet (gitt definisjonen i rundskriv) oppstår som følge av konflikt, vil problemet ikke først og fremst være knyttet til yrket, men til forhold på den gitte arbeidsplassen. Det skulle derfor ikke være noe i veien for at man kan ta en annen jobb i samme yrke. I slike tilfeller vil yrkesuførhet være en upresis betegnelse. Men dette er kanskje mest et semantisk problem: Så lenge belastninger knyttet til en konflikt utløser helseplager av en viss alvorlighetsgrad, og forsøk på å løse konflikten ikke lykkes, kan det antas at kriteriene i folketrygdloven § 8-5 vil være oppfylt.
Den vanligste av de psykiske diagnosene ved friskmelding til arbeidsformidling er «depressiv lidelse» med 30 prosent (figur 2). Dette er en diagnose med bestemte diagnosekriterier som skal være oppfylt. Fem «symptomer og plager»-diagnoser, altså det som i utgangspunktet er «lettere» diagnoser uten objektive kriterier, utgjør til sammen nær 60 prosent av de psykiske diagnosene. De vanligste av disse er «psykisk ubalanse situasjonsbetinget» og «psykiske symptomer/plager IKA[6] IKA: Ikke klassifisert annetsteds.». Det virker sannsynlig at disse diagnosene ofte benyttes ved konflikter på arbeidsplassen.
Figur 2. De vanligste psykiske diagnosene for personer som startet en sykepengeperiode i 2015–2018 og ble friskmeldt til arbeidsformidling. Prosentandel av psykiske diagnoser i alt (N=6 600)
Kilde: Nav
Stor variasjon i hvor tidlig personer friskmeldes til arbeidsformidling
Vi har som nevnt undersøkt når i sykepengeperioden det er vanligst å friskmeldes til arbeidsformidling. Her er det stor variasjon. Om lag halvparten trer inn i ordningen i løpet av de første 16 ukene med sykepenger (figur 3). For en tredjedel skjer det imidlertid først når de har mottatt sykepenger i mer enn et halvt år. Det dreier seg altså i stor grad om langtidsfravær allerede før de tolv ukene ordningen omfatter. I tillegg kommer eventuelle tidligere perioder med sykefravær, som det her ikke er tatt hensyn til.
Figur 3. Varighet av sykepengeperioden før friskmelding til arbeidsformidling. Prosentfordeling (N=13 170)
Kilde: Nav
Vi finner at 83 prosent av deltakerne avsluttet perioden som friskmeldt til arbeidsformidling uten å nå makstid på sykepenger (figur 4). Av disse var to av tre på ordningen i tolv fulle uker, mens de resterende hadde en kortere periode, sannsynligvis fordi de kom i arbeid på heltid. Utover dette var det 12 prosent som avsluttet ordningen fordi de nådde makstid på sykepenger. Fem prosent fortsatte å motta sykepenger som vanlig sykmeldt etter deltakelse på ordningen, hvorav nær halvparten gikk til makstid. Årsaken til at noen går tilbake til vanlig sykmelding, kan være at helseplagene deres forverres slik at de blir helt arbeidsuføre, eller at et vedtak om friskmelding til arbeidsformidling omgjøres etter klage eller anke.[7] Selv om det er frivillig å avslutte arbeidsforholdet og registrere seg som arbeidssøker, er det mulig å klage på et vedtak om friskmelding til arbeidsformidling (som forutsetter yrkesuførhet), siden dette begrenser den videre retten til sykepenger til inntil tolv uker.
