Last ned

NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Økt etterspørsel etter arbeidskraft[1] Takk til analyse- og statistikk-kontaktene ved alle NAVs fylkeskontor for bidraget til gjennomføring av datainnsamlingen for undersøkelsen.
Av
Åshild Male Kalstø

Sammendrag

NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger etterspørselen etter og mangel på arbeidskraft, både fylkesvis og innenfor den enkelte næring. Resultatene fra årets undersøkelse tyder på at norsk økonomi vil fortsette i en positiv retning. Våren 2019 har vi på bakgrunn av virksomhetenes innrapporteringer estimert mangelen på arbeidskraft til 59 450 personer. Ledigheten har fortsatt å gå ned det siste året. Målt i antall personer er mangelen på arbeidskraft 15 050 høyere enn for et år siden. Mangelen på arbeidskraft er størst innenfor eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Det er også høy mangel innen helse- og sosialtjenester samt innen bygge- og anleggsvirksomhet. Ser vi på enkeltyrker, er det på samme måte som i fjor størst mangel innen ulike helseyrker som sykepleiere og helsefagarbeidere. Det er også stor mangel innen håndverksyrker som tømrere og snekkere, elektrikere og rørleggere.

Virksomhetenes sysselsettingsforventninger er omtrent som i fjor og året før, men en del høyere enn i årene 2014–2016. Det er imidlertid forskjeller mellom ulike fylker og næringer. Bedriftene i Nordland og Vestfold og Telemark er de mest optimistiske, mens bedriftene i Vestland og Innlandet relativt sett er mindre optimistiske. Det ventes imidlertid sysselsettingsvekst innen samtlige fylker i 2019. Informasjon og kommunikasjon, er som i fjor, næringen med høyest nettoandel bedrifter som venter sysselsettingsvekst det kommende året.

Industribedriftene er mer optimistiske enn i fjor, spesielt innen produksjon av elektriske og optiske produkter og innen produksjon av maskiner og utstyr. Det ventes sysselsettingsvekst innen samtlige industrinæringer det kommende året.

Innledning

Bedriftsundersøkelsen kartlegger etterspørselssiden av arbeidsmarkedet. Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft, og gir innsikt i eventuelle vansker med å skaffe den etterspurte kompetansen. Kunnskap om hvilke typer kompetanse arbeidsgivere har problemer med å få tak i er viktig for at NAV skal kunne yte god service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. Informasjonen om bedriftenes behov for ulike typer arbeidskraft, og hvilke stillinger det er vanskelig å få kvalifiserte søkere til, bruker vi for å estimere mangel på arbeidskraft.

I tillegg gir undersøkelsen innsikt i virksomhetenes bemanningsbehov framover. NAVs sysselsettingsbarometer viser om bedriftene venter å øke, redusere eller å ha samme antall ansatte det kommende året. Virksomhetenes forventninger til fremtidig sysselsetting tar temperaturen i arbeidsmarkedet og gir en pekepinn på hvilken utvikling vi kan vente oss i månedene som kommer.

Undersøkelsen gjennomføres blant et representativt utvalg av alle landets offentlige og private virksomheter. Utvalget er trukket fra Bedrifts- og foretaksregisteret. 11 168 virksomheter svarte på undersøkelsen, og det gir en svarprosent på 68. Svarene samles inn fylkesvis. I år hadde Finnmark en så lav svarprosent at vi har valgt å ikke gi ut resultater fra fylket, men svarene er med i landstallene. Undersøkelsen ble gjennomført fra 29. januar til 13. mars i år. Resultatene presenteres både nasjonalt og region/fylkesvis, samt etter næring. Regionene og fylkene har i år selv fått velge om de vil følge den nye regionstrukturen i NAV. Den følger stort sett de samme nye regionstrukturene som trer i kraft 01.01.2020. Det betyr at Vestfold og Telemark er slått sammen til en region med samme navn, Hedmark og Oppland er slått sammen til Innlandet, Aust- og Vest-Agder til Agder og Hordaland og Sogn og Fjordane til Vestland. Unntaket er Viken som i NAV er delt i to områder; Vest- og Øst-Viken. Vest-Viken består av Buskerud samt Asker og Bærum, mens Øst-Viken består av Østfold og de resterende kommunene i Akershus. Alle regionene/fylkene, bortsett fra Finnmark og Troms har valgt å følge den nye inndelingen i årets undersøkelse.

Hovedtendenser

Rekrutteringsproblemer

I alt svarte 20 prosent av virksomhetene at de har hatt problemer med å få tak i rett kompetanse (figur 1). Dette er en noe høyere andel enn i fjor og året før[2] Vi har endret litt på spørsmålsformuleringen på dette spørsmålet fra i fjor, så resultatene er ikke nødvendigvis helt sammenliknbare. I fjor var spørsmålsformuleringen som følger: Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? I år er spørsmålet stilt på følgende måte: Har bedriften de siste tre månedene forsøkt å rekruttere inn personer uten å få tak i rett/ønsket kompetanse?. 13 prosent oppgir at de ikke fikk ansatt noen, mens 7 prosent oppgir at de ansatte noen med lavere eller annen formell kompetanse. Virksomhetene med rekrutteringsproblemer blir bedt om å oppgi om rekrutteringsproblemene skyldes for få kvalifiserte søkere på stillingen(e), eller om det skyldtes andre årsaker. 17 prosent av bedriftene oppga at de hadde rekrutteringsproblemer på grunn av for få kvalifiserte søkere, mens 4 prosent oppga at det skyltes andre årsaker (figur 2).

Figur 1. Virksomheter som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller har måttet ansette noen med annen eller lavere formell kompetanse enn man søkte etter, etter region/fylke. Prosent

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Figur 2. Virksomheter med rekrutteringsproblemer som skyldes for få/ingen kvalifiserte søkere eller om det er andre årsaker, etter region/fylke. Prosent

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Mangel på arbeidskraft

På bakgrunn av virksomhetenes besvarelser har vi estimert mangelen på arbeidskraft våren 2019 til 59 450 personer (tabell 1). Det er 15 050 flere enn på samme tid i fjor og 26 650 flere enn i 2017. Siden dette er en utvalgsundersøkelse, er det usikkerhet knyttet til estimatene på mangel av arbeidskraft. Vi har beregnet at det med 95 prosents sannsynlighet mangler mellom 52 600 og 67 600 personer. Størrelsen på usikkerheten i estimatene for de ulike næringene og fylkene presenteres i figur 9 og 10 i metodevedlegget. På grunn av endringer i estimeringsmodellen og spørreskjema fra og med 2012, kan mangelen på arbeidskraft kun sammenliknes med resultatene fra og med 2012.

