Et fullstendig datagrunnlag mangler

Det har til nå ikke eksistert noen løpende statistikk over hyppige sykefravær i Norge. En viktig årsak til mangelen på kunnskap er at NAV kun innhenter opplysninger om legemeldt sykefravær. Mye kortvarig sykefravær er imidlertid egenmeldt — altså sykefravær uten sykmelding fra lege — som kun finnes registrert i virksomhetenes HR-/lønnssystemer. Mange arbeidstakere kan dermed ha hyppige sykefravær uten at det fanges opp av NAV. Minimumsordningen i folketrygdloven gir en arbeidstaker rett til opptil fire egenmeldinger i løpet av en tolvmånedersperiode, som hver kan vare i opptil tre dager. Men mange arbeidsgivere har en utvidet egenmeldingsordning som gir rett til flere egenmeldte dager og flere egenmeldingsperioder per år.[4] Fra 1. juli 2019 har arbeidsgivere en generell adgang til å gi utvidet rett til egenmelding til sine ansatte innenfor arbeidsgiverperioden etter drøfting med de tillitsvalgte (folketrygdloven § 8-24). Før dette hadde ansatte i virksomheter med lokal IA-avtale rett til å bruke egenmelding i inntil åtte dager om gangen og opptil 24 dager per år. Sykefraværsstatistikken inneholder dermed begrenset informasjon om korttidsfravær. Det finnes statistikk over egenmeldt fravær, men denne er basert på en utvalgsundersøkelse som bare gir aggregerte tall etter kjønn og næring.[5] Se Sykefravær – SSB

Det eksisterer ikke en generell definisjon av hvor mange (legemeldte) sykefravær som kvalifiserer til å kalles hyppige sykefravær. I årsrapportene fra IA-faggruppen benyttes en definisjon på minst seks sykefravær per person i løpet av en treårsperiode. Grensen i NAVs sykefraværsoppfølging er enda lavere.[6] I NAVs interne system for sykefraværsoppfølging benyttes en mer sammensatt definisjon: at en person i løpet av en treårsperiode har hatt fem eller flere legemeldte sykefravær på minst to dager, som totalt utgjør 100 fraværsdager eller mer. NAV utvikler også en intern statistikk over dette. Det kan diskuteres om seks sykefravær i en treårsperiode egentlig er «hyppig gjentakende». Vi velger likevel å beholde denne definisjonen siden den er benyttet før, og siden vi antar mange i gruppen har egenmeldte sykefravær i tillegg. I videre studier av det hyppige sykefraværet mener vi derimot at det kan være hensiktsmessig å øke kravet til antall sykefravær, eller å skille mellom hyppigheten av sykefraværene, det vil si hvorvidt antallet sykefravær strekker seg jevnt over perioden, eller om de hyppige sykefraværene er i løpet av en kortere periode.

Når vi her skal forsøke å frembringe mer kunnskap om forekomsten av hyppig gjentakende sykefravær, samt årsaker og kjennetegn ved denne typen fravær, må det igjen presiseres at det datagrunnlaget vi har tilgjengelig, kun tillater oss å gi en delvis beskrivelse av dette fenomenet.

I årsrapportene fra IA-faggruppen er det som nevnt publisert tall over hyppige sykefravær som bare dekker det legemeldte fraværet. Her er data avgrenset til personer med et aktivt arbeidsforhold i hele perioden 2020–2022 (Faggruppen for IA-arbeidet 2023: 37).

Også vi vil basere oss på tilgjengelige registerdata om det legemeldte sykefraværet (se Data og metode). I analysen legger vi mer vekt på antall sykefravær enn på antall sykefraværsdager. Vi vil imidlertid mot slutten også si noe om varigheten av de hyppige sykefraværene.

Problemstillinger

Problemstillinger vi undersøker er:

• Hvor vanlig er hyppige sykefravær, og hvor omfattende er det i forhold til det totale sykefraværet?

• Hvordan varierer det med kjønn, alder, næring, yrke og stillingsandel?

• Hvilke diagnoser gir hyppige sykefravær, og er det andre diagnoser enn vi ser blant personer med få sykefravær?

