Lav og fallende arbeidsledighet

Den registrerte arbeidsledigheten økte i et moderat tempo fra slutten av 2022 og inn i 2025. Antall helt ledige økte med om lag 15 000 personer fra november 2022 til mai 2025, ifølge sesong- og bruddjusterte tall. Summen av helt ledige og tiltaksdeltakere økte med om lag 23 000 personer i samme periode. I høst endret dette seg. Antallet helt ledige holdt seg relativt stabilt, før vi har sett en nedgang de siste månedene. Grunnen til at antall helt ledige ikke falt i høst, var imidlertid at tiltaksnivået ikke økte som normalt på høsten.[2] Grunnen til dette var at Nav hadde hatt overforbruk gjennom våren, og derfor måtte stramme inn på tiltaksbruken høsten 2025. Summen av helt ledige og tiltaksdeltakere falt klart, og var ved utgangen av februar i år om lag 6 300 lavere enn ved utgangen av mai i fjor (sesong- og bruddjustert).

Det siste året har det også vært flere brudd i Navs ledighetsstatistikk. Det skyldes moderniseringsarbeid, hvor det blant annet er innført et nytt arbeidssøkerregister.[3] Se mer informasjon på våre nettsider https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/arbeidssokere-og-stillinger-statistikk/hovedtall-om-arbeidsmarkedet Tallene over er korrigert for både sesongvariasjoner og brudd i statistikken. Det er likevel noe større usikkerhet enn normalt i tallene. Antallet som mottar dagpenger, er imidlertid i liten grad påvirket av disse bruddene. De sesongjusterte tallene viser at antallet dagpengemottakere nådde en topp i august, og siden har falt med 3 800 personer. Disse tallene bekrefter altså at den underliggende trenden nå ser ut til å være at arbeidsledigheten er på vei ned.

Den registrerte arbeidsledigheten har dermed holdt seg på et svært lavt nivå gjennom de siste årenes lavkonjunktur, og ser nå ut til å være på vei ned igjen. Justert for normale sesongvariasjoner var 2,1 prosent registrert som helt ledige ved utgangen av februar, mens summen av helt ledige og tiltaksdeltakere var på 2,5 prosent. Ledigheten ser dermed ut til å ha nådd toppen for denne gang, på et nivå som er lavere enn hva ledigheten var i hele perioden fra 2010-2020.

Ved utgangen av februar var 66 800 personer registrert som helt ledige hos Nav. I tillegg deltok 12 100 arbeidssøkere i tiltak, mens 25 100 personer var registrert som delvis ledig.

SSB sin arbeidskraftsundersøkelse (AKU) viser en større økning i arbeidsledigheten de siste årene enn det vi ser i den registrerte ledigheten (Statistisk sentralbyrå, 2026a). Disse tallene viser likevel også en utflating i arbeidsledigheten i andre halvår i fjor. I januar var ledigheten ifølge AKU på 4,5 prosent, som er uendret siden september i fjor. Økningen i AKU-ledigheten de siste årene gjør at denne nå er på et høyere nivå enn den var i forkant av pandemien, i motsetning til den registrerte ledigheten.

Bygg og anlegg og ukrainere viktige for utviklingen

I perioden fra november 2022 til mai 2025 økte, som nevnt, bruttoledigheten med om lag 23 000 personer. Økt ledighet innen bygg og anlegg og for personer uten registrert yrkesbakgrunn var de viktigste driverne bak denne økningen, selv om ledigheten økte for alle yrkesgrupper (figur 2).

Nedgangen i bruttoledigheten vi nå ser er også drevet av færre ledige innen bygg og anlegg og færre uten registrert yrkesbakgrunn. Nesten hele nedgangen vi har sett siden mai i fjor kommer for disse to gruppene, selv om det også er en liten nedgang innen blant annet butikk- og salgsarbeid.

