Rekrutteringsproblemer

I alt svarer 17 prosent av virksomhetene at de har hatt problemer med å få tak i rett kompetanse de siste tre månedene (figur 1). Dette er noe lavere enn i fjor. 11 prosent oppgir at de ikke fikk ansatt noen, mens 6 prosent oppgir at de ansatte noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Virksomhetene med rekrutteringsproblemer blir bedt om å oppgi om rekrutteringsproblemene skyldes for få kvalifiserte søkere på stillingen(e), eller om det skyldtes andre årsaker. 14 prosent av bedriftene oppgir at de hadde rekrutteringsproblemer på grunn av for få kvalifiserte søkere, mens 3 prosent oppgir at det skyldtes andre årsaker (figur 2).

Virksomhetene i Møre og Romsdal, Troms og Finnmark, samt Vestland oppgir i størst grad å ha hatt rekrutteringsvansker de siste tre månedene (figur 1). Virksomhetene i Agder og Innlandet melder om minst problemer. Andelen med alvorlige rekrutteringsproblemer er størst i Møre og Romsdal, etterfulgt av Vestland (figur 2).

Mangel på arbeidskraft

På bakgrunn av virksomhetenes besvarelser har vi estimert mangelen på arbeidskraft våren 2021 til 46 000 personer (tabell 1). Dette er 4 750 færre enn på samme tid i fjor, og 13 450 færre enn i 2019. Siden dette er en utvalgsundersøkelse, er det usikkerhet knyttet til estimatene på mangel av arbeidskraft. Vi har beregnet at det med 95 prosents sannsynlighet mangler mellom 40 700 og 52 450 personer. Størrelsen på usikkerheten i estimatene for de ulike næringene og fylkene presenteres i figur 11 og 12 i metodevedlegget.

Målt i antall personer, er mangelen på arbeidskraft høyest i Oslo[3] Svarprosenten i Oslo er noe lavere enn i de andre fylkene, og usikkerheten knyttet til mangelestimatet er derfor større enn for de andre fylkene., med 6 650 personer, fulgt av Vestland, med 5 700 personer (tabell 1). Målt ved stramhetsindikatoren er mangelen høyest i Troms og Finnmark, fulgt av Møre og Romsdal. Sammenlignet med fjoråret er den estimerte mangelen på arbeidskraft lavere i de fleste fylkene. Øst-Viken har størst nedgang i mangel på arbeidskraft sammenlignet med i fjor, fra en mangel på 5 500 personer i 2020 til 3 300 i 2021. Mangelen har økt i Rogaland (1 000), Troms og Finnmark (550) og Møre og Romsdal (400).

Når vi fordeler mangelen etter samme yrkesgruppeinndeling som NAV benytter i ledighetsstatistikken finner vi at det er høyest mangel innen helse, pleie og omsorg, estimert til 13 450 personer, 2 250 flere enn i fjor (tabell 2). Det er særlig stor mangel på sykepleiere (5 350) (tabell 9), andre helseyrker[4] «Andre helseyrker» må ses som en samlepost for helseyrker respondentene ikke finner i yrkestitlene de kan velge mellom. Det samme gjelder for andre yrkestitler som inneholder «andre». (2 100), helsefagarbeidere (1 900), samt spesialsykepleiere (1 400). Mangelen innen denne yrkesgruppen har vært høy over flere år, og pandemien har bidratt til å forsterke behovet for arbeidskraft i helsesektoren. Bruttoledigheten, altså summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, er noe høyere enn i fjor, men er blant de laveste av alle yrkesgrupper (1,5 prosent av arbeidsstyrken i februar 2021).

Mangelen innen bygg og anlegg har også økt betydelig det siste året, og er nå estimert til totalt 9 000. Dette er 2 400 flere enn i fjor. Det er særlig mangel på tømrere og snekkere (2 750), betongarbeidere (1 150) og rørleggere og VVS-montører (1 050). Bygge- og anleggsnæringen benytter normalt en del innleid arbeidskraft fra utlandet. En mulig forklaring på den økte mangelen kan dermed være restriksjoner på arbeidsinnvandring som har gjort det vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft fra utlandet.