• Omfatter det hyppige sykefraværet mye korttidsfravær, herunder endagsfravær? Når det gjelder endagsfravær kan den spesielle ordningen for enkeltstående behandlingsdager (se faktaboks om regelverk) spille en rolle.

• Er det stor utskifting over tid i gruppen med hyppige sykefravær?

Definisjoner

Vi vil se på antall personer med hyppige sykefravær, antall sykefravær denne gruppen står for, og varighet av sykefraværene. Begrepene som benyttes defineres på følgende måte:

Sykefravær: Hvert sammenhengende legemeldte sykefravær (også kalt sykefraværstilfelle) telles som ett sykefravær.

Varighet: Lengden på sykefraværet i kalenderdager, det vil si antall dager fra sykefraværet starter til sykefraværet avsluttes.

Fraværsgruppe: Vi deler populasjonen inn i det vi kaller tre fraværsgrupper, med utgangspunkt i antall sykefravær hver person har hatt i løpet av årene 2019–2021. De tre fraværsgruppene er 1–5 sykefravær, 6–10 sykefravær og over 10 sykefravær.

Databegrensninger

Ettersom datagrunnlaget ikke inneholder egenmeldte sykefravær, er sannsynligvis mye av det hyppige sykefraværet ikke omfattet av analysen. Dette medfører at vi underestimerer omfanget av det hyppige sykefraværet.

1 av 10 personer med sykefravær har hyppige sykefravær

Nær 1,6 millioner personer hadde minst ett legemeldt sykefravær i årene 2019–2021 (tabell 1). Totalt antall sykefravær var på 4,1 millioner, som vil si at hver person i gjennomsnitt hadde 2,6 sykefravær. De aller fleste hadde få legemeldte fravær; hele 91 prosent hadde fra ett til fem sykefravær i løpet av hele treårsperioden. Men én av ti (9 prosent) hadde hyppig sykefravær (6 eller flere). De få med mer enn ti legemeldte sykefravær har i gjennomsnitt hatt 15 fravær per person.

Gruppen med hyppige sykefravær – altså minst seks fravær i løpet av en treårsperiode – omfatter om lag 142 000 arbeidstakere (tabell 1). Ut fra dette kan det hyppige sykefraværet synes å være relativt lite utbredt. Men det ses da bort fra at denne gruppen har flere sykefravær og dermed utgjør en større andel av sykefraværene enn av personene. Personer med hyppige sykefravær står for mer enn hvert fjerde legemeldte sykefravær i treårsperioden, og nesten en femtedel av alle sykefraværsdager.

Figur 1 gir et mer detaljert bilde av hvordan antall sykefravær fordeler seg blant personer med opptil 20 sykefravær.[8] I figur 1 inngår bare fordelingen av personer med inntil 20 sykefravær, ettersom svært få personer har flere enn 20 fravær i løpet av perioden. Om lag 40 prosent har kun hatt ett legemeldt sykefravær, mens nesten 80 prosent har hatt 1–3 fravær. Færre enn én av ti er i gruppen med hyppige sykefravær, og om lag 1 av 100 har hatt over ti fravær.

Mest utbredt i helse- og sosialtjenesten ….

Mye av det hyppige sykefraværet finner vi – ikke overraskende – i store næringer med mange ansatte, som helse- og sosialtjenester, transport og lagring, forretningsmessig tjenesteyting, varehandel og industri. Andelen hyppige sykefravær er særlig høy innen helse- og sosialtjenester (tabell 2). I denne næringen sto personer med seks eller flere sykefravær for 36 prosent av alle sykefraværene, og personer med mer enn ti fravær sto for hele 10 prosent. Innen transport og lagring var andelen 30 prosent og innen varehandel og forretningsmessig tjenesteyting 29 prosent. I disse næringene utgjør gruppen med over ti fravær mellom 8 og 9 prosent av sykefraværene.

Fordelt etter yrke er andelen med hyppige sykefravær høyest i en del manuelle yrker, og lavest blant ledere og personer i akademiske yrker og høyskoleyrker, se vedlegg (tabell V1).