Figur 4. Personer som ble friskmeldt til arbeidsformidling, etter hvordan de avsluttet deltakelsen. Prosentandeler (N=13 170)
Kilde: Nav
Flertallet er i jobb etter tre år og ikke lenger registrert hos Nav
Det er som nevnt stor variasjon i hvor lenge deltakerne mottar sykepenger. Av alle som startet på sykepenger i 2015–2018 og ble friskmeldt til arbeidsformidling, mottok 18 prosent fortsatt sykepenger etter tolv måneder og 7 prosent etter 13 måneder (figur 5 og tabell 1).[8] På grunn av uttak av ferie og permisjon underveis i sykepengeperioden, er det mulig å ha en sykepengeperiode på mer enn tolv måneder. Dessuten kan noen ha rukket å starte en ny sykepengeperiode dersom de ikke gikk til makstid på ytelsen, eller etter å ha fått tilbake retten til sykepenger etter seks måneder i arbeid uten Nav-ytelser. De aller fleste fortsetter deretter enten som arbeidssøker uten sykepenger, eller begynner i ny jobb og er ikke lenger registrert i noen av Nav-tilstandene. Etter tolv måneder utgjør arbeidssøkerne 42 prosent, mens 32 prosent er i jobb (ekskl. delvis ledige). De fleste av arbeidssøkerne er helt ledige, men det er også en del delvis ledige og «andre» arbeidssøkere (i hovedsak tiltaksdeltakere). Andelen delvis ledige øker noe over tid.
Etter to år har andelen som er i jobb og ikke lenger registrert hos Nav økt til 48 prosent, og etter tre år 53 prosent. Deretter er den stabil på dette nivået. Andelen arbeidssøkere synker videre gjennom hele perioden. Etter fem år er 54 prosent i jobb og 9 prosent arbeidssøkere. På dette tidspunkt er en tredjedel av arbeidssøkerne delvis ledige, og dermed også delvis i jobb, og de fleste av de 9 prosent som mottar sykepenger har sannsynligvis også et arbeidsforhold. Til sammen har dermed nær 66 prosent på dette tidspunkt kommet i ny jobb.
Figur 5. Personer som startet på sykepenger i 2015–2018 og ble friskmeldt til arbeidsformidling, fordelt på 10 gjensidig utelukkende tilstander månedlig over fem år. Andel av totalen (N=13 170)
Kilde: Nav
12 måneder |
24 måneder |
36 måneder |
48 måneder |
60 måneder |
|
|---|---|---|---|---|---|
Sykepenger |
8,3 |
7,2 |
9,1 |
8,5 |
8,9 |
Friskmeldt til arbeidsformidling |
9,9 |
0,0 |
0,0 |
0,0 |
0,0 |
Helt ledig |
24,6 |
16,0 |
8,8 |
6,1 |
5,2 |
Delvis ledig |
9,8 |
8,0 |
5,3 |
4,0 |
3,3 |
Annen arbeidssøker |
7,2 |
4,6 |
2,8 |
1,4 |
1,0 |
Jobb uten Nav-registrering |
31,9 |
48,2 |
52,8 |
54,4 |
53,9 |
Nedsatt arbeidsevne uten AAP |
1,6 |
2,5 |
2,8 |
2,5 |
2,2 |
AAP |
1,0 |
5,8 |
8,3 |
10,8 |
11,7 |
Uføretrygd |
0,0 |
0,2 |
0,7 |
1,6 |
3,2 |
Annet |
5,7 |
7,5 |
9,4 |
10,7 |
10,7 |
I alt |
100,0 |
100,0 |
100,0 |
100,0 |
100,0 |
Kilde: Nav
En mindre andel blir etter hvert vurdert til å ha nedsatt arbeidsevne. Denne andelen øker imidlertid gjennom perioden og er på 17 prosent etter fem år. De fleste av disse personene mottar AAP, mens få begynner å motta uføretrygd i løpet av oppfølgingsperioden. Ved alle tidspunkter i perioden er det også 7–9 prosent som mottar sykepenger. Andelen med status «annet», som vi altså ikke finner igjen i noen av de definerte tilstandene, øker noe over tid og utgjør 11 prosent etter fem år. Noe av dette kan forklares med utvandring eller død: Ved utgangen av 2023 var drøyt 4 prosent ikke lenger bosatt, hvorav de fleste var utvandret.