For personer uten registrert yrkesbakgrunn er det ukrainere som har drevet utviklingen i denne perioden. Særlig i 2022 og 2023 kom det svært mange flyktninger fra Ukraina, og mange av disse registrerte seg ledige mot slutten av eller etter endt introduksjonsprogram (von Simson m.fl., 2024). De siste årene har innvandringen fra Ukraina falt betydelig, og dermed går også tilstrømmingen av nye arbeidssøkere ned. Samtidig kommer noen flere i jobb ettersom tiden går. Over halvparten av de som kom i 2022, var enten sysselsatt eller i ordinær utdanning i fjerde kvartal 2024 (Olsen, 2026). Etter dette har trolig sysselsettingen økt noe mer. Samtidig ser vi en økning i antallet ukrainere som er registrert med nedsatt arbeidsevne eller andre som får arbeidsrettet oppfølging hos Nav det siste året, og det ser ut til å forklare mye av nedgangen i bruttoledigheten for ukrainere. Antallet ukrainere som er registrert hos Nav, enten som arbeidssøkere eller annet, har holdt seg ganske stabilt det siste året.

Det ser altså ut til å være bedring innen bygg og anlegg, færre nye ukrainske arbeidssøkere og at flere ukrainere blir registrert med nedsatt arbeidsevne som forklarer mye av nedgangen i bruttoledigheten det siste året. I motsatt retning ser vi at ledigheten fortsetter å øke innen blant annet ingeniør- og ikt-fag og undervisningsyrker.

Svakere utvikling i Rogaland

Rogaland skiller seg fra de andre fylkene. Mens bruttoledigheten har falt i alle andre fylker, har den økt noe i Rogaland gjennom høsten og vinteren (figur 3). Sammenlignet med juli har bruttoledigheten økt med tre prosent i Rogaland, men falt med fem prosent i resten av landet. Nedgangen var størst i Buskerud og Telemark.

Økningen i Rogaland ser ut til å være oljerelatert. Økningen er størst innen ingeniør- og IKT-fag og industriarbeid det siste året. Aller størst er økningen for ingeniører innen petroleum, men det er også økning for blant annet noen IKT-yrker, samt fagarbeidere som sveisere og platearbeidere. Dette er yrker som gjerne er knyttet til oljerelatert virksomhet.

Vi tror likevel ikke på noen ny «oljenedtur» nå, slik vi hadde i årene 2015/16. Den gang så vi en svært kraftig økning i arbeidsledigheten i Rogaland, mens effektene var små i resten av landet. Nå kommer vi fra en periode med rekordhøye oljeinvesteringer, etter kraftig vekst de siste årene. SSB sine investeringstellinger tyder på at investeringene vil holde seg høye også i år, selv om de trolig blir noe lavere enn i fjor når vi tar hensyn til prisvekst.[4]https://www.ssb.no/energi-og-industri/industri-og-bergverksdrift/statistikk/investeringer-i-olje-og-gass-industri-bergverk-og-kraftforsyning/artikler/vekst-i-oljeinvesteringene-i-2025 Det at vi går fra en periode med sterk vekst i oljeinvesteringene, til trolig en svak nedgang, kan likevel gi en noe svakere utvikling på arbeidsmarkedet i Rogaland enn andre deler av landet.

Stabil etterspørsel etter arbeidskraft

Etterspørselen etter arbeidskraft har holdt seg stabil på et høyt nivå de siste tre årene, etter at den nådde et rekordhøyt nivå i 2021 og 2022 (figur 4). I fjor ble det registrert om lag 1 900 ledige stillinger per virkedag på arbeidsplassen.no. Det er samme nivå som i 2023, men marginalt lavere enn i 2024. Nivået er fortsatt om lag 12 prosent høyere enn det vi så i årene 2018 og 2019.