Reiseliv og transport har blitt særlig hardt rammet av smittevernsrestriksjonene det siste året, og bruttoledigheten er mer enn tredoblet siden i fjor (13,6 prosent i februar 2021). Det er dermed yrkesgruppen med klart høyest bruttoledighet. Det er derfor ingen overraskelse at mangelen på arbeidskraft har blitt kraftig redusert, fra 5 900 i 2020 til 2 550 i 2021. Det er rapportert om størst mangel på lastebil- og trailersjåfører (700), kokker (500), samt servitører (500).

Mangelen på arbeidskraft innen industrien har blitt redusert noe siden i fjor, men det der fremdeles en av yrkesgruppene som rapporterer om størst mangel på arbeidskraft med 6 550. Det er størst mangel på serviceelektronikere (1 000), sveisere (950), samt andre håndverkere (900).

Sysselsettingsforventninger

Nettoandelen virksomheter som venter sysselsettingsvekst i vårens undersøkelse er på 15 prosent. Dette er ett prosentpoeng høyere enn i fjor, og om lag på samme nivå som de siste årene. 26 prosent av virksomhetene forventer å øke bemanningen de kommende året, 11 prosent venter nedgang, mens 63 prosent ikke forventer noen endring (tabell 3).

I figur 3 vises nettoandelen virksomheter som venter oppbemanning de neste tolv månedene (venstre akse), samt årlig sysselsettingsvekst ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og nasjonalregnskapet fra 2002 til 2020 (høyre akse). Nettoandelen virksomheter som venter å øke bemanningen har vist seg å korrelere godt med den faktiske sysselsettingsveksten samme år, selv om det i enkelte år har oppstått et avvik. Avviket var særlig stort i fjor, da datainnsamlingen ble gjort i de to månedene rett før koronakrisen ble et faktum. Sysselsettingsforventningene har vanligvis falt betydelig i etterkant av kriser (figur 3), men dette er ikke tilfellet i årets undersøkelse. Dette må sees i sammenheng med at sysselsettingen er på et lavere nivå enn normalt på grunn av strenge smittevernstiltak. Etter hvert som smittevernstiltakene lettes på, vil trolig derfor også sysselsettingen vende tilbake til mer normale nivåer.

I alle regioner/fylker er det klart flere bedrifter som forventer at de skal oppbemanne enn nedbemanne, men det er noen endringer fra i fjor. I Nordland, Vest-Viken og Øst Viken finner vi den høyeste nettoandelen virksomheter som forventer økt bemanning, alle med 19 prosent (figur 4). Nettoandelen er lavest i Møre og Romsdal og Vestfold og Telemark, med henholdsvis 9 og 11 prosent. Sammenlignet med fjoråret er det størst endringer i forventningene i Rogaland og i Oslo. I Rogaland er nettoandelen virksomheter som forventer økt bemanning 6 prosentpoeng høyere enn i fjorårets undersøkelse, mens i Oslo, som hadde høyest nettoandel i fjorårets undersøkelse, er nettoandelen 6 prosentpoeng lavere enn i fjor.

Mer enn 1 av 4 virksomheter har måttet permitterte

I årets undersøkelse har vi også undersøkt i hvor stor grad bemanningssituasjonen i virksomhetene har blitt direkte påvirket av koronasituasjonen. De har blitt spurt om de har sagt opp ansatte, permittert ansatte, eller oppbemannet. Man kunne også velge flere alternativ. Totalt har 28 prosent av virksomhetene permittert ansatte, 5 prosent har sagt opp ansatte, mens 10 prosent har oppbemannet (tabell 4). 60 prosent oppgir at bemanningssituasjonen ikke har blitt påvirket av koronasituasjonen.

Som følge av at det tidvis har vært store forskjeller i de regionale smittevernstiltakene er det også store regionale forskjeller i hvor stor grad virksomhetenes bemanningssituasjon har blitt påvirket av koronakrisen. Både andelen som har permittert ansatte og sagt opp ansatte er høyest i Oslo, med henholdsvis 36 og 9 prosent. Her er andelen som er upåvirket lavest med 52 prosent. Samtidig er andelen som er upåvirket av koronasituasjonen størst i Nordland med 66 prosent.