Tabell 1. Estimert mangel på arbeidskraft etter region/fylke

Mangel på arbeidskraft i antall personer

95 % konfidens-intervall for estimert mangel, nedre grense

95 % konfidens-intervall for estimert mangel, øvre grense

NAVs stramhets-indikator

Prosentvis andel virksomheter med alvorlige rekrutterings-problemer

Øst-Viken

5 900

4 654

7 377

1,6

18

Vest-Viken

5 300

4 367

6 394

2,2

20

Oslo

9 650

7 236

12 596

2,6

17

Innlandet

3 850

2 988

5 244

2,0

16

Vestfold og Telemark

4 150

3 287

4 963

2,0

16

Agder

2 750

1 482

4 214

1,9

10

Rogaland

4 600

3 193

5 391

1,9

15

Vestland

6 550

3 901

12 218

2,0

16

Møre og Romsdal

3 450

2 643

4 624

2,5

16

Trøndelag

3 950

3 098

5 116

1,7

15

Nordland

4 850

3 390

6 510

3,9

19

Troms

2 500

2 035

3 177

2,8

21

Landet

59 450

52 589

67 597

2,2

17

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Årene 2014–2016 var preget av spesielt store regionale forskjeller på arbeidsmarkedet. Nedgangstider i oljebransjen rammet særlig bedriftene i Rogaland, men også andre steder på Sør- og Vestlandet. Disse forskjellene preger fortsatt arbeidsmarkedet i Norge, men ikke i like stor grad. I Vest-Viken, Oslo og Troms finner vi den høyeste andelen virksomheter som oppgir å ha hatt rekrutteringsvansker de siste tre månedene (figur 1). Rekrutteringsproblemene er minst i Agder, Trøndelag og Innlandet. For to år siden var det i Rogaland vi fant den laveste andelen virksomheter med rekrutteringsproblemer. Ledigheten har fortsatt å gå mye ned i fylket det siste året, og i år ligger Rogaland omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder rekrutteringsproblemer.

Målt i antall personer, er mangelen på arbeidskraft høyest i Oslo, med 9 650 personer (tabell 1). Målt ved stramhetsindikatoren er mangelen høyest i Nordland fulgt av Troms. Sammenliknet med for ett år siden har mangelen økt i alle fylker/regioner bortsett fra Trøndelag som har en liten nedgang. Rogaland har størst økning i mangel på arbeidskraft sammenliknet med i fjor, fra en mangel på 1 800 personer i 2018 til 4 600 personer i 2019.

Når vi fordeler mangelen etter samme yrkesgruppeinndeling som NAV benytter i ledighetsstatistikken finner vi at det er høyest mangel innen bygg og anlegg, estimert til 14 300 personer, 6 400 flere enn i fjor (tabell 2). Særlig er det stor mangel på tømrere og snekkere (3 200), elektrikere (2 400) samt rørleggere og VVS-montører (2 150) (tabell 7). Bygge- og anleggsarbeidere er en av yrkesgruppene som har hatt stor nedgang i bruttoledigheten de siste årene, og det er dermed ikke overraskende at den estimerte mangelen har gått opp.

Tabell 2. Mangel på arbeidskraft våren 2019 etter yrkesgruppe, sammenliknet med antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i februar 2019

Mangel på arbeidskraft i antall personer

Helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i februar 2019

Ledere

850

1 550

Ingeniør- og ikt-fag

6 500

4 750

Undervisning

2 450

1 850

Akademiske yrker

1 250

1 500

Helse, pleie og omsorg

12 750

6 250

Barne- og ungdomsarbeid

150

4 350

Meglere og konsulenter

1 100

2 650

Kontorarbeid

1 600

7 600

Butikk- og salgsarbeid

3 650

11 000

Jordbruk, skogbruk og fiske

400

2 000

Bygg og anlegg

14 300

8 900

Industriarbeid

5 850

8 150

Reiseliv og transport

5 300

8 650

Serviceyrker og annet arbeid

3 300

9 050

Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt

6 150

I alt

59 450

84 400

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Mangelen innen helse, pleie og omsorg har også gått noe opp det siste året og er nå estimert til 12 750 i alt (tabell 2). Det er størst mangel på sykepleiere (4 500), helsefagarbeidere (2 650) samt spesialsykepleiere (1 100) (tabell 7). Innen denne yrkesgruppen har det vært stor mangel over flere år. Ledigheten ligger på omtrent samme nivå som for ett år siden, men er blant de laveste av alle yrkesgrupper (1,5 prosent av arbeidsstyrken i februar 2019).

Mangelen innen ingeniør- og ikt-fag har også gått opp siden i fjor og er i år estimert til 6 500 personer, 1 350 flere enn for ett år siden (tabell 2). Det er innen denne yrkesgruppen at ledigheten har gått mest ned de to siste årene. Programvareutviklere (800) og ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi (800) er enkeltyrkene det er estimert høyest mangel på innen denne yrkesgruppen (tabell 7). At det nå er mangel på ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi henger sammen med at det igjen er oppgang i oljeinvesteringene etter nedturen i årene 2014–2016.

Mangelen innen industriarbeid har også økt siden i fjor, etter at den doblet seg fra 2017 til 2018, og er nå estimert til 5 850 personer (tabell 2). Innen denne yrkesgruppen har også ledigheten gått betydelig ned de siste to årene. Enkeltyrkene med høyst estimert mangel innen industrien er sveisere (700) og anleggsmaskin- og industrimekanikere (600) (tabell 7). For en mer detaljert oversikt over hvilke yrker bedriftene mangler arbeidskraft innen, se tabell 7 i vedlegget.

Mangel på arbeidskraft – Definisjon

For å kartlegge omfanget av virksomhetenes rekrutteringsproblemer, er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. Mangel på arbeidskraft blir i NAVs bedriftsundersøkelse definert av en sekvens bestående av tre spørsmål. Virksomhetene blir bedt om 1) å besvare om de har mislyktes med å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, eller om de har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Dersom svaret er ja, bes virksomhetene om 2) å oppgi om dette skyldes for få kvalifiserte søkere. Dersom dette er tilfelle, bes virksomhetene om 3) å oppgi hvor mange stillinger det gjelder, og innenfor hvilke yrker. Mangel på arbeidskraft hos den enkelte virksomheten er lik antall personer bedriften velger å oppgi i det siste spørsmålet. Ved hjelp av svarene på det tredje spørsmålet estimeres mangelen på arbeidskraft innenfor de enkelte yrkene.

Det kan være mangel på arbeidskraft innen yrkesgrupper som vi ikke fanger opp i vår undersøkelse. Eksempelvis kan det være yrker hvor kun én bedrift har oppgitt mangel på én person, og som dermed får en estimert mangel på tilnærmet null. Det kan også være yrker vi ikke får fanget opp blant bedriftene som har svart.

Stramhetsindikatoren

Stramhetsindikatoren er forholdstallet mellom mangelen på arbeidskraft og ønsket sysselsetting, hvor ønsket sysselsetting er lik den faktiske sysselsettingen pluss mangelen. Stramhetsindikator utrykker dermed hvor stor andel av den ønskede sysselsettingen den estimerte mangelen utgjør. Et høyt forholdstall indikerer et stramt arbeidsmarked, noe som isolert sett indikerer et problem med å rekruttere arbeidskraft til virksomhetene. Den estimerte mangelen på arbeidskraft i antall personer vil ha sammenheng med hvor stor yrkesgruppen er, mens den relative mangelen, målt ved stramhetsindikatoren, vil ta hensyn til ulik størrelse på yrkesgruppene.

Det presenteres to stramhetsindikatorer. Én for yrker (STYRK-08) og én for næringsgrupper (SN2007). I stramhetsindikatorene er antall personer virksomhetene mangler basert på resultater fra NAVs bedriftsundersøkelse våren 2019. Sysselsettingstallene etter næring er hentet fra Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselsettingsstatistikk fra fjerde kvartal 2018. Statistikken gis ut en gang per år, slik at dette er den siste sysselsettingsstatistikken som foreligger. Sysselsettingen for de ulike yrkene er hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser, og er gjennomsnittstall for 2018.