Til sammen ble det lyst ut om lag 487 000 ledige stillinger på arbeidsplassen.no gjennom 2025, mot 491 000 i 2024. Det var klart flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorgsyrker, selv om vi så en nedgang på 6 prosent sammenlignet med 2024. Det var også færre ledige stillinger innen undervisningsyrker, akademiske yrker, for meglere og konsulenter og innen ingeniør- og ikt-fag. De fleste av disse er også yrkesgrupper hvor vi ser at arbeidsledigheten har økt noe det siste året (figur 2).

Bygg og anlegg, samt butikk og salgsarbeid, er yrkesgruppene hvor vi ser størst økning i antallet ledige stillinger. For disse gruppene ble det registrert henholdsvis 14 og 13 prosent flere ledige stillinger enn i 2024. Dette er også to av yrkesgruppene med størst nedgang i bruttoledigheten gjennom høsten (figur 2).

Så langt i år er det registrert i underkant av 1 900 ledige stillinger per virkedag. Det er uendret fra i høst, og på om lag samme nivå som vi stort sett har vært de siste årene. Det at etterspørselen etter arbeidskraft holder seg godt oppe er en viktig indikator for at arbeidsmarkedet holder seg sterkt, og at ledigheten vil holde seg lav også framover.

Forholdet mellom etterspørselen etter arbeidskraft og tilbudet av arbeidskraft, bestemmer stramheten på arbeidsmarkedet. Ett mål på stramheten er forholdet mellom antall utlyste stillinger og antall arbeidsledige. I en høykonjunktur vil etterspørselen etter arbeidskraft være høy, og det vil være mange ledige stillinger som lyses ut. Når flere kommer i jobb, vil antall arbeidsledige gå ned. Da kan bedriftene slite med å få rekruttert kvalifiserte folk, og arbeidsmarkedet vil være strammere med press på priser og lønninger. Omvendt vil flere miste jobben når økonomien går dårligere. Bedriftene vil ha mindre behov for arbeidskraft og dermed lyse ut færre jobber.

Rett etter pandemien var arbeidsmarkedet veldig stramt som følge av veldig mange utlyste stillinger (figur 5). De siste årene har stramheten gradvis avtatt, og siden sommeren 2025 har indikatoren ligget nær null. Det vil si at det er et ganske normalt forhold mellom antall helt ledige arbeidssøkere og antall ledige stillinger. Samtidig er arbeidsmarkedet fortsatt strammere enn før pandemien.

Fortsatt nedgang i antallet som jobber innen bygg og anlegg

Til tross for at arbeidsledigheten har falt og antallet ledige stillinger har økt innen bygg og anlegg, ser vi fortsatt en nedgang i antall lønnstakere som arbeider i denne næringen (Statistisk sentralbyrå, 2026b). Fra fjerde kvartal 2024 til fjerde kvartal 2025 ble det 4 400 færre lønnstakere innen bygg og anlegg (figur 6), og dette var dermed tredje året på rad med nedgang. De foregående årene har nesten halvparten av nedgangen i næringen skjedd blant lønnstakere som ikke er bosatt i Norge. Disse vil trolig i liten grad registrere seg hos Nav når de mister jobben. Det siste året har imidlertid det aller meste av nedgangen kommet blant personer som er bosatt i Norge. De siste årene har det overrasket oss noe at ikke arbeidsledigheten har økt mer, gitt hvor stort aktivitetsfallet i byggenæringen har vært. Nå er vi litt overrasket over at antallet lønnstakere fortsetter å falle, selv om flere andre indikatorer har begynt å peke riktig vei.

Utenom bygg og anlegg ser vi også at det ble færre lønnstakere innen undervisning, informasjon og kommunikasjon, samt finansiering og forsikring. Det harmonerer med at vi også ser økende ledighet innen undervisningsyrker, blant meglere og konsulenter og akademiske yrker, som alle kan jobbe i disse næringene.