Sammenligning av andelen som kommer i ny jobb med funn fra tidligere analyser
Andelen av deltakergruppen som kommer i ny jobb kan som nevnt sammenlignes med funnene i to tidligere analyser fra Finland. Begge disse benytter sekvensanalyse og tar utgangspunkt i populasjoner som har likheter med vår, men også ulikheter:
Personer som startet en sykepengeperiode på mer enn 30 dager med 100 % sykmeldingsgrad, ble fulgt i tre år fra de 30 dagene var passert. De fleste var arbeidstakere, mens 22 prosent var arbeidsledige eller selvstendig næringsdrivende. Mange kom raskt i jobb: Av det totale utvalget var 59 prosent etter tolv måneder i heltids- eller deltidsjobb uten å være sykmeldt, og andelen lå stabilt på dette nivået de neste to årene (Perhoniemi, 2023a). De resterende var arbeidsledige, på rehabilitering eller midlertidig eller varig uføretrygdet. I vår analyse finner vi at 42 prosent er i heltids- eller deltidsjobb tolv måneder etter start på sykepenger, men andelen øker til 58 prosent etter tre år. Andelen vi finner i jobb er altså til å begynne med betydelig lavere enn i den finske studien, noe som er naturlig siden det er mye lettere å gå tilbake til et eksisterende arbeidsforhold enn å finne et nytt. Men etter tre år er andelene omtrent identiske.
Arbeidsledige som mottar dagpenger, men deretter går over på sykepenger med 100 % sykmeldingsgrad som følge av at redusert arbeidsevne hindrer dem i aktivt å søke jobb. Av disse var 38 prosent i heltids- eller deltidsjobb på et eller annet tidspunkt de neste tre år. Andelen i en enkelt måned var høyest den siste måneden med 19 prosent (Perhoniemi, 2023b). Andelen som kommer i ny jobb i vår analyse er dermed langt høyere enn i denne finske studien. Selv om denne studien i likhet med vår benyttet en analysepopulasjon som var både sykepengemottakere og arbeidssøkere, kan forskjellen skyldes at deltakerne i den finske studien, i motsetning til vår, var generelt arbeidsuføre.
Begge de finske studiene kan sies å gi støtte til at andelen som kommer i ny jobb blant personer som friskmeldes til arbeidsformidling er relativt høy. Vi må imidlertid ta forbehold om at det er andre forskjeller mellom studiene både når det gjelder utvalg og metode, slik at sammenligningen kun kan gi en indikasjon.
Andelen i jobb ble påvirket av koronapandemien
Andelen som er i jobb ved tolvmåneders intervaller og ikke lenger registrert hos Nav (jf. tabell 1), ser ut til å være påvirket av de omfattende permitteringene som fant sted i 2020, det første året av koronapandemien. På tolvmåneders-tidspunktet var ingen av de fire kohortene berørt av dette, men alle ble påvirket ved de senere målepunktene. Blant dem som startet på sykepenger i 2018 var det en mindre økning i andelen i jobb fra tolv til 24 måneder enn blant dem som startet de andre årene (ikke vist). Forskjellen er på 6–8 prosentpoeng. På samme måte økte andelen i jobb mindre fra 24 til 36 måneder blant dem som startet på sykepenger i 2017, enn blant dem som startet de andre årene. Det var også mindre økning fra 36 til 48 måneder blant dem som startet i 2016 enn de andre årene, og en mindre økning fra 48 til 60 måneder blant dem som startet i 2015.
Det ser dermed ut til at andelen som kommer i jobb og ikke lenger er registrert hos Nav, i denne analysen vil være noe undervurdert sammenlignet med et «normalår» som ikke var påvirket av slike uvanlige rystelser i arbeidsmarkedet. Men selv om alle kohortene i analysen har blitt påvirket av pandemien, har det altså vært i ulike deler av observasjonsperioden. Vi må dessuten regne med at også vanlige konjunktursvingninger vil kunne påvirke andelen i jobb både positivt og negativt.
Seks typiske forløp
I denne delen beskrives de seks typene forløp som ble identifisert i sekvensanalysen (figur 6). Her benyttes den mer aggregerte inndelingen i seks tilstander. Kategoriene «helt ledig» og «annen arbeidssøker» er dermed slått sammen til «arbeidsledig», mens «jobb uten Nav-registrering» og «delvis ledig» er slått sammen til «arbeidstaker», og «nedsatt arbeidsevne uten AAP», «AAP» og «uføretrygd» er slått sammen til «nedsatt arbeidsevne».
