De fleste får jobb og blir i jobb

Det viser en ny analyse fra NAV. Rundt 24 000 arbeidssøkere ble fulgt fra de deltok på et arbeidsmarkedstiltak i 2014 fram til 2019. Analysen har sett på hvilke veier de har tatt fra tiltaket til de kom i jobb, eller fikk andre statuser. Slike tiltak er for de som trenger noe bistand fra NAV for å komme i jobb. Målet med analysen er å se hvordan det gikk med tiltaksdeltakerne på lengre sikt. Nærmere 9 av 10 var enten unge ledige under 30 år, langtidsledige eller innvandrere fra land utenfor EØS.

Heltidsjobb er vanligst

Det vanligste er å få jobb. Den første måneden i 2014 var alle de 24 000 ledige på et tiltak. Et år etter var 20 prosent i heltidsjobb. Fem år etter var tallet steget til 38 prosent. I tillegg var 20 prosent i deltidsstillinger.

-At de som kommer i jobb, blir i jobb, tilsier at det å komme inn i arbeidslivet gir en varig gevinst, både for den det gjelder og for samfunnet. Ut fra denne analysen kan vi ikke si om tiltaksdeltakelsen har gjort at flere har fått jobb, men resultatene underbygger at det er viktig at de som har behov for bistand fra NAV får god støtte til å komme i jobb, sier kunnskapsdirektør i NAV, Yngvar Åsholt.

Type tiltak har betydning

Andelen som raskt kom i heltidsjobb, var klart høyest blant de med lønnstilskudd som første tiltak. Det er i tråd med tidligere studier, og henger sammen med at personene som mottar den type tiltak er svært klare for arbeidslivet. Lønnstilskudd betyr at NAV dekker deler av lønnen. De med arbeidspraksis, opplæringstiltak eller oppfølgingstiltak kom ikke like ofte i jobb, men også blant disse var det mange som kom i varig jobb.

For de som deltok i flere tiltak, ser det også ut til at rekkefølgen har hatt betydning. Lønnstilskudd i kombinasjon med et annet tiltak kom best ut, uavhengig av hva det ble kombinert med. Personer som fikk opplærings- eller oppfølgingstiltak etterfulgt av arbeidspraksis kom i større grad i arbeid enn når rekkefølgen var motsatt.

- Resultatene tyder at på at hvilket eller hvilke tiltak som tilbys den enkelte kan ha betydning for hvor fort personen kommer ut i arbeid, sier Åsholt.

Menn får heltidsjobb, kvinner deltidsjobb

Hvem som fikk heltidsjobb etter tiltaket varierte mellom gruppene. Menn, personer med dagpengerettigheter og de med høyere utdanning kom raskest ut i heltidsjobb. Kvinner kom i større grad i deltidsjobb. Det samme gjorde personer født utenfor EØS-området.

Færre av de yngste kommer i heltidsjobb

De under 30 år skilte seg lite ut fra andre tiltaksdeltakere, men de yngste på 18–19 år kom sjeldnere i heltidsjobb. 1 av 5 i denne gruppen forsvant fra NAV-systemet og kom heller ikke i jobb. Det kan ha sammenheng med at en del fortsetter i utdanning uten støtte eller tiltak fra NAV. En del av denne gruppe står trolig helt utenfor og deltar verken i utdanning, tiltak eller arbeid.

Noen kommer aldri inn

I løpet av de fem årene analysen ser på ble også 19 prosent av de 24 000 tiltaksdeltakerne registrert med nedsatt arbeidsevne. De får dermed andre tilbud enn ordinære arbeidssøkere. En mindre gruppe på 1 677 personer tilbrakte mest tid som ledige eller på tiltak, uten at det førte til varig arbeid. De ble heller ikke registrert med nedsatt arbeidsevne. Blant disse var det flest eldre og innvandrere født utenfor EØS.

Faktaboks: 
• Deltakerne i analysen var ved starten av studien registrert av NAV som ordinære arbeidssøkere. Det vil si arbeidsledige som ikke var registrert med nedsatt arbeidsevne.
• Hver måned deltar om lag 16 000 arbeidssøkere i tiltak.
• Omfanget av tiltak er styrt av bevilgninger fra Stortinget, og øker gjerne i nedgangstider.
• Det er mange typer tiltak. For arbeidssøkere er arbeidspraksis, opplæringstiltak og oppfølgingstiltak de vanligste, mens lønnstilskudd brukes mindre.
• Lønnstilskudd innebærer at NAV i en periode dekker en del av lønnen for de som ikke får jobb på ordinære lønns- og arbeidsvilkår.
• Arbeidspraksis er for jobbsøkere med liten arbeidserfaring der de kan prøve et yrke en kort periode og få opplæring eller referanse.
• Opplæringstiltak er kvalifisering for å få jobb. Kan være arbeidsmarkedsopplæring, fag- og yrkesrettet opplæring.
• Oppfølgingstiltak skal gi deltakeren bistand med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid, og kan også gis i forbindelse med overgang fra skolegang eller soning i institusjon. 

Les artikkelen: «Kort vei fra tiltak til jobb? Løpebaner for arbeidssøkere som deltar i tiltak»