Stramhetsindikatoren er ikke nødvendigvis direkte sammenliknbar mellom virksomheter som i hovedsak befinner seg i næringer innen offentlig sektor og virksomheter som i hovedsak befinner seg i næringer innen privat sektor. Mens private bedrifter trolig uttaler seg om mangelen på arbeidskraft ut fra faktisk behov, vil offentlige virksomheter i større grad forholde seg til budsjettmidler og rammevilkår når de svarer på hvor mange personer de mangler. Denne forskjellen mellom offentlig og privat sektor gjelder også for de enkelte yrkesgruppene.

Positive sysselsettingsforventninger

Nettoandelen virksomheter som venter sysselsettingsvekst i vårens undersøkelse er på 15 prosent, som er ett prosentpoeng høyere enn de to foregående årene. 25 prosent av bedriftene forventer å øke bemanningen det kommende året, 11 prosent forventer nedgang, mens 64 prosent ikke forventer noen endring (Tabell 3).

Tabell 3. NAVs sysselsettingsbarometer. Prosentandel virksomheter som venter redusert, uendret eller økt sysselsetting

Nedgang

Uendret

Økning

Nettoandel

2003

13

65

21

8

2004

12

64

24

12

2005

10

65

24

14

2006

8

61

31

22

2007

7

57

36

29

2008

7

56

36

29

2009

13

64

23

10

2010

12

63

25

12

2011

11

62

27

16

2012

11

65

24

14

2013

11

65

25

14

2014

11

68

21

10

2015

11

69

20

8

2016

12

67

21

10

2017

10

66

24

14

2018

10

66

24

14

2019

11

64

25

15

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2003–2019

I figur 3 vises nettoandelen virksomheter som venter oppbemanning de neste tolv månedene (venstre akse), samt årlig sysselsettingsvekst ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og nasjonalregnskapet fra 2002 til 2018 (høyre akse). Nettoandelen virksomheter som venter å øke bemanningen har vist seg å korrelere godt med den faktiske sysselsettingsveksten samme år, selv om det i enkelte år har oppstått et avvik. Når sysselsettingsforventningene nå samlet sett er på samme nivå eller noe høyere enn i fjor kan det tyde på at sysselsettingsveksten også vil fortsette framover.

Figur 3. NAVs sysselsettingsbarometer (venstre akse). Årlig sysselsettingsvekst ifølge nasjonalregnskapet og AKU (høyre akse). Prosent

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2002–2019, SSBs nasjonal regnskap, SSBs arbeidskraftundersøkelse

I samtlige regioner/fylker er det flere bedrifter som forventer at de skal oppbemanne enn nedbemanne, men forventninger går i litt ulike retninger sammenliknet med i fjor (figur 4a og b). Her kan vi imidlertid ikke sammenlikne alle regionene direkte i og med at det har skjedd en del sammenslåinger siden i fjor. I Nordland samt Vestfold og Telemark finner vi den høyeste nettoandelen virksomheter som forventer økt bemanning med henholdsvis 22 og 20 prosent. Nordland lå i andre enden av skalaen i fjor, mens bedriftene i Telemark også var blant bedriftene med høyest sysselsetningsforventninger i 2018. Bedriftene i Vestfold lå på landssnittet for ett år siden. Bedriftene i Vestland og Innlandet er minst positive med tanke på å øke bemanningen i 2019, begge med en nettoandel på 10 prosent.

NAVs sysselsettingsbarometer

Sysselsettingsbarometeret utarbeides basert på resultatene fra bedriftsundersøkelsen. Tallverdien i sysselsettingsbarometeret viser differansen mellom prosentvis andel virksomheter som oppgir at de forventer økning i sysselsettingen og prosentvis andel virksomheter som forventer nedgang. Dette gir en indikasjon på virksomhetenes forventning for det kommende året. En høy verdi på sysselsettingsbarometeret er et tegn på høy etterspørsel etter arbeidskraft i den gitte næringen.

Noen utvalgte næringer

Vi vil her se nærmere på resultater for ulike næringer. Informasjon og kommunikasjon er næringen med høyest nettoandel bedrifter som venter sysselsettingsvekst det kommende året, fulgt av bergverksdrift og utvinning samt bygg og anlegg. Det er kun innen offentlig forvaltning at det er det flere bedrifter som svarer at de forventer å nedbemanne enn oppbemanne (tabell 4 og figur 5).

Figur 4a og b. NAVs sysselsettingsbarometer. Nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen, etter region/fylke. 2018 og 2019. Prosent

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2018 og 2019

Tydelig optimisme innen bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass

Utviklingen innen bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass har vært preget av fallet vi har sett i oljeprisen og oljeinvesteringene i de foregående årene. Før oljeprisen begynte å falle i 2014 var dette den mest optimistiske næringen, med en nettoandel på 33 prosent som ventet økt sysselsetting. I 2016 hadde nettoandelen falt til -7 prosent, og det var med andre ord flere bedrifter som ventet å nedbemanne enn å oppbemanne. I 2017 snudde dette, og det var igjen flere bedrifter som sa de vil oppbemanne enn nedbemanne. I 2018 var det betydelig større optimisme innen denne næringen, og i årets undersøkelse er virksomhetene enda mer optimistiske. Innen bergverksdrift og utvinning venter nå 39 prosent av bedriftene vekst i antall ansatte de neste tolv månedene, og andelen som venter nedgang er 9 prosent, slik at nettoandelen er 30 prosent (tabell 4 og figur 5). Vi er dermed nesten tilbake til forventningene i tiden før oljekrisen. Sysselsettingen innen utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester økte med 0,4 prosent i 2018, ifølge tall fra nasjonalregnskapet. Dette kom etter en nedgang på henholdsvis -6,0 og -11,2 prosent i 2017 og 2016.

Tabell 4. NAVs sysselsettingsbarometer, etter næring. Prosentandel virksomheter som venter redusert, uendret eller økt sysselsetting

Nedgang

Uendret

Økning

Nettoandel

Jordbruk, skogbruk og fiske

9

70

21

12

Bergverksdrift og utvinning

9

53

39

30

Industrien totalt

8

59

32

24

-Nærings- og nytelsesmidler

11

66

23

12

-Tekstil- og lærvarer

11

62

27

16

-Trevarer

7

65

28

21

-Treforedling og grafisk produksjon

13

67

20

8

-Petroleum og kjemisk produksjon

7

62

31

24

-Prod. av annen industri

10

63

27

18

-Prod. av metallvarer

6

53

41

35

-Prod. av maskiner og utstyr

6

50

45

39

-Prod. av elektriske og optiske produkter

6

49

46

40

Elektrisitet, vann og renovasjon

5

68

27

22

Bygge- og anleggsvirksomhet

6

57

37

30

Varehandel, motorvognreparasjoner

11

70

19

8

Transport og lagring

13

63

24

11

Overnattings- og serveringsvirksomhet

10

64

26

16

Informasjon og kommunikasjon

8

43

49

41

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

14

60

27

13

Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting

8

55

37

29

Offentlig forvaltning

25

54

21

-4

Undervisning

18

62

20

2

Helse- og sosialtjeneste

11

71

18

7

Personlig tjenesteyting

8

69

23

15

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Den økte optimismen innen næringen henger sammen med økte investeringer i oljerelatert virksomhet. Ifølge tall fra SSB økte investeringene innen utvinning og rørtransport fra 149 milliarder kroner i 2017 til 152 milliarder i 2018. I 2019 forventes investeringene å økes ytterligere. Det er også store endringer innen bergverksdrift, hvor investeringene i 2018 var hele 121 prosent høyere enn i 2017. Det nyeste anslaget i SSBs investeringsundersøkelse fra februar indikerer også positive utsikter for 2019. Virksomhetene forventer en investeringsvekst på 21 prosent sammenliknet med tilsvarende tall for 2018 gitt i februar i fjor.