Nær fire av ti kommer raskt i ny jobb
I to av klyngene kommer de aller fleste personene i ny jobb (heltid eller deltid). Raskt til ny jobb (38 % av deltakerne) fanger opp dem som kommer i jobb etter en kort periode som arbeidssøker. De har enten funnet ny jobb mens de var friskmeldt til arbeidsformidling og mottok sykepenger, eller kort tid etter det. I denne gruppen er nesten ni av ti i jobb etter 15 måneder, og denne andelen er høy helt til utgangen av observasjonsperioden. Det er dessuten en del som mottar sykepenger sent i observasjonsperioden, og de fleste av disse vil også være i jobb. En naturlig tolkning er derfor at de aller fleste i denne klyngen oppnår en stabil tilknytning til arbeidslivet gjennom sin nye jobb.[9] Det vil ikke være riktig å si at de oppnår en «stabil jobb», siden datagrunnlaget bare viser om en person er i et aktivt arbeidsforhold eller ikke. Det skilles ikke mellom å fortsette i samme (nye) jobb eller skifte jobb igjen.
Vanlig å komme i ny jobb også senere i observasjonsperioden
Lengre tid til ny jobb (24 %) omfatter personer som mottar sykepenger noe lengre, og bruker lengre tid som arbeidssøkere. Men også her er det store flertallet kommet i jobb innen to år, og etter fem år er 84 prosent i jobb. I tillegg mottar en betydelig andel sykepenger, og de fleste av disse har sannsynligvis et arbeidsforhold.
Figur 6. Personer som startet på sykepenger i 2015–2018 og ble friskmeldt til arbeidsformidling, fordelt på 6 gjensidig utelukkende tilstander og 6 klynger månedlig over fem år. Prosentandeler av totalen (deloverskriftene) og andel av hver klynge (venstre akse) (N=13 170)
Kilde: Nav
Også Langvarig arbeidsledig (10 %) omfatter personer som kommer i jobb, men mange veksler mellom relativt kortvarige arbeidsforhold og perioder som arbeidssøker. Først etter fire år er nærmere halvparten i jobb, men andelen ville sannsynligvis fortsatt å øke om ikke observasjonsperioden hadde tatt slutt.
Nær én av ti viser seg likevel å ha nedsatt arbeidsevne …
To klynger omfatter personer som etter en tid vurderes av Nav til å ha nedsatt arbeidsevne – altså tilnærmet det samme som arbeidsuførhet, hvis vi ser bort fra at sistnevnte begrep i lovverket er knyttet til sykdom som årsak. Likevel arbeidsufør (9 %) omfatter mange som mottar sykepenger relativt lenge, og en del har blitt vurdert til å ha nedsatt arbeidsevne allerede det første året. Etter tolv måneder øker denne andelen kraftig, sannsynligvis som følge av at mange mister retten til sykepenger etter å ha nådd makstid på ytelsen. Etter tre år er mer enn ni av ti registrert med nedsatt arbeidsevne, men noen kommer i jobb mot slutten av observasjonsperioden.
… og like mange blir senere vurdert til å ha nedsatt arbeidsevne
Økende helseproblem (10 %): Her er nær fire av ti tilbake på sykepenger etter to og et halvt år, som kan tyde på at de opplever en økende grad av helseproblemer. Etter fem år er tre av fire registrert med nedsatt arbeidsevne, og de fleste mottar AAP (ikke vist).
Ukjent forløp (8 %): I denne klyngen kommer relativt få i ny jobb, og etter tre år har de aller fleste status «annet». Noen kommer i jobb mot slutten av perioden, og flere er sannsynligvis i aktivitet, for eksempel som selvstendig næringsdrivende eller frilansere, eller tar utdanning. Grunnlagsdataene viser også at mer enn hver fjerde i denne klyngen (27 prosent) har utvandret per utgangen av 2023, mens 3 prosent er døde.
