Sammendrag

Engangsstønad ved fødsel gis til de som ikke har rett til foreldrepenger, og er hovedsakelig ment å dekke utgifter i forbindelse med fødsel og barneutstyr. Andelen som mottar engangsstønad har gått kraftig ned siden 1990-tallet, og i dag mottar om lag 16 prosent av alle kvinner som får barn denne stønaden.

Engangsstønad er mest vanlig blant yngre mødre, og det er rimelig å anta at mange av disse fortsatt er under utdanning og derfor har for lavt inntektsgrunnlag for å kunne få foreldrepenger. I 2014 mottok nær en tredel av de som er under 25 år engangsstønad.

Mens 8 prosent av mødre født i Norge mottok engangsstønad i 2014, gjaldt dette 45 prosent av mødre født i asiatiske land og hele 64 prosent av mødre født i afrikanske land. Mottakere født i utlandet er i gjennomsnitt eldre enn norskfødte mottakere og har også oftere mottatt engangsstønad for eldre søsken.

Flere engangsstønadsmottakere enn tidligere har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Vi ser at kvinnene som mottok engangsstønad hadde lave inntekter og lav arbeidsdeltakelse i årene før de fikk barn.

Kun 19 prosent hadde vært i lønnet arbeid i løpet av de siste tre årene før fødsel, men for de fleste var dette deltidsarbeid og midlertidige jobber. Andelen som kommer i jobb etter fødselen øker noe over tid, og etter tre år er om lag en tredel i heltids- eller deltidsjobb. I familiene som mottar engangsstønad har også veldig mange av fedrene lave inntekter, og familienes samlede inntekter blir derfor ofte så lave at de havner under det som regnes som lavinntektsgrensen. Litt under en fjerdedel hadde ulike stønader fra NAV da barnet ble født, og andelen holder seg rundt dette nivået de påfølgende årene.