I motsatt ende ser vi fortsatt god vekst i antallet lønnstakere innen andre deler av offentlig sektor, samt industrien og overnattings- og serveringsvirksomhet. Industrien har opplevd en relativt god vekst i antallet lønnstakere de siste årene, noe som trolig både henger sammen med høye oljeinvesteringer, og en svakere kronekurs som er positiv for norsk eksport.

Økt sysselsetting blant de yngste og eldste

Sysselsettingen økte markert gjennom 2021 og 2022, og nådde da sitt høyeste nivå siden 2008 (Statistisk sentralbyrå, 2026c). De siste årene har sysselsettingen gått noe ned, men holdt seg på et høyere nivå enn hele perioden fra 2010 til 2021. I 2025 var 69,6 prosent av befolkningen i alderen 15-75 år sysselsatt. Det er på samme nivå som året før, men noe lavere enn i 2022 og 2023.

De siste årene har sysselsettingen økt spesielt mye blant de aller yngste, i aldersgruppen 15-19 år (figur 7). Dette er i stor grad skolelever som tar en deltidsjobb ved siden av utdanning. Sammenlignet med 2018 har sysselsettingen økt med om lag 50 prosent for denne gruppa, fra 32,2 prosent til 48 prosent. I tillegg til veksten blant de yngste har også sysselsettingen fortsatt å øke for de over 60 år. I 2025 var 40,4 prosent i aldersgruppa 60-74 år sysselsatte, mot 35,5 prosent i 2018.

Flere av aldersgruppene mellom 30 og 60 år har derimot hatt en fallende sysselsettingstrend. Sammenlignet med 2018 er nedgangen størst for menn i alderen 35-39 år og kvinner i alderen 45-54 år. For menn er sysselsettingen lavere i alle aldersgruppene mellom 35 og 59 år enn den var i 2018, selv om sysselsettingen generelt har økt i denne perioden.

Vi ser også noe av dette igjen i den registrerte ledigheten. Bruttoledigheten var lavere i 2025 enn i 2018, men nedgangen kom i all hovedsak blant de under 30 år og de over 60 år. Blant personer i 40-årene var bruttoledigheten i gjennomsnitt noe høyere i fjor enn den var i 2018.

Redusert ledighet blant unge

Årstall fra AKU viser at den sterkeste økningen i arbeidsledigheten var blant unge personer i alderen 15 – 24 år (Horgen, 2026a). De peker på at en viktig grunn til at ledigheten økte i denne aldersgruppen, er at flere unge som tidligere sto utenfor arbeidsstyrken begynte å søke jobb og dermed regnes som arbeidsledig i AKU. Mange av disse er elever og studenter som ønsker å jobbe deltid ved siden av skole og studier (Sæternes, 2025).

Den registrerte arbeidsledigheten blant de unge økte ikke tilsvarende i 2025. Bruttoledigheten falt for alle aldergrupper, utenom de som er 60 år og eldre, mellom februar 2025 og februar 2026 (figur 8). Den største nedgangen i arbeidsledigheten gjennom 2025 finner vi for de yngste aldersgruppene. For de under 20 år faller bruttoledigheten i april og holder seg på et lavere nivå resten av året. Bruttoledigheten øker noe i første halvdel av 2025, før det er en nedgang i ledigheten også for de mellom 20 og 24 år. Ledigheten faller mer for disse to aldersgruppene enn andre aldersgrupper.

Bruttoledigheten er lavest blant de under 20 år (1,4 prosent av arbeidsstyrken), mens den er høyest for de mellom 20 og 24 år (3,7 prosent) (Gjerde, 2026). En av grunnene til at bruttoledigheten er høyere for de unge er at en større andel av arbeidsstyrken deltar på arbeidsmarkedstiltak enn i andre aldersgrupper. At ledigheten er litt høyere for denne gruppen er også normalt, da mange bruker litt tid på å komme seg inn på arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Samtidig har de unge kort tid i arbeidsmarkedet og kan derfor bli rammet først av nedbemanninger.