Hvordan varierer type forløp med individkjennetegn?
Flere tidlig i jobb blant kvinner, unge, norskfødte og personer med psykiske diagnoser
Hva slags type forløp personer som friskmeldes til arbeidsformidling følger, varierer til en viss grad med individkjennetegn (tabell V2 i vedlegg). Andelen med forløp av typen Raskt til ny jobb (i alt 38 %) er høyere blant kvinner enn menn (42 % mot 34 %). Andelen med slike forløp synker med økende alder og er høyest blant unge under 30 år (41–45 %). Den er også høyere blant norskfødte (42 %) og personer med psykiske diagnoser eller allmenne/uspesifiserte diagnoser (42–44 %). Den høye andelen for personer med psykiske diagnoser henger muligens sammen med at flere kvinner og flere unge har slike diagnoser.
Yrkesgruppene som har den høyeste andelen med denne typen forløp er akademiske yrker, administrative ledere og politikere, samt «yrker med kortere høyskole- og universitetsutdanning og teknikere» (45–49 %). Næringene med høyest andel er omsetning og drift av fast eiendom, informasjon og kommunikasjon, finansiering og forsikring, samt helse- og sosialtjenester (45–48 %).
Flere innvandrere blir langvarige arbeidssøkere eller har ukjent forløp
Forløp av typen Lengre tid til ny jobb (i alt 24 %) viser betydelig mindre variasjon etter kjennetegn, mens Langvarig arbeidsledig (i alt 10 %) er vanligere blant menn og øker med alderen. Denne andelen er høyest blant innvandrere fra landgruppe 3 og 2 (17–18 %) (se definisjon av landgrupper i Data og metode). Andelen er også høy innen yrker uten krav til utdanning (15 %).
Andelen med forløp av typen Likevel arbeidsufør (i alt 9 %) varierer mindre, men er høyere i yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske (14 %), for personer under 25 år (12 %) og over 55 år (11 %), og for innvandrere fra landgruppe 3 (11 %). Også når det gjelder Økende helseproblem (i alt 10 %) er det relativt lite variasjon etter kjennetegn, men andelen med denne typen forløp øker med alderen.
Det er noe mer variasjon i Ukjent forløp (i alt 8 %). Blant annet er andelen høyere blant menn (11 %) og personer over 55 år (16 %). En del av disse kan ha begynt å motta alderspensjon. Andelen er høyest blant innvandrere i landgruppe 2 og 1 (20–21 %), noe som kan forklares med at flertallet av disse er registrert som utvandret (ikke vist). Andelen er også høy blant personer med diagnoser relatert til hjerte-/karsystemet (16 %), som kan henge sammen med at disse ofte er eldre.
De som innlemmes i ordningen tidlig kommer først i ny jobb
Vi finner også at de som blir friskmeldt til arbeidsformidling tidlig i sykepengeperioden langt oftere har forløp av typen Raskt til ny jobb enn dem som starter sent i sykepengeperioden. Andelen med slike forløp varierer fra 50 prosent blant dem som starter etter 0–8 uker på sykepenger til 16 prosent blant dem som starter etter 41–52 uker. Det innebærer at de som blir friskmeldt til arbeidsformidling både mottar sykepenger lengre, og har en lengre periode som arbeidsledig etter det. Likevel får de fleste som innlemmes i ordningen sent i sykepengeperioden også ny jobb etter hvert. Det ser vi ved at andelen med forløp av typen Lengre tid til ny jobb er 17 prosent for dem som innlemmes i ordningen etter 0–8 uker på sykepenger, mot 43 prosent for dem som starter etter 41–52 uker. Summen av disse to typene forløp er dermed 57 prosent blant dem som innlemmes tidlig i ordningen, mot 49 prosent for dem som innlemmes sent. Forskjellen i hvor mange som kommer i ny jobb er dermed ikke spesielt stor.