Vanligere blant personer som endrer stillingsandel

Figur 2 viser hvordan fraværsgruppene fordeler seg på stillingsandel. Heltid refererer til personer som er registrert med en stillingsandel på 100 prosent eller høyere ved starten av hvert sykefravær. Ikke uventet forekommer det meste av det hyppige sykefraværet i denne gruppen, ettersom de fleste jobber heltid. Deltid refererer til personer som er registrert med en stillingsandel under 100 prosent, mens personer som har vært registrert med både heltid og deltid ved ulike sykefravær, er gruppert som «kombinert heltid/deltid». I sistnevnte gruppe er andelen med hyppige sykefravær markant høyere enn andelen med få fravær. Det kan skyldes at en del personer med hyppige sykefravær går over til å jobbe redusert som følge av redusert arbeidsevne, men i gruppen inngår også personer som går fra deltid til heltid. Det kan også henge sammen med måten vi har definert gruppene på: Personer med kun ett fravær som inngår i gruppen «1–5 fravær», vil per definisjon kun være registrert med én stillingsandel og dermed ikke kunne havne i den kombinerte kategorien. Datagrunnlaget vi benytter, det vil si data om stillingsandel ved personens sykefravær og ikke for alle arbeidsforhold, gjør det også vanskelig å undersøke betydningen av stillingsandel ved hyppige sykefravær nærmere.

Mest utbredt blant kvinner og yngre

Kvinner har høyere sykefravær enn menn (se for eksempel Mastekaasa 2016; Nossen 2019). Det er også en større andel med hyppig gjentakende sykefravær blant kvinner enn blant menn (tabell 3). Mens 7 prosent av menn med sykefravær befinner seg i denne kategorien, er andelen 11 prosent blant kvinner. Antall sykefravær per person i gruppen med over 6 sykefravær er likevel omtrent likt for kvinner og menn (henholdsvis 8,4 og 8,5 tilfeller per person, ikke vist i tabell).

Selv om sykefraværet generelt øker med alderen[9]Sykefraværsstatistikk - Årsstatistikk - nav.no, er det personer i aldersgruppene under 40 år som i størst grad har hyppige sykefravær. De yngste aldersgruppene har faktisk nesten dobbelt så mye hyppig sykefravær som aldersgruppen over 60 år (tabell 3). Noe av forklaringen kan være at yngre arbeidstakere i mindre grad rammes av alvorlige og langvarige lidelser og sykdommer, samtidig som de oftere har kortvarige sykefravær. [10]11190: Sykelighet. Sykdom, skade eller funksjonshemming (prosent), etter type sykelighet, alder, statistikkvariabel, år og kjønn. Statistikkbanken (ssb.no) Ikke minst gjelder det småbarnsforeldre, som vi kan anta vil ha hyppige sykefravær i løpet av den begrensede perioden der barna er små. At hyppige sykefravær er betydelig mindre utbredt i aldersgruppen over 60 år kan ha sammenheng med at mange i denne aldersgruppen har mulighet til å ta ut alderspensjon, samt at de over 67 år har reduserte sykepengerettigheter.

I stor grad de samme diagnosegrupper som for sykefraværet ellers

Luftveislidelser samt muskel- og skjelettlidelser står for klart flest sykefravær. Det gjelder både totalt og for hyppige sykefravær (figur 3). Slik sett er disse diagnosegruppene de viktigste «bidragsyterne» til sykefraværet. Blant personer med 6–10 sykefravær (lys blå stolpe) forårsaker luftveislidelser 27 prosent av fraværene og muskel- og skjelettlidelser 26 prosent. Blant personer med mer enn ti fravær (rød stolpe) forårsaker de to diagnosegruppene henholdsvis 24 og 23 prosent av sykefraværene. Når det gjelder muskel-/skjelettlidelser er imidlertid disse andelene litt lavere enn tilsvarende andeler blant personer med få fravær, og det samme gjelder for psykiske lidelser. Innenfor diagnosegruppen «luftveislidelser» finner vi diagnosen for akutt øvre luftveisinfeksjon, som typisk benyttes ved forkjølelse og influensalignende sykdom. Denne diagnosen stod for hele 9 prosent av alle hyppige sykefravær i perioden.

