Ett år med korona: Over en halv million nordmenn mottok ledighetstrygd på ett år

12. mars er det ett år siden koronapandemien for alvor traff Norge. I løpet av året har vi blant annet sett et ledighetsnivå tre ganger så høyt som under finanskrisen, en rekke midlertidige endringer i trygdeordningene og smittevernstiltak som har rammet enkelte næringer kraftig.

NAVs analyse av koronaåret gir et overblikk over pandemiens konsekvenser for de store områdene etaten forvalter, hvilke regelendringer det har vært på NAVs områder og hvilke utviklingstrekk vi kan vente oss fremover.

– Over en halv million ledige og permitterte mottok dagpenger eller lønnskompensasjon under det første året med koronapandemien. Ser vi på andre NAV-ordninger, som arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp, har pandemien hatt langt mindre påvirkning enn ventet. På lenger sikt kan bildet bli et annet: Sannsynligheten for å søke sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og sykepenger øker når dagpengeperioden går mot slutten, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

En del av de som ble ledige i starten av koronakrisen, har rett til dagpenger fram til oktober, mens mange av de koronaledige har rett til dagpenger frem til våren 2022.

– På lenger sikt kan koronakrisen føre til flere mottakere av uføretrygd og alderspensjon, men hvor omfattende dette blir, er avhengig av hvordan det går på arbeidsmarkedet, sier Holte.

Behov for enda flere studieplasser

Et annet viktig utviklingstrekk under pandemien er at flere har søkt seg mot utdanning. I 2020 økte antall søkere til Samordna opptak med 8 prosent, og ettersom ledighetsnivået fortsatt er svært høyt, er det ventet en ytterligere økning i antall søkere i år.

I 2020 benyttet dessuten om lag 7000 flere den midlertidige utvidede muligheten til å kombinere dagpenger og utdanning sammenlignet med året før, da regelverket i mindre grad åpnet for denne kombinasjonen.

– Det er positivt at mange vil heve egen kompetanse når det er utfordrende tider på arbeidsmarkedet. Til tross for at Stortinget har bevilget finansiering til flere studieplasser, vil det trolig være flere søkere enn vanlig som står uten studieplass til høsten. Dette kan føre til økt søkning til NAVs ytelser, selv om private studieplasser kan dekke noe av etterspørselsveksten, sier Holte.

Tre utvidelser

For svært mange av de som har vært berørt av koronakrisen på arbeidsmarkedet, har dagpenger så langt dekket behovet for inntektssikring. Ikke minst gjelder dette for de med lav inntekt, som i tillegg til innvandrere fra ikke-vestlige land og personer uten fullført videregående, er grupper som er særlig rammet på arbeidsmarkedet.

 Tre utvidelser av dagpengeordningen er viktige forklaringer på at ikke flere har gått over på andre trygdeordninger:

• Lengre periode: Den maksimale dagpengeperioden er utvidet slik at ingen mister dagpengerettighetene før oktober 2021. Uten denne retten ville 2 400 personer mistet retten til dagpenger hver måned framover. Mange av disse ville gått over på andre NAV-ytelser.
• Omfatter flere: Dagpengeordningen ble utvidet til også å omfatte personer med inntekt mellom 0,75 og 1,5 G. Dette er en gruppe som vanligvis har stor overgang til arbeidsavklaringspenger (AAP) når de blir arbeidsledige eller søker om sosialhjelp.
• Høyere utbetaling: Kompensasjonsgraden til dagpengemottakere ble økt fra 62 til 80 prosent av tidligere inntekt for de som tjener under 3G. Til sammenlikning er kompensasjonsgraden for AAP 66 prosent.

Venter økt behov for sosialhjelp

Da koronakrisen startet, var det ventet at mange ville ha behov for å søke om sosialhjelp. Selv om de endelige tallene for 2020 ennå ikke er klare, erfarer NAV at pågangen så langt har vært moderat. Etter hvert som varigheten av pandemien og nedstengingen øker, venter NAV flere søkere.

– Vi tror det vil bli en økning av sosialhjelpssøknader i oktober når mange mister rett til den midlertidige dagpengeordningen. Vi forventer også tilstrømming av unge som får større vansker enn vanlig med å finne jobb etter de er ferdige med utdanning, sier Holte.

Utviklingen for bruken av NAVs ordninger framover kan imidlertid bli påvirket sterkt ut fra endringer i smittesituasjonen, hvilke «koronaordninger» som blir innført fremover og hvor lenge ulike koronaordninger vil vare.

Lite endringer for helserelaterte ytelser

Tidligere forskning viser at nedgangskonjunkturer fører til flere på helserelaterte ytelser, men så langt er det kun for sykepenger at koronapandemien viser et klart utslag. 

Sykemeldinger har både blitt brukt grunnet mistanke eller påvist Covid-19, samt for fravær knyttet til pålagt karantene og risiko for alvorlig sykdom. Økningen har trolig blitt noe dempet av at mange har benyttet hjemmekontor og derfor har hatt mindre behov for sykmelding ved mild sykdom.

Når det gjelder de helserelaterte ytelsene AAP og uføretrygd, er endringene foreløpig mindre enn ventet:

Antall AAP-mottakere økte gjennom 2020, men antall nye mottakere er lavere enn forventet ut fra hva vi har sett i tidligere nedgangskonjunkturer. Samtidig var det færre som sluttet å motta stønaden.

Dette skyldes at smittevernhensyn og nedstengninger har gjort det vanskeligere å gjennomføre reelle avklaringer av AAP-mottakernes arbeidsevne og arbeidsmuligheter enn i et normalt arbeidsmarked. I tillegg gjorde en midlertidig regelendring det mulig å forlenge AAP-perioden med inntil et halvt år.

– Siden andelen permitterte er høy under koronapandemien, venter vi at færre går over til å motta AAP enn i tidligere ledighetsperioder. Om mange av de permitterte blir oppsagt, kan derimot flere gå over på AAP, sier Holte.

Antall mottakere av uføretrygd har endret seg lite under pandemien, og en årsak kan være at avklaring av AAP-mottakere til arbeid eller uføretrygd har blitt forsinket grunnet stort arbeidspress ved NAV-kontorene. Hvilke konsekvenser koronakrisen får for antall mottakere av uføretrygd, vil imidlertid først bli tydelig lenger fram i tid, da prosessen med å avklare og innvilge uføretrygd vanligvis tar noen år.

Flere tiltaksplasser

Analysen beskriver også konsekvensene av pandemien på flere felt. Her er noen sentrale utviklingstrekk:
• Alderspensjon: Det har ikke vært noen stor økning i antall mottakere av alderspensjon under koronakrisen, men langvarig nedgangskonjunktur kan gi økt uttak i tiden fremover.
• Tiltaksplasser fra NAV: I 2020 ble det bevilget penger til om lag 56 000 tiltaksplasser til personer som står uten arbeid. For 2021 har regjeringen økt bevilgningen til å dekke om lag 63 000 tiltaksplasser. Flere tiltaksplasser vil bidra til nedgangen i antallet ledige i 2021.
• Omsorgspenger: Langt flere enn normalt har brukt omsorgspenger gjennom koronaåret. Yrkesaktive benytter ordningen i forbindelse med at barn må i karantene og at barnehager og skoler må stenge.

Les hele artikkelen: «Ett år med korona – Utvikling og utsikter for NAVs ytelser og brukere».