Diskusjon
Som nevnt inneholder den norske sykepengeordningen i liten grad økonomiske insentiver som kan motvirke overforbruk. Det er derfor viktig at det finnes andre virkemidler som kan bidra til å hindre medikalisering, i betydningen unødvendig langvarig mottak av sykepenger. En gruppe som har stor risiko for unødig lange sykefravær, er de yrkesuføre. Disse er ute av stand til å utføre arbeidet de ble sykmeldt fra, men kan ta annet arbeid. Friskmelding til arbeidsformidling er en ordning rettet mot denne gruppen, med formål å få dem raskere i aktivitet, og blant annet et samlet sysselsettingsutvalg har anbefalt at ordningen bør benyttes mer enn i dag (NOU, 2021: 2).
At ordningen benyttes lite har flere årsaker, og en nylig gjennomført kartlegging har skissert flere mulige tiltak for å øke bruken av den (Oxford Research, 2023). Det anbefales blant annet å innføre en mer konsekvent praktisering av kravet til generell arbeidsuførhet ved lengre sykefravær, og å identifisere mulige deltakere i ordningen tidlig. Forskningen kan også ha noe å bidra med i denne sammenheng: Det vil trolig være lettere å anbefale ordningen for flere sykmeldte hvis det kan vises at de fleste som blir friskmeldt til arbeidsformidling oppnår ny jobb og en stabil arbeidstilknytning.
Denne analysen har vist at dette i stor grad er tilfelle. I den gjennomførte sekvensanalysen finner vi at den største gruppen kommer i ny jobb innen tolv måneder etter start på sykepenger, mens den nest største gruppen kommer i jobb etter ett til to og et halvt år. Andre igjen er arbeidssøkere i lengre tid og har mer kortvarige arbeidsforhold, men også blant disse øker andelen i jobb over tid. Ved utgangen av observasjonsperioden på fem år fra start på sykepenger, finner vi at nær to av tre personer som friskmeldes til arbeidsformidling er i ny jobb. De fleste av disse slutter å være registrert hos Nav, men en liten andel er delvis ledige, og en noe større andel mottar igjen sykepenger.
Det har ikke vært mulig å sammenligne andelen som kommer i ny jobb etter friskmelding til arbeidsformidling med tilsvarende tall blant yrkesuføre som ikke deltar i ordningen. En sammenligning med funnene i to finske analyser av populasjoner som har likheter med vår, men også ulikheter, gir likevel en viss indikasjon på at andelen som kommer i jobb i vår populasjon er relativt høy. Det kan tyde på at ordningen lykkes med å bidra til økt aktivitet blant personer i målgruppen, slik at de raskere finner nytt arbeid.
For noen er utfallene mindre positive. At 9 prosent mottar sykepenger igjen etter fem år, av de omkring 66 prosent som da har et aktivt arbeidsforhold, innebærer at 13–14 prosent av disse på dette tidspunktet mottar sykepenger. Dette må sies å være en høy andel, ikke minst siden det kun omfatter sykefravær som varer utover arbeidsgiverperioden på 16 dager (da Nav betaler sykepenger). Det kan derfor være en indikasjon på at en del av deltakerne på ordningen har mer langvarige helseproblemer. Vi finner at bare 3 prosent er registrert med nedsatt arbeidsevne tolv måneder etter start på sykepenger. Men andelen øker over tid, og er på 8 prosent etter to år og 17 prosent etter fem år. De fleste mottar AAP. Sannsynligvis vil en betydelig andel av dem som etter fem år er tilbake på sykepenger også bli registrert med nedsatt arbeidsevne og søke om AAP. Som understreket av flere (Mandal et al., 2015; Oxford Research, 2023), er det viktig at Nav må gjennomføre en behovsvurdering etter Nav-loven § 14a for alle som friskmeldes til arbeidsformidling. Dette kan være avgjørende for å fange opp så tidlig som mulig at en person har mer omfattende helseproblemer, som kan medføre nedsatt arbeidsevne og behov for utvidet oppfølging.