11 prosent av bedriftene innen bergverksdrift og utvinning oppga at de ikke hadde fått rekruttert arbeidskraft grunnet at de ikke fikk kvalifiserte søkere til stillingen (figur 8). Det er en del høyere enn i 2018 og 2017 da andelen lå på henholdsvis 5 og 3 prosent. Mangelen på arbeidskraft i denne næringen er estimert til 600 personer i år, opp fra kun 50 i fjor (tabell 5).

Resultatene fra årets bedriftsundersøkelse tyder på at vi igjen vil få sysselsettingsvekst innen bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass.

Størst mangel på arbeidskraft innenfor eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting

Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er en sammensatt næringsgruppe som blant annet omfatter forskjellige typer konsulentvirksomhet, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, rengjøringsbedrifter og bedrifter som driver med utleie av arbeidskraft.

Tall fra nasjonalregnskapet viser sysselsettingsvekst i både 2017 og 2018 innen næringene eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting[3]I SSBs statistikk er næringen delt i to: Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting samt forretningsmessig tjenesteyting. Vi har her benyttet samlet sysselsetting i disse.. I årets bedriftsundersøkelse finner vi at nettoandelen som venter økt bemanning det kommende året er på 29 prosent, opp fra 25 i 2018 (figur 5).

Figur 5. NAVs sysselsettingsbarometer. Nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen, etter næring. Prosent

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2018 og 2019

20 prosent av bedriftene oppga at de hadde mislyktes i å rekruttere arbeidskraft i løpet av de siste tre månedene. Dette er en del høyere enn det som har blitt rapportert de siste årene (figur 7). Fra 2015 til 2018 har denne andelen ligget på mellom 10 og 12 prosent. 16 prosent av bedriftene oppga at de ikke hadde fått rekrutter inn noen på grunn av for få kvalifiserte søkere (figur 8). Den estimerte mangelen på arbeidskraft i denne næringen er på 13 950 personer På samme måte som i fjor er dette næringen som har størst mangel målt i antall personer. Næringen er også blant de med det strammeste arbeidsmarkedet med en stramhetsindikator på 4,4.

Høye sysselsettingsforventninger innen informasjon og kommunikasjon

Nettoandelen bedrifter innen informasjon og kommunikasjon som forventer oppbemanning det kommende året er på hele 41 prosent. Dette er dermed næringen med høyest sysselsettingsforventninger, som den har vært de siste årene. 49 prosent av virksomhetene oppgir at de forventer å oppbemanne det kommende året, mens 8 prosent forventer å nedbemanne (tabell 4).

Ifølge tall fra nasjonalregnskapet økte sysselsettingen innen informasjon og kommunikasjon i 2018 (+ 3,4 %) etter at den holdt seg relativt stabil i 2017 (+ 0,8 %). Bruttoproduktet økte med 3,0 prosent (målt i løpende priser), opp fra 0,9 prosent i 2017.

22 prosent av bedriftene innen informasjon og kommunikasjon melder i år om å ha hatt rekrutteringsproblemer, mot 19 prosent i fjor (figur 7). Mangelen på arbeidskraft i næringen er estimert til 2 250 personer som er noe høyere enn i fjor (tabell 5). Over halvparten av mangelen er å finne i Oslo og Vest-Viken (tabell 6). Ut i fra virksomhetene svar kan vi forvente at sysselsettingen innen informasjon og kommunikasjon vil fortsette å vokse i 2019.

Optimisme, men rekrutteringsproblemer innen bygg og anlegg

I årets bedriftsundersøkelse er mangelen på arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen estimert til 10 450 personer, som er mer enn dobbelt så mange som for ett år siden. Det er mangel på denne typen arbeidskraft i hele landet. Med en stramhetsindikator på 4,4 er dette en av næringene med det strammeste arbeidsmarkedet (tabell 5).

I 2018 var det som i de to siste årene relativt god sysselsettingsvekst i næringen. Ifølge nasjonalregnskapet økte bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomhet med 3,7 prosent, og sysselsettingen med 3,9 prosent, begge noe lavere enn i 2017. Bruttoledigheten innen bygg og anlegg har også fortsatt å gått ned det siste året.

Boliginvesteringene økte betydelig i årene 2015–2016, ifølge tall fra SSB. I 2017 avtok veksten og i 2018 hadde vi en nedgang i boliginvesteringene sammenliknet med året før. Utviklingen i boliginvesteringene henger sammen med antall igangsettingstillatelser av nye boliger. Antall igangsettelser begynte å falt gjennom 2017 for så øke noe igjen gjennom 2018. Fallet var imidlertid fra et rekordhøyt nivå, og i 2018 ble det gitt igangsettingstillatelser til 31 647 nye boliger som er 3 626 færre enn i 2017.

Årets bedriftsundersøkelse viser at andelen bedrifter i bygg og anlegg som har opplevd rekrutteringsproblemer i år er på 22 prosent, opp fra 18 prosent i fjor (figur 7). Nettoandelen bedrifter i næringen som venter å oppbemanne det kommende året er på 30 prosent, 5 prosentpoeng høyere enn i fjor (figur 5). Disse resultatene tyder på fortsatt vekst i sysselsettingen i denne næringen det kommende året.

Stadig høyere forventninger innen industrien

Samlet har nettoandelen bedrifter innen industrien som venter å øke sysselsettingen gått betydelig opp de siste årene. I 2017 og 2018 var nettoandelen som forventet å oppbemanne på henholdsvis 17 og 29 prosent, mens den i år er på hele 39 prosent (figur 6). Sammenliknet med i fjor er nettoandelen som forventer økt sysselsetting høyere innen samtlige industrinæringer, bortsett fra innen petroleum og kjemisk produksjon. Den oljerelaterte industrien ble i 2014 rammet av fallende oljeinvesteringer og fallende produksjon. Andre deler av industrien har de siste årene nytt godt av en svak kronekurs. I fjor så vi en økt optimisme blant næringene som er knyttet til oljeindustrien, og denne trenden er enda tydeligere i årets undersøkelse. Innen produksjon av maskiner og utstyr, som leverer mye til olje, var det i 2016 nesten like mange som ventet å nedbemanne som å øke bemanningen. I årets undersøkelse forventerventer hele 45 prosent at de skal oppbemanne, og kun 6 prosent at de skal nedbemanne.

Figur 6. NAVs sysselsettingsbarometer. Nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen, etter industrinæring.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2018 og 2019

Tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttoproduktet for industrien økte med 1,0 prosent i 2018, etter det holdt seg stabilt i 2017 og gikk ned i 2016 og 2015. Nedgangen i de foregående årene skyldes i stor grad fallende produksjon i næringene som leverer til oljeindustrien.

