Flere tok utdanning med dagpenger etter regelendring
Liberale regler for å kombinere utdanning med dagpenger gjorde at flere arbeidsledige fikk økt formell kompetanse under koronapandemien.
Med rekordhøy ledighet ble det i april 2020 midlertidig åpnet for at alle arbeidsledige kunne ta utdanning og samtidig motta dagpenger, så lenge de ikke mottok støtte fra Lånekassen.
Før april 2020 var hovedregelen at utdanning ikke kunne finansieres med dagpenger. Fra oktober 2021 er regelen igjen strammet inn, men det er fortsatt enklere enn før pandemien.
I en ny analyse fra NAV er det undersøkt hvem som benyttet seg av muligheten for å ta utdanning med dagpenger, og hvem av de som tok utdanning høsten 2020 som ikke ville hatt denne muligheten med regelverket som gjelder fra oktober 2021.
Flere tok høyere utdanning og yrkesfag
I analysen er det sammenlignet tall fra september 2019 og september 2020, fem måneder etter den midlertidige regelen ble innført. Flere enn tidligere tok da utdanning med dagpenger. De fleste av disse tok høyere utdanning. Men av de ledige som var registrert i utdanning var det også flere enn før med yrkesfaglig utdanning.
I alt 7 000 dagpengemottakere var registrert i utdanning i september 2020, totalt 5 800 flere enn på samme tid året før. Hele tre av fire av disse tok utdanning på høyskole eller universitet. Flertallet av disse, 3 400 personer hadde fullført en høyere utdanning tidligere.
– Kompetanseheving er et virkemiddel som kan bidra til omstilling i arbeidsmarkedet, og at flere kommer tilbake i jobb. Både høyere ledighet og at det ble enklere å ta utdanning kan ha spilt inn for at flere kombinerte utdanning med dagpenger. Mange måtte også regne med at det ville ta lenger tid å komme i jobb, noe som kan ha gjort det mer aktuelt å ta utdanning, sier seniorrådgiver i NAV, Johannes Sørbø.
Effekt av videregående skole
Tidligere forskning viser at fullført videregående skole eller utdanning på fagskole gir bedre muligheter på arbeidsmarkedet.
Av de 7000 som tok utdanning med dagpenger i 2020 hadde rundt 1 000 personer grunnskole som høyeste fullførte utdanning. I 2019 gjaldt dette 200 av de 1 200 dagpengemottakerne som tok utdanning.
– Det har lenge vært et ønske om å få flere arbeidsledige som mangler fullført videregående skole til å fullføre, særlig på yrkesfag. Som følge av den midlertidige regelendringen har noen flere med lav utdanning fått økt kompetanse, sier Sørbø.
Yrkesfag med tiltak eller dagpenger
NAV har de siste årene kunnet gi yrkesfaglig opplæring på videregående eller fagskolenivå som et tiltak til arbeidssøkere. I september 2020 var det om lag 600 arbeidssøkere som deltok i yrkesfaglig opplæring som et arbeidsmarkedstiltak, mot 200 ett år tidligere.
Blant de som i 2020 kombinerte dagpenger og utdanning var det 1400 arbeidsledige som tok yrkesfaglig opplæring, enten på videregående eller fagskole.
Utvidet mulighet til å ta utdanning med dagpenger kan derfor se ut til å være et mer effektivt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere til å fullføre yrkesfaglig utdanning.
De under 25 år og deltidsledige faller ut
I det nye permanente regelverket som trådte i kraft 1. oktober 2021 er det noen innstramminger. Blant annet vil kun de som er helt arbeidsledige og de over 25 år ha mulighet for å kombinere utdanning og dagpenger. Nærmere 60 prosent av de som tok utdanning med dagpenger høsten 2020 ville ikke hatt mulighet til dette med det nye regelverket. Totalt 42 prosent av de som tok videregående opplæring med dagpenger i 2020 var under 25 år.
– Det er et paradoks at de nye reglene kanskje særlig ser ut til å ramme gruppen som tar yrkesfaglig utdanning, samtidig som man ønsker at flere skal gjøre nettopp dette. Samtidig gjenstår det fortsatt å se hvordan det nye regelverket faktisk vil virke, sier Sørbø.
Les artikkelen i Arbeid og velferd nr 3 2021: Hvem tok utdanning i kombinasjon med dagpenger