Sammendrag

I 2013 hadde 11 000 personer mellom 18 og 29 år varig uføretrygd. Hvert år tilkommer ytterligere 1 700 nye uføretrygdede i samme alder. Av disse nye unge uføretrygdede er hvert år rundt 500 mellom 18 og 19 år. Det har vært en markert vekst i andelen 18- til 19-åringer med uføretrygd, og det er denne aldersgruppen som til stor del forklarer økningen i nye unge uføre.

Når det gjelder diagnoser, er de unge uføre en svært blandet gruppe. De viktigste medisinske årsakene til uføretrygd i alderen 18–19 år er psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik, som for eksempel Downs syndrom. Økningen i uføretrygd blant 18- til 19-åringer i perioden 1977–2012 skyldes trolig flere faktorer, blant annet lavere spedbarnsdødelighet ved alvorlige medfødte sykdommer, lavere dødelighet blant for tidlig fødte, og antagelig også framveksten av bedre velferdsordninger.

I alderen mellom 20 og 24 år var den vanligste årsaken til uføretrygd frem til 1998 også utviklingshemming, men deretter har andre psykiske lidelser blitt vanligere. De som får innvilget uføretrygd i alderen 25–29 år har oftest andre sykdommer, først og fremst alvorlige psykiske lidelser som dype utviklingsforstyrrelser, atferds- og personlighetsforstyrrelser samt depresjons- og angstlidelser. Denne aldersgruppen har gjerne hatt mer tilknytning til arbeidslivet og vil trolig ha større nytte av arbeidsrettede tiltak, sammenliknet med de aller yngste som blir uføretrygdet.

Bedre og mer presis diagnostikk kan ha ført til et økt antall unge uføre, ved at flere har fått kartlagt og avdekket et behov for uføretrygd.