Virksomhetene som oppgir å ha permittert ansatte, har også blitt bedt om å opplyse om hvorvidt det er sannsynlig at de må si opp noen av de permitterte i løpet av det neste halvåret. Totalt 5 prosent oppgir at de har permittert og at de sannsynligvis må si opp noen av de permitterte, 13 prosent oppgir at de ikke kommer til å måtte si opp noen av de permitterte, mens 9 prosent oppgir at alle de permitterte allerede er tilbake i arbeid (figur 5).

I Oslo er det størst andel virksomheter som har permittert ansatte og ser på det som sannsynlig at de må si opp noen av dem innen 6 måneder, med 9 prosent. Trøndelag har høyest andel virksomheter som har permittert ansatte, men der alle de permitterte har kommet tilbake i arbeid (13 prosent), og Øst-Viken har høyest andel virksomheter som har permittert ansatte uten at det er sannsynlig at de blir oppsagt (18 prosent).

Størst optimisme innen informasjon og kommunikasjon

Informasjon og kommunikasjon er næringen som har størst nettoandel virksomheter som forventer økt bemanning det kommende året også i årets undersøkelse, selv om nettoandelen er marginalt lavere enn i fjor (39 mot 41 prosent) (figur 6). Bruttoproduktet innen denne næringen falt med 1,0 prosent i fjor, etter sterk vekst de to foregående årene på henholdsvis 5,0 prosent i 2019 og 8,4 prosent i 2020. Sysselsettingen falt ifølge nasjonalregnskapet med 1,5 prosent i fjor, etter å ha vokst med 5,2 prosent i 2019.

Den estimerte mangelen på kvalifisert arbeidskraft har også økt kraftig fra 1 200 i fjor til 3 800 personer i årets undersøkelse (tabell 7). Det er også den næringen som har det strammeste arbeidsmarkedet, sammen med bygg og anlegg.

Det er en noe lavere andel virksomheter som oppgir at de har hatt rekrutteringsproblemer i årets undersøkelse (20 prosent) sammenlignet med fjorårets undersøkelse (22 prosent) (figur 8). Andelen som har hatt rekrutteringsproblemer grunnet for få kvalifiserte søkere har derimot økt fra 15 prosent i fjor til 17 prosent i år (figur 9).

37 prosent av virksomhetene innen informasjon og kommunikasjon har permittert ansatte som følge av koronasituasjonen (tabell 6), og 7 prosent ser på det som sannsynlig at de må si opp noen av de permitterte de neste 6 månedene (figur 10). Samtidig har 7 prosent sagt opp ansatte, og 7 prosent har oppbemannet.

Store rekrutteringsproblemer innen bygge og anleggsnæringen

Virksomhetene innen bygge- og anleggsvirksomhet rapporterer om høyere sysselsettingsforventninger i årets undersøkelse (30 prosent) enn i fjor (25 prosent), og det er en av næringene med høyest nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen det kommende året (figur 6).

Bruttoproduktet innen bygge- og anleggsvirksomhet falt med 3 prosent i 2020, etter å ha økt med 3,8 prosent i 2019. Boliginvesteringene økte kraftig i perioden 2015 – 2017, men har siden falt betydelig. I fjor falt boliginvesteringene med 4 prosent, til tross for en sterk avslutning på året. Utviklingen i boliginvesteringene følger igangsettingen av nye boliger. Etter en svak utvikling gjennom 2019 viste antallet igangsettelser en økende trend gjennom fjoråret, men trenden har flatet ut ved begynnelsen av 2021. Sysselsettingen har ifølge nasjonalregnskapet økt betydelig det siste tiåret, men i likhet med de fleste andre næringer falt sysselsettingen noe i fjor. Nedgangen var imidlertid på beskjedne 0,2 prosent.

Andelen virksomheter som melder om rekrutteringsproblemer har økt fra 20 prosent i fjor til 25 prosent i år (figur 8). 21 prosent av virksomhetene har hatt rekrutteringsproblemer som følge av for få kvalifiserte søkere (figur 9), mot 17 prosent i fjorårets undersøkelse. Dette er nest høyest av alle næringer.