Når det gjelder kjennetegn på deltakerne, finner vi at kvinner, unge, norskfødte og personer med psykiske diagnoser er blant dem som kommer raskest i ny jobb. Av disse er unge og personer med psykiske diagnoser relativt godt representert blant deltakerne i ordningen. Kvinner og norskfødte er derimot noe underrepresentert, når vi sammenligner med sykepengemottakere generelt. Når det gjelder kvinner er dette noe paradoksalt, siden kvinner generelt er overrepresentert på alle de helserelaterte ytelsene, og i større grad enn menn har psykiske diagnoser. Det kan muligens ha å gjøre med hva slags yrke eller næring kvinner oftest jobber i, men det kan være grunn til å vurdere om det også er andre årsaker til at kvinner i mindre grad enn menn, relativt sett, blir friskmeldt til arbeidsformidling. Det bør da kanskje ses spesielt på offentlig sektor, hvor relativt få deltar i ordningen, men hvor en relativt høy andel av deltakerne likevel finner ny jobb raskt.
Et viktig funn er at psykiske diagnoser ligger til grunn for så mye som halvparten av personene som friskmeldes til arbeidsformidling. Det dreier seg ofte om «lettere» psykiske diagnoser, og en relativt høy andel kommer raskt i ny jobb. Det er sannsynlig at mange av disse sykmeldingene bunner i konflikter på arbeidsplassen, siden konflikter ifølge kartleggingen er vanlig ved friskmelding til arbeidsformidling. Ordningen er også ifølge fastlegene særlig godt egnet når en arbeidskonflikt gir helsemessige plager og forsøk på tiltak har strandet (Oxford Research, 2023). Siden sykefravær med psykiske diagnoser typisk er langvarige, og de sykmeldte ofte fortsetter å motta AAP og/eller uføretrygd, kan friskmelding til arbeidsformidling ha et potensiale for å bidra til redusert utenforskap. Men det forutsetter at situasjonen tas tak i tidlig, og at personen gis nødvendig oppfølging for å komme over i ny jobb. Påfyll av kompetanse kan da også være et viktig virkemiddel, jf. erfaringene fra et nylig forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte (Oslo Economics, 2024).
I oppdraget Oxford Research fikk om å kartlegge ordningen, inngikk det også å sammenligne den norske ordningen med lignende ordninger i Sverige, og å vurdere hvilke grep som kan ha overføringsverdi til Norge (Oxford Research, 2023). Den svenske rehabiliteringskedjan ble innført i 2008 og innebærer tett kobling mellom retten til sykepenger og den sykmeldtes arbeidsevne, som vurderes ved faste tidspunkt med gradvis strengere vilkår. Etter 180 dager får den sykmeldte kun sykepenger dersom vedkommende ikke kan utføre noe arbeid som er «normalt forekommende på arbeidsmarkedet». Ordningen er kontroversiell, men det skal være enighet blant partene i Sverige om at den har gitt større likebehandling av de sykmeldte enn før den ble innført. Den norske ordningen er i større grad en separat ordning, og bruk av den forutsetter at både Nav, fastlegen og den sykmeldte selv bidrar, ikke minst ved at den sykmeldte selv må avslutte arbeidsforholdet og registrere seg som arbeidsledig. Dersom det legges vekt på å oppnå større grad av likebehandling, kunne man forsøke å endre ordningen mer i retning av den svenske ordningen. For eksempel kunne det innføres et oppfølgingspunkt med vurdering av, og eventuelt vedtak om yrkesuførhet, der det ikke forutsettes at den sykmeldte først avslutter arbeidsforholdet. I Sverige har det imidlertid blitt innført mange unntak fra hovedregelen, og i praksis er derfor ordningen en annen i dag enn det den var for noen år siden.