Nedgangen i industriproduksjonen har også ført til nedbemanninger i industrinæringene. Sysselsettingen i industrien gikk ned med 4,4 prosent i 2016 og 1,9 prosent i 2017, ifølge tall fra nasjonalregnskapet. I 2018 økte imidlertid sysselsettingen igjen med 1,1 prosent. Med unntak av trykking og reproduksjon av innspilte opptak samt produksjon av møbler og annen industriproduksjon holdt sysselsettingen seg stabil eller økte innen samtlige industrinæringer i 2018. Antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med bakgrunn fra industriarbeid har gått mye ned de siste to årene, fra 14 000 i februar 2017 til 8 150 i februar 2019 (tabell 2).

I følge SSBs investeringsundersøkelse var det en sterk vekst på 14 prosent i utførte investeringer i industrien i 2018 sammenliknet med 2017. Oppgangen i 2018 skyldes i stor grad at næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri samt næringsmiddelindustrien hadde en betydelig investeringsvekst. I de siste anslagene fra februar antyder virksomhetenes en kraftig vekst for industriinvesteringene i 2019. Sammenliknet med tilsvarende anslag for 2018 ligger det an til en oppgang på hele 30 prosent.

NAVs bedriftsundersøkelse viser at andelen industribedrifter som har hatt rekrutteringsproblemer er på 16 prosent, som er en noe høyere enn i fjor da andelen lå på 11 prosent (figur 7). Innen industrinæringene produksjon av maskiner og utstyr samt innen produksjon av metallvarer melder henholdsvis hele 24 prosent av bedriftene om rekrutteringsproblemer.

Mangelen på arbeidskraft i industrien er estimert til 2 650 personer, som er over 80 prosent høyere enn i fjor da mangelen var estimert til 1 450 personer. Bedrifter innen produksjon av maskiner og utstyr, produksjon av metallvarer samt innen nærings- og nytelsesmidler har størst mangel på arbeidskraft (tabell 5). Det er i Øst-Viken og Vestfold og Telemark det er størst mangel på arbeidskraft innen industrien (tabell 6). Resultatene fra årets undersøkelse tyder på fortsatt vekst i sysselsettingen innen industrien.

Figur 7. Virksomheter som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller måttet ansette noen med annen formell kompetanse enn man søkte etter, etter næring. Prosent

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Gode tider innen overnattings- og serveringsvirksomhet

Overnattings- og serveringsvirksomhet er en næring som har nytt godt av den svake kronekursen de siste årene. Bruttoproduktet i næringen hadde en vekst på 3,1 prosent i 2018, som er noe lavere enn i 2017, men høyere enn i 2016, ifølge tall fra nasjonalregnskapet. Sysselsettingsveksten i 2018 var på 2,1 prosent som er noe lavere enn i de to forutgående årene. 21 prosent av virksomhetene innen overnattings- og serveringsvirksomhet oppgir å ha hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene (figur 7). Dette er en del høyere enn de to siste årene.

Mangelen på arbeidskraft er estimert til å utgjøre 3 050 personer som er 650 flere enn i fjor (tabell 5). Det er mangel i hele landet, men den er spesielt stor i Oslo (tabell 6). Med en stramhetsindikator på 3,2 er dette blant næringene som opplever det strammeste arbeidsmarkedet.

Nettoandelen bedrifter som venter økt bemanning det kommende året er i år på 16 prosent, ned fra 17 prosent i fjor og 19 prosent i 2017 (figur 5).

Figur 8. Virksomheter med rekrutteringsproblemer som skyldes for få/ingen kvalifiserte søkere eller om det er andre årsaker, etter næring. Prosent

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Økt mangel innen varehandelen

Bruttoproduktet innen varehandel og reparasjon av motorvogner økte med 2,7 prosent i 2018, som er noe høyere enn i 2017. Sysselsettingen har imidlertid holdt seg relativt stabil de to siste årene på henholdsvis -0,1 og +0,4 prosent. Bruttoledigheten innen butikk og salgsarbeid har også holdt seg relativt stabil det siste året.

12 prosent av bedriftene i denne næringen oppgir at de har hatt rekrutteringsproblemer, opp fra 10 prosent i fjor (figur 7). Denne næringen er den som i minst grad rapporter å ha problemer med å rekruttere kvalifiserte søkere til ledige stillinger (figur 8). 11 prosent av virksomhetene i næringen varehandel og reparasjon av motorvogn venter å nedbemanne, mens 19 prosent venter å oppbemanne (tabell 4). Mangelen på arbeidskraft innen varehandel er estimert til 6 550 personer, som er 2 350 flere enn i fjor. Mangelen er fordelt i hele landet (tabell 5 og 6).

Nettoandelen bedrifter som venter å oppbemanne de neste tolv månedene er på 8 prosent, som er noe lavere enn i 2018 og 2017 da andelen lå på 12 prosent. Dette er således en av få næringer om har lavere forventninger enn i fjor. Vi forventer at sysselsettingen i denne næringen vil holde seg stabil eller øke noe i 2019.

Noe høyere sysselsettingsforventninger innen transport og lagring

Næringen transport og lagring består av post og distribusjonsvirksomhet, samt passasjer- og godstransport på vei, jernbane, lufttransport eller sjøtransport. Tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttoproduktet i transport, utenom utenriks sjøfart, økte med 0,3 prosent i 2018. I 2016 og 2017 gikk det ned med henholdsvis -0,8 og -0,1 prosent. Sysselsettingen økte med 0,6 prosent i 2018, etter en nedgang på -0,9 prosent i 2017.

Andelen bedrifter som har opplevde rekrutteringsproblemer har gått litt opp fra i fjor, fra 14 til 18 prosent (figur 7). 12 prosent av virksomhetene har hatt rekrutteringsproblemer grunnet for få kvalifiserte søkere (figur 8). Mangelen på arbeidskraft har også økt med 900 personer fra 2018 og er i år estimert til 3 050 personer (tabell 5).

Sysselsettingsforventningene er også noe høyere enn i fjor, med en nettoandel på 12 prosent som venter å oppbemanne (mot 8 i 2018 og 4 i 2017) (figur 5). Resultatene i vårens undersøkelse tyder på at sysselsettingsveksten innen transport og lagring vil fortsette i år.

Offentlig sektor

Offentlig sektor består blant annet av offentlig forvaltning, offentlig finansiert undervisning, samt helse- og sosialtjenester. Sektoren står for over en tredjedel av sysselsettingen i Norge.

Undervisning – fortsatt rekrutteringsproblemer

Innen undervisning forventer 18 prosent av bedriftene å nedbemanne, mens 20 prosent venter at de skal oppbemanne, noe som gir en nettoøkning på 2 prosent. Det er omtrent samme forventninger som i fjor (tabell 4 og figur 5).

Vi vet fra tidligere undersøkelser at skoler og barnehager, i likhet med andre deler av offentlig sektor, pleier å være mer forsiktige enn bedriftene i privat sektor når de besvarer undersøkelsen. For de fleste næringene henger den faktiske utviklingen i sysselsettingen godt sammen med bedriftenes forventninger, mens for offentlige sektor er den systematisk bedre enn undersøkelsenes resultater kunne tilsi. Til tross for lunkne forventninger innen undervisning i fjorårets undersøkelse viser tall fra nasjonalregnskapet at sysselsettingen økte med 3 400 personer (1,6 %) i 2018, som er det samme som året før.

Yrker innen undervisning har lenge vært blant dem med lavest arbeidsledighet. Ved utgangen av februar var bruttoledigheten på 0,9 prosent for denne yrkesgruppen, mot en samlet bruttoledighet på 3,0 prosent.