Mangelen på arbeidskraft innen bygge- og anleggsvirksomhet har økt fra 6 700 personer i fjor til 8 500 personer i år (tabell 7). Målt med stramhetsindikatoren er dette den relativt høyeste mangelen, sammen med næringen informasjon og kommunikasjon. Mangelen innen bygge- og anleggsvirksomhet er høyest i Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark, og Vestland, alle med en estimert mangel på 900 personer.

28 prosent av virksomhetene innen bygge- og anleggsvirksomhet har måttet permittere ansatte på grunn av koronasituasjonen, 8 prosent har sagt opp ansatte, og 6 prosent har oppbemannet (tabell 6). Dette er omtrent på linje med de nasjonale gjennomsnittene.

Høyere forventninger innen industrien

Nettoandelen bedrifter som forventer økt sysselsettingen innen industrien er på 23 prosent i år, opp fra 20 prosent i fjor (figur 7). Det er imidlertid store forskjeller for de forskjellige industrinæringene. Mest optimisme er det innen produksjon av elektriske og optiske produkter, der 36 prosent av virksomhetene forventer økning i sysselsettingen, mens det er stor pessimisme innen treforedling og grafisk produksjon, der nettoandelen er på minus 15 prosent. Etter en solid vekst på 2,7 prosent i 2019, falt bruttoproduktet innen industrien med 2,5 prosent i fjor. Det var imidlertid god vekst i flere av industrinæringene, blant annet næringsmiddelindustrien, trevareindustrien, og annen industri. Disse næringene har også en stor økning i sysselsettingsforventningene sammenlignet med fjoråret.

Sysselsettingen innen industrien falt med 1,9 prosent i fjor, etter at sysselsettingen gradvis hadde hentet seg inn de siste årene etter den oljedrevne nedgangen i perioden 2015 – 2017. De påløpte investeringene innen industrien falt med hele 15 prosent fra 2019 til 2020. Det var imidlertid fremdeles det nest høyeste siden finanskrisen i 2008. De nyeste investeringsanslagene fra SSB indikerer at investeringene innen industrien vil fortsette å falle betydelig også i 2021.

Den rapporterte mangelen på arbeidskraft innen industrien har holdt seg ganske stabil fra i fjor, med en estimert mangel på 3 000 (tabell 7). Dette er 200 flere enn i fjor, og økningen kommer hovedsakelig på grunn av økt mangel innen nærings- og nytelsesmidler. Det er rapportert om størst mangel innen produksjon av maskiner og utstyr (1 100), produksjon av metallvarer (700) og nærings- og nytelsesmidler (600).

16 prosent av virksomhetene har rapportert om rekrutteringsproblemer, mot 17 prosent i forrige års undersøkelse (figur 8). Her er det også store forskjeller i de ulike industrinæringene. Størst rekrutteringsproblemer var det blant virksomheter innen produksjon av maskiner og utstyr, der 20 prosent av virksomhetene har hatt problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, mens innen treforedling og grafisk produksjon var det bare 6 prosent av virksomhetene som mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller måtte ansette noen med lavere formell kompetanse enn man søkte etter.

Nesten halvparten av industrivirksomhetene har fått endret bemanningssituasjonen som en direkte konsekvens av koronasituasjonen (tabell 6). 37 prosent har permittert ansatte, 7 prosent har sagt opp ansatte, mens 6 prosent har økt bemanningen. Verst har det vært for virksomhetene innen treforedling og grafisk produksjon, der 68 prosent av virksomhetene har permittert ansatte, 15 prosent har sagt opp ansatte, og bare 2 prosent har oppbemannet. I tillegg står 24 prosent av virksomhetene i fare for å måtte si opp noen av de permitterte innen det neste halvåret (figur 10). Virksomheter innen trevareindustri har i minst grad blitt negativt påvirket av koronasituasjonen. Der har bare 20 prosent sett seg nødt til å permitter ansatte, 2 prosent har sagt opp ansatte, mens 7 prosent har økt bemanningen.

3 av 4 virksomheter innen overnattings- og serveringsvirksomhet har permittert ansatte

Etter flere år med gode tider og et stramt arbeidsmarked har virksomheter innen overnattings- og serveringsvirksomhet blitt hardt rammet av koronakrisen. Strenge smittevernstiltak har gjort at bruttoproduktet innen overnattings- og serveringsvirksomhet i 2020 falt med hele 30 prosent sammenlignet med 2019. Sysselsettingen falt ifølge nasjonalregnskapet med 10 prosent, etter flere år med sterk sysselsettingsvekst.

