Sammendrag

Pensjonsreformen skapte et behov for tilpasninger i sykepengeregelverket for aldersgruppene 62–66 år og 67–69 år. I denne artikkelen ser vi på om antall sykepengetilfeller utover arbeidsgiverperioden på 16 dager og varigheten av disse har endret seg i de aktuelle aldersgruppene etter pensjonsreformen.

Vi finner en sterk vekst i antallet sykepengetilfeller i begge aldersgrupper, som delvis kan forklares med sterk befolkningsvekst og økt sysselsetting i disse aldersgruppene i den aktuelle perioden. For 62–66-åringer har utviklingen vært stabil målt som antall sykepengetilfeller per 100 sysselsatte, men vi finner en økning blant ansatte i privat sektor som tidligere hadde rett til AFP, men som etter pensjonsreformen ikke har rett til tidligpensjon.

For aldersgruppen 67–69 år finner vi en tredobling av antallet sykepengetilfeller per 100 sysselsatte fra 2004 til 2015. Dette henger sammen med at de som mottok hel alderspensjon før pensjonsreformen ikke hadde rett til sykepenger. Etter pensjonsreformen er det mulig å kombinere alderspensjon og arbeid uten avkortning av pensjonen mot arbeidsinntekt, og alle med inntekt på over 2 G (grunnbeløpet i folketrygden) har nå rett til sykepenger. Andelen av de sysselsatte som mottar sykepenger er likevel klart lavere enn i aldersgruppene 55–61 og 62–66 år.

Vi finner at den eldste aldersgruppen har hatt en betydelig nedgang i varigheten av sykefraværene, noe som henger sammen med at det er innført en særskilt begrensning på maksimalt 60 sykepengedager utover arbeidsgiverperioden for denne aldersgruppen. På grunn av den sterke økningen i antall tilfeller var imidlertid ikke dette nok til å forhindre en markant økning i antall sykepengedager per sysselsatt mellom 67 og 69 år etter pensjonsreformen. Konklusjonen er likevel at det økte sykepengeforbruket i denne aldersgruppen er en beskjeden kostnad som trolig har bidratt til økt arbeidstid og utsatt avgang fra arbeidslivet for dem over 67 år.