Sammendrag

Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse som man som hovedregel ikke skal motta i mer enn fire år, men det er mulig å få unntak fra denne regelen og motta ytelsen lengre. I mars 2014 var det fire år siden arbeidsavklaringspenger ble innført, og de første nådde dermed grensen. Til sammen 46 000 personer passerte fire år med arbeidsavklaringspenger i månedene mars til juni 2014, noe som utgjør en fjerdedel av alle som begynte å motta ytelsen våren 2010.

Andelen som passerte fire år var høyest blant de som var under 30 år da de begynte å motta ytelsen. Her mottok en tredjedel fortsatt arbeidsavklaringspenger våren 2014. Om lag 40 prosent av de som har mottatt arbeidsavklaringspenger i fire år har en diagnose innen psykiske lidelser, og blant ungdom gjelder dette over halvparten.

Halvparten av de som passerte fireårsgrensen mottar fortsatt arbeidsavklaringspenger etter fem år, og har altså fått unntak fra fireårsregelen. Dette er vanligst blant de unge. Blant de som ikke lenger mottar ytelsen etter fem år er den største gruppen de som har blitt uføretrygdet. Overgangen til uføretrygd er særlig høy blant de som ble overført fra tidsbegrenset uførestønad til arbeidsavklaringspenger i 2010. Kun fem prosent av de som nådde fireårsgrensen våren 2014 var i jobb uten å kombinere dette med en ytelse fra NAV ett år senere. Det ser heller ikke ut til å ha vært noen stor overgang til økonomisk sosialhjelp etter at fireårsgrensen for arbeidsavklaringspenger ble passert, slik mange fryktet på forhånd. 2 250 personer mottok sosialhjelp i tillegg til arbeidsavklaringspenger ved fireårstidspunktet. Seks måneder senere mottok 1 500 personer sosialhjelp i tillegg til en annen ytelse fra NAV, mens 900 personer kun mottok sosialhjelp.