Den estimerte mangelen på arbeidskraft innen denne næringen falt fra 5 000 i 2020 til 2 200 i år (tabell 7). Samtidig har andelen virksomheter med rekrutteringsproblemer falt fra 23 prosent i fjor til 10 prosent i årets undersøkelse (figur 8).

Hele 75 prosent av virksomhetene innen overnattings- og serveringsvirksomhet har permittert ansatte som følge av koronasituasjonen (tabell 6), og 25 prosent av virksomhetene ser på det som sannsynlig at de må si opp noen av de permitterte det neste halvåret (figur 10). 16 prosent av virksomhetene har allerede måttet si opp ansatte.

Likevel er sysselsettingsforventningene klart høyere i årets undersøkelse sammenlignet med fjoråret (25 mot 14 prosent) (figur 6). Dette må sees i sammenheng med de strenge smittevernsrestriksjonene som gjør at sysselsettingen blant virksomheter i denne næringen er på et unormalt lavt nivå.

Økende forventninger innen bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass

Nettoandelen virksomheter som forventer økt sysselsetting har økt betydelig fra 20 prosent i 2020 til 30 prosent i år (figur 6), og bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass er en av de næringene som har høyest forventinger til sysselsettingsutviklingen det kommende året. Sysselsettingen har økt kraftig siden bunnpunktet i 2017, særlig innen utvinning av råolje og naturgass, men sysselsettingen er fremdeles betraktelig lavere enn før den oljedrevne nedgangskonjunkturen. Sysselsettingsveksten i 2020 var på 3,7 prosent. Bruttoproduktet innen utvinning av råolje og naturgass økte også kraftig i 2020, med en vekst på 8,1 prosent, etter flere år med betydelig nedgang.

Investeringsnivået innen utvinning og rørtransport økte med 1 prosent fra i fjor, målt i løpende priser. Justert for økte investeringspriser ble det dermed en klar nedgang i den reelle investeringsaktiviteten fra 2019 til 2020. De nyeste investeringsanslagene antyder en videre nedgang i investeringsnivået både i 2021 og 2022, selv om regjeringens skattepakke og en høyere oljepris har bidratt til å trekke opp investeringsanslagene.

Andelen virksomheter med rekrutteringsproblemer har falt fra 17 prosent i fjorårets undersøkelse til 9 prosent i årets undersøkelse (figur 8). Mangelen på arbeidskraft har blitt halvert fra 300 i fjor til 150 personer i år (tabell 7).

Denne næringen har i mindre grad blitt negativt påvirket av koronasituasjonen enn de fleste andre næringer, og 70 prosent oppgir at bemanningssituasjonen ikke har blitt påvirket av koronakrisen (tabell 6). 26 prosent av virksomhetene har permittert ansatte, 8 prosent har sagt opp ansatte, og 2 prosent har oppbemannet.

Offentlig sektor

Offentlig sektor består blant annet av offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning, offentlig finansiert undervisning, samt helse- og sosialtjenester. Sektoren står for over en tredjedel av sysselsettingen i Norge. Offentlig sektor skiller seg klart fra de fleste andre næringene både når det kommer til sysselsettingsforventninger og hvor påvirket de har blitt av koronasituasjonen. Ettersom sysselsettingsutviklingen i stor grad styres av budsjetter og bevilgninger er sysselsettingsforventningene stort sett beskjedne. Offentlig sektor har i stor grad også unngått permitteringer og oppsigelser gjennom koronakrisen, og økt arbeidsmengde innen flere sektorer gjør at det gjennomgående er en større andel virksomheter som har måttet oppbemanne enn som har måttet permittere eller si opp ansatte (tabell 6).

Størst mangel innen helse- og sosialtjenestene

Helse- og sosialtjenestene sysselsetter om lag 1 av 5 i Norge, og er også den næringen som rapporterer om størst mangel på arbeidskraft. Mangelen i årets undersøkelse er estimert til 11 550 personer, 50 lavere enn i fjor. Det er særlig stor mangel på sykepleiere (5 350), og dette er også i år det enkeltyrket som det rapporteres om størst mangel på (tabell 9). Mangelen på arbeidskraft innen helse- og sosialtjeneste er betydelig over hele landet, men aller størst i Troms og Finnmark (1 550) og Vestland (1 400) (tabell 8).

