Hvordan gikk det med unge på NAV-støtte?

Analysen har sett på hvilke ytelser personer under 30 år som var registrert hos NAV fikk gjennom fem år, fra 2014 til 2019, og hvordan veien mot arbeid eller andre statuser så ut i samme periode.

– Det er positivt at så mange unge kom seg i jobb, enten på egenhånd eller med bistand fra NAV, i løpet av disse fem årene. Samtidig ser vi at en del unge har utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette er en prioritert gruppe hos NAV, og vi trenger mer kunnskap om hvilke tiltak og virkemidler som gjør at vi kan bistå dem på best mulig måte, sier seniorrådgiver Jon Petter Nossen.

Analysen har tatt for seg alle under 30 år som ble registrert som arbeidssøker eller som ble vurdert til å ha nedsatt arbeidsevne i 2014, og gir et samlet oversiktsbilde over hvordan det gikk med dem over tid.

Den vanligste ytelsen blant de unge i de påfølgende fem årene var dagpenger, mens arbeidsavklaringspenger (AAP) ble mottatt over lengst tid. Den tredje hyppigst brukte ytelsen blant de unge var sosialhjelp.

Størst overgang til jobb hadde de som mottok dagpenger. Færre blant dem som mottok sosialhjelp og tiltakspenger fikk seg arbeid, og aller færrest kom i jobb blant dem som mottok arbeidsavklaringspenger (AAP).

Langvarig mottak av AAP med nedsatt arbeidsevne

I alt 7 av 10 som ble vurdert til å ha nedsatt arbeidsevne da de registrerte seg fulgte «veier» preget av langvarig mottak av AAP og/eller uføretrygd. Andelen som fulgte disse «veiene» var høyest blant de under 20 år, de med grunnskole eller «ukjent» som høyeste selvrapporterte utdanning, og enslige forsørgere. Innvandrere fra utenfor EØS-området fulgte spesielt ofte «veier» preget av sosialhjelp og kortere perioder med tiltakspenger, eller sluttet å melde seg til NAV, ifølge analysen.

Mottak av uføretrygd økte gjennom hele perioden, mens andelen som mottok sosialhjelp gikk noe ned de første 3 årene, for deretter å stabilisere seg.

Etter fem år hadde 6 av 10 AAP-mottakere fortsatt AAP eller uføretrygd.

Kan forlenge utenforskap

– Å være registrert med nedsatt arbeidsevne skal gi tilgang til mer omfattede bistand fra NAV, og burde dermed bidra til at flere kommer i jobb. Det er grunn til å stille spørsmål om det å bli vurdert til å ha nedsatt arbeidsevne, enten direkte eller som et inngangskrav for å motta AAP, kan bidra til å forlenge utenforskapet for en del unge, sier Nossen.

Han peker på at mange unge mottar AAP lenge, i gjennomsnitt to og et halvt år når det avgrenses til femårsperioden, og man ikke regner med mottak av uføretrygd.

– Vi kan ikke si noe om årsakssammenhenger ut fra denne analysen, men funnene understreker behovet for å vite mer om de som har utfordringer med å komme i jobb. Det kan, for eksempel, se ut til at en del unge, særlig blant dem som har innvandret fra land utenfor EØS-området ikke bare står lenge uten jobb, men også uten oppfølging og ytelser fra NAV, annet enn sosialhjelp og kortvarige tiltak. Hvorfor denne gruppen, som sjeldnere enn norskfødte unge vurderes til å ha nedsatt arbeidsevne, likevel har vanskeligere for å få jobb, er blant de utfordringene vi trenger å vite mer om, sier Nossen.

Les mer i artikkelen Mottak av ytelser og veier til arbeid og utdanning for unge som søker arbeidsrettet bistand i Arbeid og velferd nr. 2-2022.