Det kan være flere grunner til at den registrerte ledigheten og AKU-ledigheten er forskjellig. En av grunnene er at unge, spesielt de under utdanning, ofte ikke oppfyller kravene for å ha rett på dagpenger. Dette gjør at de har lave insentiver til å melde seg som arbeidsledige hos Nav, men mange vil likevel regnes som arbeidsledige i AKU (Horgen, 2026b).

Selv om den registrerte arbeidsledigheten blant unge ikke har økt det seneste året, har det vært en jevn økning i andelen av befolkningen som mottar helserelaterte ytelser blant de under 30 år. Selv om andelen blant befolkningen som mottar helserelaterte ytelser øker med alderen, og er lavere for de unge, har økningen mellom 2019 og 2024 vært særlig stor for 18- og 19-åringer (Kalstø & Delalic, 2026).

Navs arbeidsmarkedsprognose

Aktiviteten i norsk økonomi tok seg opp i løpet av fjoråret, og den økonomiske veksten var tilbake på et tilnærmet normalt nivå i 2025. Vi forventer god vekst også i årene som kommer. Reallønnsvekst fører til god vekst i husholdningenes konsum, noe som vil være det viktigste bidraget i årene som kommer. Vi venter også god vekst i boliginvesteringene og de øvrige fastlandsinvesteringene.

Samlet sett anslår vi at den registrerte arbeidsledigheten vil fortsette å gå ned gjennom 2026 og 2027 (tabell 1). I gjennomsnitt anslår vi at det vil være 60 000 personer registrert som helt arbeidsledige i år, og 57 000 neste år. Det tilsvarer 2,0 prosent av arbeidsstyrken i 2026, og 1,9 prosent i 2027.

Vi legger til grunn at aktiviteten innen bygg og anlegg vil fortsette å ta seg opp, og at det vil trekke ledigheten nedover. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor raskt aktiviteten vil øke, og dette vil også påvirke hvordan den registrerte ledigheten utvikler seg. Økt konsum vil også kunne gi økt aktivitet innen varehandelen og tjenestesektoren, noe som også vil være positivt for arbeidsmarkedet. Vi forventer også at nivået på arbeidsmarkedstiltak vil trappes opp gradvis utover året, etter at nivået var lavere enn normalt i andre halvår i fjor av budsjettmessige årsaker. Dette vil isolert sett føre til en nedgang i antall helt ledige, siden de er mest aktuelle for arbeidsmarkedstiltak rettet mot registrerte arbeidssøkere.

Samtidig ligger det an til at aktiviteten innen oljenæringen vil falle gjennom de neste årene. De nyeste investeringsanslagene fra næringen tyder derimot på at nedgangen kan bli mer moderat enn tidligere lagt til grunn de nærmeste årene. Det er derfor nærliggende å tro at konsekvensene for arbeidsledigheten også vil bli relativt moderate de to neste årene. Usikkerheten knyttet til internasjonale rammebetingelser og handelshindringer kan også bidra negativt. En videre eskalering av krigføringen i Midtøsten vil også kunne gi negative konsekvenser. Samlet sett er det likevel ikke grunn til å tro at dette vil få store konsekvenser på kort sikt.

Våre prognoser er basert på det vi anser som den mest sannsynlige utviklingen i norsk økonomi og på arbeidsmarkedet. Om utviklingen i norsk økonomi blir annerledes enn vi har lagt til grunn, vil det få konsekvenser for arbeidsmarkedet også. Slik vi leser risikobildet så er det grunn til å tro at risikoen for at arbeidsledigheten blir høyere er større enn risikoen for at arbeidsledigheten blir lavere enn i våre prognoser. Det er særlig stor usikkerhet knyttet til utviklingen internasjonalt, både politisk og økonomisk, og her kan det skje brå endringer som vil gi en annen utvikling enn vi nå har lagt til grunn.