Ettersom NAV refunderer arbeidsgivernes utgifter til sykepenger for svangerskapsrelatert sykefravær (se faktaboks) skulle man kanskje tro at gravide også har hyppige sykefravær. Men våre data gir ingen slik indikasjon. For gruppen med 6–10 sykefravær forårsaker svangerskapslidelser kun 3 prosent av fraværene, og for gruppen med mer enn ti fravær kun 1 prosent. Dette kan skyldes at gravide har lengre sykefravær når de først er sykmeldt (Helde og Nossen 2016). I tillegg kan det tenkes at refusjonsordningen bidrar til at gravide i større grad enn andre bruker egenmeldingsdager.

Sykdommer i nervesystemet og fordøyelsessystemet gir oftere hyppig sykefravær

I gruppen med hyppige sykefravær er det to diagnosegrupper som skiller seg ut, ved at de står for en markant høyere andel av de hyppige sykefraværene enn av sykefraværene ellers. Det gjelder «sykdommer i fordøyelsessystemet» og «sykdommer i nervesystemet». At nettopp disse diagnosegruppene skiller seg ut, samsvarer med tidligere funn om personer med langvarig eller kronisk sykdom som omfattes av refusjonsordningen for sykepenger i arbeidsgiverperioden (Helde og Nossen 2014, Riekeles mfl. 2022). En hypotese kan derfor være at overrepresentasjonen av disse diagnosegruppene skyldes personer med kroniske sykdommer. Blant personer med mer enn ti sykefravær skyldes henholdsvis 11 prosent av sykefraværene diagnoser knyttet til fordøyelsessystemet og 13 prosent i nervesystemet (figur 3). For den ene prosenten av personer med over ti sykefravær, skyldes altså mer enn to av ti fravær en diagnose innen en av disse to diagnosegruppene. Til sammenligning utgjør «sykdommer i fordøyelsessystemet» kun 6 prosent av alle sykefravær i gruppen med 1–5 sykefravær, mens «sykdommer i nervesystemet» utgjør 5 prosent.

Migrene forårsaker ofte hyppige sykefravær

Et spesielt trekk ved det hyppige sykefraværet er som nevnt at sykdommer i nervesystemet og i fordøyelsessystemet står for en markant større andel av sykefraværene for personer med hyppige sykefravær enn for personer med færre sykefravær. Vi har derfor sett nærmere på disse to diagnosegruppene, og undersøkt hvilke enkeltdiagnoser som er vanligere ved hyppige sykefravær enn ved ordinært sykefravær.

Det er vanskelig å finne noen som peker seg ut av enkeltdiagnoser knyttet til fordøyelsessystemet; her er det flere ulike og til dels noe generelle diagnoser som står for mye av sykefraværet (ikke vist). I kategorien «sykdommer i nervesystemet» er det derimot noen få konkrete diagnoser (migrene, hodepine, svimmelhet, hjernerystelse og perifer nevropati) som står for majoriteten av sykefraværene. Og her ser vi et par tydelige tendenser i gruppen med hyppig sykefravær. For det første at migrene og hodepine står for omtrent like mange fravær i gruppen med 6–10 sykefravær (figur 4). For det andre skiller migrene seg tydelig ut når vi ser på gruppen med mer enn ti sykefravær. Blant personer med over ti sykefravær står migrene alene for 59 prosent av sykefraværene innen kategorien nervelidelser. Migrene alene utgjør dermed 8 prosent av alle sykefraværene i gruppen med mer enn ti sykefravær, og 3 prosent i gruppen med hyppige sykefravær totalt. Tidligere forskning viser ellers at migrene er blant de vanligste diagnosene når det innvilges unntak fra arbeidsgiverperioden (Helde og Nossen 2014). Samtidig er det viktig å påpeke at sykefravær knyttet til migrene oftest er kortvarige.

Migrene vanlig sykmeldingsårsak også blant menn med hyppige sykefravær

Migrene er en tilstand som forekommer tre ganger så ofte blant kvinner som blant menn.[11] Se https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/migrene/migrene-hos-kvinner En skulle derfor anta at den høyere andelen hyppige sykefravær grunnet migrene først og fremst gjelder kvinner, men det finner vi ikke. Blant personer med hyppige sykefravær skyldes henholdsvis 3 og 4 prosent av menns og kvinners hyppige sykefravær migrene (ikke vist). Blant personer med over ti sykefravær er kjønnsforskjellen enda mindre, med tilsvarende andel sykefravær grunnet migrene på henholdsvis 7 og 8 prosent. Våre funn tyder altså på at migrene er en sykdom som fører til hyppige sykefravær både blant kvinner og menn.