Vi finner også at de som blir friskmeldt til arbeidsformidling tidlig i sykepengeperioden kommer raskere i jobb enn dem som innlemmes i ordningen på et senere tidspunkt. Selv om nesten like mange i sistnevnte gruppe etter hvert kommer i ny jobb, vil også en forsinket overgang til ny jobb medføre mindre arbeidsdeltakelse totalt. Det er viktig å understreke at det ikke er kontrollert for kjennetegn, og det kan være systematiske forskjeller mellom deltakere som kommer tidlig og sent inn i ordningen – for eksempel at de som kommer inn tidlig kan ha bedre helse, være mer motivert for å søke ny jobb, eller ha bedre kvalifikasjoner. Det er mulig mange som kommer sent inn på ordningen vegrer seg for å delta fordi de er redd det vil bli vanskelig å finne ny jobb. Det vil likevel neppe bli lettere av å være enda lengre på sykepenger, snarere blir det vanskeligere å returnere til arbeidslivet jo lengre de står utenfor. Generelt vil det derfor være en fordel om rolleendringen fra «sykmeldt» til «arbeidssøker» starter så tidlig som mulig, men det forutsetter selvsagt at helsesituasjonen er under kontroll og dermed at friskmelding er riktig «medisin».
Referanser
Abbott, A. (1995). Sequence analysis: New methods for old ideas. Annual Review of Sociology, 21, 93-113. https://pages.ucsd.edu/~aronatas/project/academic/abbott%20on%20sequence%20analsys.pdf
Cornwell, B. (2015). Social sequence analysis: Methods and applications. Cambridge University Press. https://books.google.no/books?hl=en&lr=&id=71kZCgAAQBAJ&oi=fnd&pg=PR3&ots=gk131MaP_h&sig=3KIa6G4sgWJC7Q_fvSsCzG3cZTs&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false
Grasdal, A. L. (2016). De helserelaterte trygdeytelsene – betydningen av økonomiske insentiver og samspill mellom trygdeordninger. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(2), 102-124. https://www.scup.com/doi/full/10.18261/issn.2464-3076-2016-02-02
Mandal, R., Ofte, H. J., Jensen, C., & Ose, S. O. (2015). Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger (AAP) som ytelse og ordning? (rapport A, 26778). SINTEF. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2498179
Nossen, J.P. (2024). Midlertidig lønnstilskudd: I hvilken grad oppnås en stabil arbeidstilknytning? Arbeid og velferd, 3, 44-66. https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2024/12/Midlertidig-l%C3%B8nnstilskudd-I-hvilken-grad-oppn%C3%A5s-en-stabil-arbeidstilknytning
Nossen, J.P. & Sørbø, J. (2015) «Friskmelding til arbeidsformidling» – en ordning som bør benyttes oftere? Arbeid og velferd, 2, 51-63. https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2015/08/%C2%ABFriskmelding-til-arbeidsformidling%C2%BB-
NOU 2019: 7. (2019). Arbeid og inntektssikring: Tiltak for økt sysselsetting. Arbeids- og sosialdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-7/id2637967/
NOU 2021: 2. (2021). Kompetanse, aktivitet og inntektssikring: Tiltak for økt sysselsetting. Arbeids- og sosialdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-2/id2832582/
Oslo Economics (2024). Kompetansetiltak for sykmeldte. Oppdatert evaluering av forsøket, på oppdrag for Arbeids- og velferdsdirektoratet (OE-rapport nr. 2024-37). https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/forskningsrapporter-og-evalueringer-finansiert-av-nav/fou-programmet-under-ia-avtalen/evaluering-av-kompetansetiltak-for-langtidssykemeldte
Oxford Research (2023). Kartlegging og evaluering av ordningen «Friskmelding til arbeidsformidling» (Sluttrapport, rapport 2023/12). https://oxfordresearch.no/publications/3114/
Perhoniemi, R., Blomgren, J., & Laaksonen, M. (2023a). Identifying labour market pathways after a 30-day-long sickness absence–a three-year sequence analysis study in Finland. BMC Public Health, 23(1), 1102. https://link.springer.com/content/pdf/10.1186/s12889-023-15895-2.pdf
Perhoniemi, R., Blomgren, J., & Laaksonen, M. (2023b). Unemployed and disabled for work: identifying 3-year labour market pathways from the beginning of a sickness absence using sequence and cluster analyses in a register-based longitudinal study in Finland. BMJ open, 13(12), e076435. https://bmjopen.bmj.com/content/bmjopen/13/12/e076435.full.pdf