Hvem er ofte sykmeldt?
1 av 10 sykmeldte er såpass ofte sykmeldt at deres sykefravær står for mer enn ¼ av alle legemeldte sykefraværstilfeller. Men de er ikke «gjengangere». I neste treårsperiode byttes de ut med nye personer som har mange sykefravær.
Hvem er de som ofte er sykmeldt? Skiller de seg i det hele tatt fra andre sykmeldte, og er det grunn til å frykte at de på sikt vil falle ut av arbeidslivet? Disse spørsmålene har forskere i NAV sett nærmere på.
Tradisjonelt sett har innsatsen for å redusere sykefraværet vært konsentrert om de lange sykefraværene, og det er gjort svært lite forskning på det hyppig og gjentagende sykefraværet. Men i den siste IA-avtalen valgte partene for første gang å målrette innsatsen for å redusere også det hyppige sykefraværet.
– Manglende oppmerksomhet om denne gruppen har skapt et kunnskapshull. Vi visste svært lite om hvem de er, eller om hyppige sykefravær er starten på langvarig fravær fra arbeidslivet, sier Lamija Delalic, forsker i NAV.
Står for en stor andel
NAV har sett på alle sykefravær i perioden 2019-2021. Hyppig sykefravær er definert som minst 6 legemeldte sykefravær i løpet av de tre årene.
Nesten 1,6 millioner personer hadde minst et legemeldt sykefravær i denne perioden. Av disse hadde 142 000 hyppige sykefravær. Det vil si nesten én av ti.
Disse 9 prosentene står for mer enn hvert fjerde sykefraværstilfelle og nesten en femtedel av fraværsdagene. Med andre ord står en relativt liten gruppe for en relativt stor andel av sykefraværstilfellene og med det også en betydelig andel av sykefraværsdagene.
– Fordi det ikke finnes data på egenmeldt sykefravær på individnivå så vil våre funn ikke vise hele omfanget av hyppig gjentagende sykefravær, og det er sannsynlig at vi dermed underestimerer antallet sykefravær og også omfanget av personer med hyppige sykefravær, sier Delalic.
Migrene og fordøyelsessykdommer
Forskerne finner at personer med hyppige sykefravær stort sett jobber i samme næringer som de med få sykefravær, og at de vanligvis sykmeldes med de samme diagnosene – det vil si diagnoser innen muskel- og skjelettlidelser og luftveislidelser.
Men på ett punkt skiller de seg ut. Personer med hyppig sykefravær har oftere sykdommer knyttet til fordøyelsessystemet og spesielt nervesystemet.
Forskerne i NAV fant at spesielt migrene er en viktig årsak til hyppig sykefravær. Migrene er den fjerde vanligste diagnosen blant personer med hyppige sykefravær, noe som skiller seg ut fra de vanlige sykefraværene der migrene er en langt mer sjelden diagnose til sykmeldingen.
– Selv om disse personene sykmeldes relativt ofte, varer sykefraværene kortere enn andre sykefravær, og de vil derfor komme raskere tilbake til jobb etter sykmeldingen. Og selv om migrene er kjent for å være en «kvinnesykdom», forårsaker denne diagnosen en nesten like stor andel av de hyppige sykefraværene blant menn som blant kvinner, sier Delalic.
Frafall fra arbeidslivet
Et viktig spørsmål er om de relativt få personene med hyppige fravær fortsetter å ha hyppig fravær, eller om de kun har det i en begrenset periode.
– Vi har derfor sett på om det er utskifting av personer i gruppen med hyppige sykefravær. Og det er det i aller høyeste grad. Det er relativt få gjengangere i denne gruppen, sier Delalic.
Av alle de 1,4 millioner personene med minst ett legemeldt sykefravær i årene 2016–2018, var 34 prosent ute av sykefraværsstatistikken i påfølgende periode, det vil si at de ikke hadde et eneste legemeldt sykefravær. Av de med hyppige sykefravær var denne andelen kun 14 prosent, men litt over halvparten hadde redusert antall sykefravær til 1–5 sykefravær.
– Blant de 14 prosentene som var ute av sykefraværsstatistikken, fant vi at litt mer enn 1 av 4 fikk AAP eller uføretrygd noen år etter. Blant de med flere enn 10 sykefravær var det enda flere som fikk AAP eller uføretrygd, sier Delalic.
Langvarig fravær for noen
NAVs analyse tegner et bilde av en heterogen gruppe som grovt kan deles inn i tre.
Hovedfunnet er at personer med hyppige sykefravær i liten grad skiller seg ut fra andre sykmeldte. De aller fleste har et høyt antall sykefravær kun i en kort periode før de sannsynligvis blir friskere og fortsetter i arbeid med færre eller ingen sykefravær eller andre helserelaterte ytelser. Isolert sett tyder dette på at vi ikke trenger å bekymre oss for alle som i en periode av livet har hyppige sykefravær.
Andre sykmeldes på grunn av kroniske sykdommer og lidelser som gjør det vanskelig å arbeide i perioder, men er ellers friske og arbeidsføre.
– For disse er korte sykmeldinger både nødvendig og kanskje også et godt virkemiddel for å stå i arbeid i friske perioder, sier Delalic.
For den siste gruppen derimot, leder det hyppige sykefraværet til mer langvarige helserelaterte ytelser.
– Vi kan ikke si noe sikkert om årsaken til at noen begynner å motta andre helserelaterte ytelser, men det kan se ut til at gruppen også omfatter personer med så dårlig helse at det på sikt vil være vanskelig å stå i jobb.
Les analysen Hyppig gjentakende sykefravær - grunn til bekymring?