Hyppig gjentakende sykefravær har kortere varighet

Sykefraværenes varighet har også betydning for hvor mye hyppige sykefravær påvirker sykefraværsstatistikken (målt som prosentandelen tapte dagsverk). Figur 5 viser at personer med få sykefravær har mer langvarige fravær enn personer med hyppige sykefravær. I 2019–2021 var median varighet (målt i antall kalenderdager) 14 dager for gruppen med 1–5 fravær, mot henholdsvis 9 og 5 dager i gruppene med 6–10 fravær og over ti fravær (figur 5).

Ettersom perioden 2019–2021 inkluderer pandemiårene, har vi også sett på varigheten i treårsperioden 2016–2018, for å ha en kontrollperiode uten pandemi. Forskjellen på de to periodene er små, men for gruppen med få fravær finner vi – ikke uventet – at median varighet var høyere i 2019–2021 enn i 2016–2018. Dette kan ha sammenheng med både nedstenging av næringer og bruk av hjemmekontor. Det korte fraværet ble noe redusert under pandemien, mens det lange fraværet økte (Nossen 2022). For gruppen med hyppige sykefravær var likevel median varighet identisk i begge periodene.

Det kan være flere årsaker til at hyppige sykefravær har kortere varighet. Som vi tidligere har sett, er muskel- og skjelettlidelser, luftveislidelser og migrene blant de viktigste bidragsyterne til antall hyppige fravær. Dette er lidelser som gjerne «går over» eller blir mindre plagsomme i perioder, men som ofte dukker opp igjen. En annen årsak er naturligvis at det blant personer med få fravær, er en del (hovedsakelig) friske personer som blir rammet av alvorlig og langvarig sykdom. Det kan også tenkes at forhold ved sykepengeregelverket spiller inn. Dersom en person starter i jobb igjen etter et sykefravær, men blir sykmeldt igjen etter et opphold på mindre enn 16 dager, kan de ikke benytte egenmelding. En ny sykmelding vil da telle som et nytt sykefravær, selv om den egentlig er en fortsettelse av et tidligere fravær.

Mange endagsfravær

Noe av forklaringen på at det hyppige sykefraværet er relativt kortvarig, er at det omfatter en større andel endagsfravær. Siden vi ikke har informasjon om egenmeldinger, kan endagsfravær både omfatte forlengelser av sykefravær etter maksimal egenmeldingsperiode, og reelt enkeltstående dager (herunder også behandlingsdager).

Figur 6 viser antall endagsfravær i prosent av alle legemeldte sykefravær for de tre fraværsgruppene. Vi finner at andelen endagsfravær er langt høyere for personer med mer enn ti sykefravær enn for personer med 1–5 eller 6–10 sykefravær. For personer med mer enn ti sykefravær lå andelen på i underkant av 21 prosent, det vil si at omtrent ett av fem sykefravær i denne gruppen varte i kun én dag. For personer med 1–5 og 6–10 sykefravær lå andelen endagsfravær på om lag 2 og 5 prosent. Noe av denne forskjellen kan skyldes at gruppen med mer enn ti fravær raskere bruker opp egenmeldingsdagene sine. Men forskjellen skyldes kanskje først og fremst at gruppen med over ti sykefravær trolig inkluderer en del personer med enkeltstående behandlingsdager. Vi antar at enkeltstående behandlingsdager ikke er særlig vanlig blant dem med 6–10 sykefravær, og dette behøver derfor ikke ha stor betydning for det hyppige sykefraværet totalt sett.

Blant endagsfraværene er migrene den vanligste årsaken til sykmelding, etterfulgt av akutt øvre luftveisinfeksjon (ikke vist).[12] Diagnosen akutt øvre luftveisinfeksjon omfatter ikke mistenkt eller bekreftet covid-19. Disse har egne diagnosekoder og koden for mistenkt covid-19 var den åttende vanligste diagnosekoden knyttet til endagsfraværene i perioden. Også summen av endagsfravær grunnet akutt øvre luftveisinfeksjon og bekreftet/mistenkt covid-19 er lavere enn endagsfravær grunnet migrene. Av alle endagsfravær i perioden, var nesten hvert tiende fravær grunnet migrene.