Undervisningsnæringen er blant næringene som har en særlig høy andel virksomheter som har mislyktes med rekruttering på grunn av for få kvalifiserte søkere. 21 prosent av virksomhetene svarte at de ikke hadde fått ansatt ønsket personell eller måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn de søkte etter (figur 7). Mangelen på arbeidskraft er estimert til 1 700 personer, som er 50 færre enn i fjor (tabell 5).

Store rekrutteringsproblemer i helse- og sosialtjenestene

Over 20 prosent av de sysselsatte i Norge jobber innen næringen helse- og sosialtjenester. Sammen med eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting samt bygg og anlegg er dette næringen med størst mangel på arbeidskraft med 11 750 personer, som er 1 550 flere enn for ett år siden (tabell 5). Det er mangel i hele landet. Det er særlig stor mangel på sykepleiere. Med en mangel på 4 500 personer er dette enkeltyrket, uansett næring, hvor mangelen er størst (tabell 7). Hele 36 prosent av virksomhetene innen helse- og sosialtjenesten oppgir å ikke ha fått ansatt ønsket kompetanse de siste tre månedene. 32 prosent av virksomhetene oppgir at de har hatt rekrutteringsproblemer grunnet for få kvalifiserte søkere (figur 7 og 8).

Ifølge tall fra nasjonalregnskapet økte sysselsettingen innenfor helse- og omsorgstjenester med 0,7 prosent i 2018, som tilsvarer 4 400 personer. Dette er omtrent samme vekst som i 2017.

Nettoandelen virksomheter innen helse- og sosialtjenester som venter vekst i sysselsettingen det kommende året, er omtrent som i fjor (7 mot 8 prosent) (figur 5). Vi forventer fortsatt høy etterspørselen etter arbeidskraft i denne næringen det kommende året.

Tabellvedlegg

Tabell 5. Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på næringer. 2019

Mangel på arbeidskraft i antall personer

95 % konfidens-intervall for estimert mangel, nedre grense

95 % konfidens-intervall for mangel, øvre grense

NAVs stramhetsindikator

Prosentvis andel bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblemer

Jordbruk, skogbruk og fiske

650

467

855

1,0

16

Bergverksdrift og utvinning

600

349

880

1,1

11

Industrien totalt

2 650

2 233

3 034

1,2

14

-Nærings- og nytelsemidler

600

320

882

1,2

10

-Tekstil- og lærvarer

50

35

56

0,9

10

-Trevarer

100

87

156

0,9

11

-Treforedling og grafisk produksjon

50

28

47

0,4

7

-Petroleum og kjemisk produksjon

100

72

119

0,5

10

-Prod. av annen industri

300

216

362

1,5

13

-Prod. av metallvarer

600

469

763

1,9

20

-Prod. av maskiner og utstyr

750

597

971

1,4

21

-Prod. av elektriske og optiske produkter

100

98

166

0,8

14

Elektrisitet, vann og renovasjon

300

217

371

0,9

9

Bygge- og anleggsvirksomhet

10 450

7 924

13 780

4,4

19

Varehandel, motorvognreparasjoner

6 550

3 768

8 663

1,8

8

Transport og lagring

3 050

1 829

4 648

2,2

12

Overnattings- og serveringsvirksomhet

3 050

2 273

4 118

3,2

15

Informasjon og kommunikasjon

2 250

1 472

3 245

2,4

17

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

350

218

423

0,7

9

Eiendomsdrift, forretningsmessig og
faglig tjenesteyting

13 950

9 322

21 997

4,4

16

Offentlig forvaltning

1 200

872

1 672

0,7

12

Undervisning

1 700

1 447

2 046

0,8

18

Helse- og sosialtjeneste

11 750

10 236

13 860

2,1

32

Personlig tjenesteyting

1 050

781

1 310

0,9

9

Totalt

59 450

52 589

67 597

2,2

17

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Tabell 6. Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på næringer og fylket/regioner. 2019

Øst-viken

Vest-viken

Oslo

Innlandet

Vestfold og Telemark

Agder

Jordbruk, skogbruk og fiske

50

50

0

100

100

50

Bergverksdrift og utvinning

0

50

0

0

0

0

Industrien

300

150

150

150

300

200

Nærings- og nytelsemidler

100

0

50

50

50

0

Tekstil- og lærvarer

0

0

0

0

0

0

Trevarer

0

0

0

0

0

0

Treforedling og grafisk produksjon

0

0

0

0

0

0

Petroleum og kjemiske produksjon

0

0

0

0

0

0

Prod. av annen industri

0

0

50

0

50

0

Prod. av metallvarer

50

0

0

50

100

50

Prod. av maskiner og utstyr

50

50

50

50

50

100

Prod. av elektriske og optiske produkter

0

0

0

0

0

0

Elektrisitet, vann og renovasjon

50

0

50

50

0

0

Bygge- og anleggsvirksomhet

1 350

850

1 000

700

800

800

Varehandel, motorvognreparasjoner

750

700

1 250

350

650

300

Transport og lagring

400

200

700

300

200

50

Overnattings- og serveringsvirksomhet

150

350

1 000

300

200

50

Informasjon og kommunikasjon

50

500

550

0

50

50

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

0

50

150

0

0

0

Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting

1 050

1 200

3 250

850

850

650

Offentlig forvaltning

100

100

350

50

50

0

Undervisning

250

200

150

100

100

50

Helse- og sosialtjeneste

1 350

900

850

800

700

500

Personlig tjenesteyting

100

100

250

100

100

0

I alt

5 900

5 300

9 650

3 850

4 150

2 750

Jordbruk, skogbruk og fiske

50

50

50

50

100

50

Bergverksdrift og utvinning

350

50

50

0

0

0

Industrien

350

350

200

150

200

100

Nærings- og nytelsemidler

50

50

50

50

50

50

Tekstil- og lærvarer

0

0

0

0

0

0

Trevarer

0

0

0

0

0

0

Treforedling og grafisk produksjon

0

0

0

0

0

0

Petroleum og kjemiske produksjon

0

0

0

0

0

0

Prod. av annen industri

50

50

0

0

0

0

Prod. av metallvarer

100

100

50

50

50

0

Prod. av maskiner og utstyr

100

100

100

50

50

50

Prod. av elektriske og optiske produkter

0

0

0

0

0

0

Elektrisitet, vann og renovasjon

50

50

0

50

50

0

Bygge- og anleggsvirksomhet

450

1 600

500

600

1 050

350

Varehandel, motorvognreparasjoner

500

400

250

350

650

300

Transport og lagring

100

350

150

200

150

150

Overnattings- og serveringsvirksomhet

100

300

150

150

150

200

Informasjon og kommunikasjon

600

50

50

250

0

50

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

50

0

0

0

0

0

Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting

850

1 900

650

950

900

500

Offentlig forvaltning

50

50

100

50

100

50

Undervisning

150

100

150

100

100

100

Helse- og sosialtjeneste

850

1 250

1 100

900

1 400

550

Personlig tjenesteyting

50

100

50

50

50

50

I alt

4 600

6 550

3 450

3 950

4 850

2 500

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Tabell 7. Estimert mangel på arbeidskraft for utvalgte yrker. Sortert etter antall personer bedriftene mangler. 2019