Denne næringen har også den klart høyeste andelen virksomheter som oppgir å ha hatt rekrutteringsproblemer, med 34 prosent (figur 8), og 30 prosent har hatt rekrutteringsproblemer på grunn av for få kvalifiserte søkere (figur 9). Dette er noe lavere enn i fjorårets undersøkelse, da 36 prosent oppga at de hadde hatt rekrutteringsproblemer, og 33 prosent oppga rekrutteringsproblemer på grunn av for få kvalifiserte søkere.

Ifølge tall fra nasjonalregnskapet økte sysselsettingen innenfor helse- og omsorgstjenester med 0,4 prosent i 2020, noe som er noe lavere vekst enn de siste årene.

Nettoandelen virksomheter som venter vekst i sysselsettingen det kommende året er om lag på samme nivå i fjor (figur 6). Helse- og sosialtjenester er den næringen som har klart høyest andel virksomheter som har økt bemanningen som en konsekvens av koronasituasjonen med 23 prosent (tabell 6).

Utvalg

I bedriftsundersøkelsen trekkes et utvalg av virksomheter fra Bedrifts- og foretaksregisteret (Enhetsregisteret). Utvalget trekkes tilfeldig, men alle virksomheter med mer enn 400 ansatte er med i utvalget. I tillegg er alle virksomheter med mer enn 100 ansatte i næringene offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og personlig tjenesteyting med i utvalget. De er med fordi dette ofte er virksomheter som skiller seg fra andre, som for eksempel sykehus, når det gjelder hvilke yrker de etterspør. Størrelsen på utvalget er bestemt slik at det skal sikres representativitet på alle næringer (2-sifret NACE).

Innsamling av data

Det stilles i alt åtte spørsmål i undersøkelsen, hvorav de syv første benyttes i denne artikkelen, se spørreskjema i slutten av vedlegget. De utvalgte bedriftene blir bedt om å svare på internett eller postalt. I undersøkelsen har NAVs fylkeskontorer ansvaret for datainnsamlingen.

Analyse

I de tilfellene der resultatene på landsbasis skal presenteres i form av andeler, og ikke absoluttverdier, vektes resultatene. Et eksempel på en slik problemstilling er kartlegging av andel virksomheter som forventer sysselsettingsvekst i det kommende år. Ettersom næringene varierer i størrelse, er det nødvendig å tildele de store næringene mer vekt enn de små. Vektingen konstrueres ut fra forholdet mellom antall virksomheter i næringen og antall virksomheter totalt. Ettersom utvalget har en overrepresentasjon av store virksomheter, må resultatene innenfor hver næring også vektes i forhold til andelen små og store virksomheter i populasjonen.

Mangel på arbeidskraft estimeres ved hjelp av en modell som tar hensyn til virksomhetenes geografiske kjennetegn, næringsvise kjennetegn, antall ansatte og observert mangel. Resultatet brukes til å predikere mangelen på arbeidskraft i de bedriftene som ikke ble tatt inn i utvalget.

Usikkerhet

Det vil knytte seg usikkerhet til disse estimatene. Jo mer detaljert kjennetegn det søkes på, desto større er usikkerheten knyttet til estimatet. For eksempel er det større usikkerhet knyttet til estimatene for yrker enn det vil være for estimatene for næringer. Dette fordi det er færre virksomheter som har oppgitt mangel på et yrke enn innen en næring, og estimatet blir dermed mer følsomt dersom en bedrift oppgir svært høy mangel sammenliknet med andre.

NAV har beregnet konfidensintervall for estimert mangel på arbeidskraft. Den faktiske mangelen vil med 95 prosent sannsynlighet ligge innenfor de respektive konfidensintervallene som er presentert i figurene. Nederste mulige grense for et konfidensintervall kan ikke være lavere enn observert mangel i utvalget. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan kontaktes dersom det ønskes mer utdypende informasjon om estimering av mangel på arbeidskraft og beregning av konfidensintervaller.