Stor grad av utskifting i gruppen

Et spørsmål som reiser seg, er om de relativt få personene med hyppige fravær har et høyt antall sykefravær permanent, eller om det bare er i en begrenset periode. Analyser av langtidsfraværet har for eksempel vist at de med høyt sykefravær ikke utgjør noen stabil gruppe, og at det foregår en kontinuerlig utskifting av personene med høyt sykefravær (Brage mfl. 2013).

Vi har derfor undersøkt i hvilken grad det er utskifting av personer i gruppen med hyppige sykefravær mellom de to treårsperiodene (2016–2018 og 2019–2021). Det tas utgangspunkt i gruppen med hyppige sykefravær i 2016–2018.[13] En for kort oppfølgingsperiode gjør at vi ikke kan se på hva som skjer med dem som hadde sykefravær som startet i 2019–2021. Ettersom vi har sammenlignet og finner stor overlapp mellom kjennetegnene ved personer med hyppige sykefravær i de to treårsperiodene, antar vi imidlertid at funnene basert på 2016–2018-populasjonen i stor grad også vil gjelde for 2019–2021-populasjonen. Denne gruppen bestod av i alt 144 000 personer.

Av 1,4 millioner personer med minst ett legemeldt sykefravær i 2016–2018 var 34 prosent ute av sykefraværsstatistikken i påfølgende periode, det vil si at de ikke hadde et eneste legemeldt sykefravær i 2019–2021. Blant dem med hyppige sykefravær var 14 prosent ute av sykefraværsstatistikken den neste treårsperioden, mens 55 prosent hadde 1–5 sykefravær. I alt 32 prosent hadde imidlertid hyppige sykefravær (seks eller flere) også i neste periode. Det var altså en betydelig utskifting i denne gruppen fra den ene treårsperioden til den neste.

Blant de i underkant av 21 000 personene med over ti sykefravær i 2016–2018, hadde omtrent én av fire personer mer enn ti fravær også i 2019–2021.

Et relevant spørsmål er hva som skjer med dem som har hyppige sykefravær i 2016–2018, men som ikke gjenfinnes i sykefraværsstatistikken de påfølgende årene. Vi antar at mange av disse rett og slett er friske og tilbake i arbeid, noe som er spesielt sannsynlig blant dem med få (6–10) hyppige fravær. Samtidig kan noen av de sykeste forsvinne ut av sykefraværsstatistikken fordi de går over på mer varige helserelaterte ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Noen vil også gå av med alderspensjon og noen er ikke lenger i jobb av andre årsaker. For å gi et delvis svar på dette, undersøker vi overgangen til arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd etter en periode med hyppige sykefravær.

Vi ekskluderer alle som var registrert med vedtak om en av de to ytelsene i samme periode som de hadde hyppig sykefravær (25 prosent). Av de resterende 15 000 med hyppige sykefravær (13 000 med 6–10 fravær og 2 000 med over 10 fravær) hadde 27 prosent en overgang til AAP eller uføretrygd i neste periode. Andelen var høyest blant personer med over ti sykefravær, der 39 prosent var registrert med AAP eller uføretrygd i årene etter sykefraværet, mot 25 prosent i gruppen 6–10 fravær. Til sammenligning var kun 5 prosent av dem med 1–5 sykefravær registrert med et vedtak om AAP eller uføretrygd i påfølgende periode.

Tallene viser dermed et todelt bilde. For et flertall er antall sykefravær høyere en kort periode, før de sannsynligvis blir friskere og fortsetter i arbeid med færre sykefravær og uten andre helserelaterte ytelser. For andre er det hyppige sykefraværet mer langvarig, eller leder til mer langvarige helserelaterte ytelser. Vi kan ikke si noe om årsaken til at overgangen til andre helserelaterte ytelser er vesentlig høyere blant personer med hyppige sykefravær, men det ser ut til at denne gruppen både omfatter personer med kortere, mindre alvorlige sykefravær, og andre med større helseproblemer som på sikt gjør det vanskelig å stå i jobb.