Syv av ti koronaledige var i jobb etter åtte måneder

En ny NAV-analyse har sett nærmere på de 468 000 arbeidssøkerne som ble registrert første halvår 2020 og hvordan det er gått med disse. De aller fleste av disse ble ledige i forbindelse med koronapandemien.

70 prosent, eller 326 600 personer, er tilbake i jobb åtte måneder senere uten å være registrert som arbeidssøker eller mottaker av NAV-ytelser. Dette er 21 prosentpoeng høyere enn for de som ble registrert som arbeidssøkere våren 2019.

– Mange av de koronaledige kom nokså raskt ut av ledighetskøen. Blant de som har vært sammenhengende ledige i fem måneder eller mer, finner vi noen av de gruppene som vanligvis har ekstra utfordringer på arbeidsmarkedet. Dette er blant annet innvandrere og personer med lav utdanning. Vi ser også at de som ble ledige i månedene før nedstengingen er overrepresentert blant de som har vært ledige lenge, ettersom arbeidsmarkedet har blitt tøffere, sier Jorunn Furuberg, seniorrådgiver i NAVs kunnskapsavdeling.

Høy andel permitterte og delvis ledige
Analysen sammenligner arbeidssøkerne som ble ledig første halvår 2020 med samme periode året før for å finne ut hva som kjennetegner de koronaledige. Analysen viser blant annet følgende kjennetegn ved de koronaledige:

- Svært mange permitterte: Hele 72 prosent av de koronaledige var permitterte, mot bare 5 prosent av arbeidssøkerne i samme periode året før.
- Flere delvis ledige: 59 prosent av de koronaledige var delvis ledige i løpet av tiden de var arbeidssøkere, mot 34 prosent blant de nye arbeidssøkerne første halvår 2019.
- Mange søkte om dagpenger: 82 prosent av de koronaledige søkte om dagpenger, mens tilsvarende tall første halvår 2019 var 51 prosent. Dette henger sammen med at mange som ble ledig i forbindelse med pandemien var i jobb i perioden før og dermed hadde opptjent rettigheter til dagpenger, samtidig som kravet til tidligere arbeidsinntekt ble senket. 

– Koronapandemien rammet de første månedene arbeidsmarkedet bredt. Sammenlignet med de som ble registrert som arbeidssøkere i første halvår 2019, har flere blant de koronaledige opptjent dagpengerettigheter, flere har utdanning utover grunnskolenivå og en høyere andel er født i Norge, sier Jorunn Furuberg.

Over 100 000 flere nye arbeidssøkere i 20-årene
Koronapandemien ga i første halvdel av 2020 flere nye arbeidssøkere i alle aldersgrupper sammenlignet med samme periode året før. Målt i antall var veksten størst i aldersgruppen 20-29 år, der mange jobber innen reiseliv og servering. Her var antall nye arbeidssøkere 133 200, mot 30 600 i første halvdel av 2019.

Den største prosentvise veksten finner vi derimot blant de eldre: Antall nye arbeidssøkere som var 60 år eller eldre var ti ganger så mange i første halvdel av 2020 sammenlignet med samme periode året før, og steg fra 3100 til 31 400 arbeidssøkere.

– Selv om mange unge ble ledige på grunn av pandemien, har en stor del av disse gått ut av ledighetskøen. Blant de koronaledige ser vi at sannsynligheten for å være registrert som arbeidssøker i mer enn fem måneder øker med alderen. Høyest er sannsynligheten for de som er 62 år eller eldre, sier Jorunn Furuberg.

Pandemien førte til flere ledige i alle yrkesgrupper, men noen grupper ble rammet mer enn andre. I løpet av første halvår 2020 ble det registrert 381 600 flere nye arbeidssøkere enn samme periode i 2019, og hele 45 prosent av denne økningen kom fra de tre yrkesgruppene butikk- og salgsarbeid, reiseliv og transport, samt innen serviceyrker. Dette skiller seg fra tidligere nedgangskonjunkturer der blant annet industri og byggebransjen har blitt hardt truffet.

Oslo er det fylket som er blitt hardest rammet av koronakrisa. Økningen i antall nye arbeidssøkere var høyest i Oslo, som også hadde flest langtidsarbeidssøkere og også færrest i jobb etter åtte måneder.

Les artikkelen: Kven vart arbeidslause i den første bølga av koronakrisa og korleis har det gått med dei?