Mangel på arbeidskraft i antall personer

95 % konfidens-intervall for estimert mangel, nedre grense

95 % konfidens-intervall for estimert mangel, øvre grense

NAVs stramhets-indikator

Sykepleiere

4 500

3 678

5 261

5,8

Tømrere og snekkere

3 200

1 733

5 728

5,5

Helsefagarbeidere

2 650

1 619

3 869

2,7

Elektrikere

2 400

1 328

3 583

6,3

Andre helseyrker

2 300

1 425

3 459

71,5

Rørleggere og VVS-montører

2 150

1 165

3 779

11,6

Lastebil- og trailersjåfører

1 600

1 036

2 363

5,6

Andre salgsmedarbeidere

1 500

963

2 174

59,0

Butikkmedarbeidere

1 300

575

2 396

0,9

Spesialsykepleiere

1 100

611

1 819

5,0

Kokker

1 100

684

1 793

3,9

Hjelpearbeidere i anlegg

1 050

78

2 539

14,1

Taktekkere

900

137

2 286

31,0

Andre håndverkere

900

530

1 399

37,9

Grunnskolelærere

850

633

1 119

1,0

Betongarbeidere

850

392

1 489

11,6

Programvareutviklere

800

452

1 233

4,4

Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi

800

227

1 334

5,6

Vernepleiere

700

529

906

4,6

Servitører

700

366

1 207

3,1

Sveisere

700

397

1 141

10,0

Anleggsmaskinførere

700

383

1 162

2,9

Anleggsmaskin- og industrimekanikere

650

447

948

2,9

Bussjåfører og trikkeførere

650

127

1 282

5,1

Legespesialister

600

466

786

3,5

Politibetjenter mv.

600

95

1 054

4,7

Andre administrative ledere

550

237

1 085

2,3

Førskolelærere

550

319

764

1,6

Frisører

550

285

772

3,9

Overflatebehandlere og lakkerere

550

125

1 138

8,7

Revisorer, regnskapsrådgivere

500

140

797

1,9

Psykologer

450

238

667

4,3

Andre ingeniører

450

209

1 131

2,2

Andre sikkerhetsarbeidere

450

52

1 469

21,4

Malere og byggtapetserere

450

163

1 012

5,5

Sivilingeniører (bygg og anlegg)

400

226

647

2,0

Systemanalytikere/-arkitekter

400

284

585

2,0

Vektere

400

127

772

3,1

Platearbeidere

400

206

592

9,3

Applikasjonsprogrammerere

350

168

554

48,6

Postbud og postsorterere

350

23

831

6,7

Gulv- og flisleggere

350

78

1 084

12,2

Renholdere i bedrifter

350

136

568

0,6

Ledere av bygge- og

300

115

561

1,6

Matematikere, statistikere mv.

300

54

580

23,5

Bygningsingeniører

300

159

659

1,3

Kontormedarbeidere

300

137

506

0,7

Bartendere

300

77

662

5,3

Telefon- og nettselgere

300

103

482

2,8

Murere

300

131

545

5,0

Andre bygningsarbeidere

300

68

570

8,5

Bilmekanikere

300

169

549

1,5

Ledere av industriproduksjon mv.

250

157

380

1,6

Andre programvare- og applikasjonsutviklere

250

84

425

1,2

Elektronikkingeniører

250

134

496

1,7

Regnskapsmedarbeidere

250

91

473

1,3

Reiseledere og guider

250

14

673

8,0

Isolatører mv.

250

14

666

20,1

Kopper- og blikkenslagere

250

104

404

5,0

Automatikere

250

104

417

2,8

Energimontører

250

30

675

5,8

Montører av mekaniske produkter

250

96

506

37,9

Bil-, drosje- og varebilførere

250

116

466

1,6

Kjøkkenassistenter

250

120

515

2,2

Sivilingeniører (industri og produksjon

200

89

303

19,5

Sivilingeniører (telekommunikasjon)

200

23

429

18,5

Jordmødre

200

56

339

6,8

Organisasjonsrådgivere mv.

200

27

379

2,0

Driftsteknikere, IKT

200

37

413

1,5

Nettverks- og systemteknikere, IKT

200

100

406

38,3

Gips- og sparklingsarbeidere

200

10

871

Andre montører

200

73

406

65,5

Andre ledere av produksjon og tjenesteyting

150

71

287

2,9

Universitets- og høyskolelektorer/-lærere

150

80

270

0,6

Lektorer mv. (videregående skole)

150

92

235

0,5

Spesiallærere / spesialpedagoger

150

102

353

3,8

Finans- og investeringsrådgivere

150

31

247

2,4

Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet

150

36

254

0,3

Salgskonsulenter innen IKT-produkter

150

10

629

59,2

Sikkerhetsanalytikere mv.

150

58

255

5,6

Jurister og advokater

150

35

269

0,7

Andre personlige tjenesteytere

150

25

362

20,7

Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv.

150

53

335

1,6

Barnehage- og skolefritidsassistenter mv.

150

49

247

0,1

Andre pleiemedarbeidere

150

58

305

0,4

Bakere, konditorer mv.

150

48

226

4,1

Møbelsnekkere

150

58

236

9,0

Salgs- og markedssjefer

100

26

162

0,6

Ledere av utdanning og undervisning

100

29

227

1,2

Restaurantsjefer

100

35

152

1,5

Sivilingeniører (elkraftteknikk)

100

25

241

3,6

Sivilingeniører (elektronikk)

100

30

176

2,2

Sivilarkitekter

100

27

152

1,1

Allmennpraktiserende leger

100

32

146

0,8

Yrkesfaglærere

100

20

145

7,4

Andre lærere

100

33

187

2,4

Personal- og karriererådgivere

100

8

282

1,0

Reklame- og markedsføringsrådgivere

100

28

217

1,3

Nett- og multimediautviklere

100

13

172

16,5

Systemadministratorer

100

24

155

4,9

Maskiningeniører

100

48

191

1,0

Arbeidsleder, bygg og anlegg

100

35

244

2,0

Religiøse yrker

100

13

233

4,9

Andre yrker innen estetiske fag

100

19

177

3,7

Hotellresepsjonister

100

6

226

1,9

Lønningsmedarbeidere

100

5

194

1,9

Logistikkmedarbeidere

100

27

207

0,7

Kjøreskolelærere

100

21

191

4,3

Butikkavdelingssjefer

100

5

309

2,6

Dørselgere

100

5

366

24,4

Brannkonstabler

100

10

237

2,0

Skogbrukere

100

13

163

3,9

Kuldemontører mv.

100

23

206

2,7

Metalldreiere mv.

100

21

252

15,8

Tele- og IKT-installatører

100

8

247

2,7

Slaktere, fiskehandlere mv.

100

35

221

4,1

Operatører innen kjemisk industri

100

20

157

1,3

Montører av elektriske og elektroniske produkter

100

24

147

5,4

Kran- og heisførere mv.

100

9

265

2,3

Finans- og økonomisjefer

50

14

72

0,3

Personalsjefer

50

14

90

0,6

Strategi- og planleggingssjefer

50

4

65

6,2

Forsknings- og utviklingsledere

50

25

109

2,8

Ledere av olje- og gassutvinning mv.

50

6

144

1,3

Ledere av IKT-enheter

50

3

91

0,5

Ledere av omsorgstjenester for barn

50

3

99

1,1

Ledere av helsetjenester

50

14

109

0,9

Ledere av eldreomsorg

50

3

84

1,0

Andre daglige ledere i tjenesteytende virksomheter

50

5

134

1,8

Sivilingeniører (maskin- og marin- teknikk)

50

11

86

1,1

Sivilingeniører (geofag, petro- leumsteknologi, metallurgi mv.)

50

8

155

0,6

Andre sivilingeniører (unntatt elektroteknologi

50

15

121

0,8

Arealplanleggere

50

16

105

1,4

Grafiske- og multimediadesignere

50

7

119

0,6

Tannleger

50

21

151

1,0

Spesialister i pedagogikk

50

11

68

0,8

Andre språklærere

50

13

113

Andre musikklærere

50

9

74

3,8

Rådgivere innen kompetanseutvikling

50

4

156

28,0

Databasedesignere og -administratorer

50

17

135

8,7

Nettverksansvarlige

50

14

119

Rådgivere/forskere, samfunns-vitenskap

50

3

71

2,8

Rådgivere innen sosiale fagfelt

50

4

86

0,3

Geistlige yrker

50

3

76

0,7

Journalister

50

4

85

0,4

Elkraftingeniører

50

30

162

1,1

Arbeidsleder, bergfag

50

5

167

15,5

Agroteknikere

50

7

142

7,7

Dyrepleiere

50

4

111

2,7

Helsesekretærer

50

8

69

0,2

Regnskapsførere

50

17

133

0,2

Forsikringsagenter

50

5

91

0,4

Selgere (engros)

50

7

76

0,1

Innkjøpere

50

4

96

0,4

Andre yrker innen forretningstjenester

50

12

111

4,3

Saksbehandlere innen sosiale ytelser

50

5

150

0,4

Andre yrker innen offentlig forvaltning

50

16

122

1,2

Trenere og idrettsdommere

50

4

92

0,3

Sjefskokker

50

11

93

1,3

Internett-teknikere

50

8

188

8,3

Dataregistrere

50

2

92

6,8

Kundebehandlere, bank og postkontor

50

2

78

1,4

Reisebyråmedarbeidere mv.

50

2

123

0,7

Kundesentermedarbeidere

50

4

177

3,0

Andre opplysningsmedarbeidere

50

2

102

Forsikrings- og finansmedarbeidere

50

4

176

14,8

Lagermedarbeidere og materialforvaltere

50

19

143

0,2

Kosmetologer mv.

50

2

89

0,4

Vaktmestre

50

3

105

0,2

Gartnere

50

11

74

0,5

Melke- og husdyrprodusenter

50

17

100

0,2

Andre dyreoppdrettere og røktere

50

4

76

9,3

Feiere, fasaderenholdere mv.

50

4

221

8,7

Trykkere

50

3

90

3,4

Serviceelektronikere

50

14

100

3,8

Skreddere, buntmakere mv.

50

4

75

5,7

Møbeltapetserere mv.

50

13

103

9,0

Prosessoperatører (oppredning)

50

15

135

Operatører innen metallflatebehandling

50

33

115

Operatører innen plastprodukter

50

18

72

2,2

Operatører innen næringsmiddelproduksjon

50

26

94

0,4

Andre stasjonære maskinoperatører

50

36

102

Jordbruks- og skogbruksmaskin- førere

50

14

119

5,7

Truckførere

50

8

90

0,8

Renholdere i private hjem

50

4

178

31,3

Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon

50

3

114

5,5

Andre hjelpearbeidere i industri

50

2

76

1,7

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Metodisk vedlegg

Utvalg

I bedriftsundersøkelsen trekkes et utvalg av virksomheter fra Bedrifts- og foretaksregisteret (Enhetsregisteret). Utvalget trekkes tilfeldig, men alle virksomheter med 400 ansatte eller mer er med i utvalget. I tillegg er alle virksomheter med 100 ansatte eller mer i næringene offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og personlig tjenesteyting med i utvalget. De er med fordi dette ofte er virksomheter som skiller seg fra andre, som for eksempel sykehus, når det gjelder hvilke yrker de etterspør. Størrelsen på utvalget er bestemt slik at det skal sikres representativitet på alle næringer (2-sifret NACE).

Innsamling av data

Det stilles i alt fem spørsmål i undersøkelsen, se spørreskjema i slutten av vedlegget. De utvalgte bedriftene blir bedt om å svare på internett eller postalt. Spørsmålene i undersøkelsen gir anslag på bedriftenes sysselsettingsforventninger for det kommende året, og om bedriften har rekrutteringsproblem innenfor spesifikke yrker. I undersøkelsen har NAVs fylkeskontorer ansvaret for datainnsamlingen.

Analyse

I de tilfellene der resultatene på landsbasis, næring og region/fylke skal presenteres i form av andeler, og ikke absoluttverdier, vektes resultatene. Et eksempel på en slik problemstilling er kartlegging av andel virksomheter som forventer sysselsettingsvekst i det kommende år. Ettersom næringene varierer i størrelse, er det nødvendig å tildele de store næringene mer vekt enn de små. Vektingen konstrueres ut fra forholdet mellom antall virksomheter i næringen og antall virksomheter totalt. Ettersom utvalget har en overrepresentasjon av store virksomheter, må resultatene innenfor hver næring også vektes i forhold til andelen små og store virksomheter i populasjonen.

Mangel på arbeidskraft estimeres ved hjelp av en modell som tar hensyn til virksomhetenes geografiske kjennetegn, næringsvise kjennetegn, antall ansatte og observert mangel. Resultatet brukes til å predikere mangelen på arbeidskraft i de bedriftene som ikke ble tatt inn i utvalget.

Figur 9: Estimert mangel på arbeidskraft med konfidensintervaller. Etter fylke/region

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Usikkerhet

Det vil knytte seg usikkerhet til estimatene fra NAVs bedriftsundersøkelse. Jo mer detaljert kjennetegn det søkes på, desto større er usikkerheten knyttet til estimatet. For eksempel er det større usikkerhet knyttet til estimatene for yrker enn det vil være for estimatene for næringer. Dette fordi det er færre virksomheter som har oppgitt mangel på et yrke enn innen en næring, og estimatet blir dermed mer følsomt dersom en bedrift oppgir svært høy mangel sammenliknet med andre.

NAV har beregnet konfidensintervall for estimert mangel på arbeidskraft. Den faktiske mangel vil med 95 prosent sannsynlighet ligge innenfor de respektive konfidensintervallene som er presentert i figurene. Nederste mulige grense for et konfidensintervall kan ikke være lavere enn observert mangel i utvalget. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan kontaktes dersom det ønskes mer utdypende informasjon om estimering av mangel på arbeidskraft og beregning av konfidensintervaller.

Figur 10: Estimert mangel på arbeidskraft med konfidensintervaller. Etter næring

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019

Spørreskjema

1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag?

Ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre virksomheter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft.

Antall ansatte i dag: ________

2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år?

Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag.

Sett kun ett kryss.

Flere enn i dag

Like mange som i dag

Færre enn i dag

3. Har bedriften de siste tre månedene forsøkt å rekruttere inn personer uten å få tak i rett/ønsket kompetanse?

Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med forsøkt å rekruttere menes her at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende, uten å lykkes.

Ja, vi fikk ikke ansatt noen Gå til spørsmål 4.

Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål 4.

Nei Gå til spørsmål 6.

4. Hva skyldes dette:

Ingen/for få kvalifiserte søkere Gå til spørsmål 5.

Annet Gå til spørsmål 5.

5. Innen hvilke yrker har dere forsøkt å rekruttere inn personer uten å få tak i rett/ønsket kompetanse, og hvor mange stillinger dreier det seg om?

Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uker skal ikke tas med.