Regelverksendring har gitt kraftig økning i antall mottakere

De siste årene har det vært en markant økning i antallet barn det utbetales pleiepenger for. Etter en omlegging av regelverket i 2017 og ytterligere utvidelser i 2018 og 2019, omfatter ordningen langt flere barn enn tidligere (se Helde 2023). I 2024 ble det utbetalt pleiepenger for 21 600 barn i alderen 0-17 år. Dette utgjør omtrent 1,9 prosent av alle barn bosatt i Norge i dette aldersspennet. Det er en dobling sammenlignet med 2020 da antallet var 10 264 barn. Økningen har vært størst hos barn i alderen 4 til 8 år, men alle aldersgrupper har hatt en relativt stor økning i den nevnte tidsperioden (figur 1).

De aller minste barna utgjør den største gruppen

15 prosent av alle barna det ble utbetalt pleiepenger for i 2024 var under ett år. Over 60 prosent av disse har en diagnose innen «tilstander som oppstår i perinatalperioden». Perinatalperioden er perioden fra 22. svangerskapsuke til barnets syv første levedøgn. Dette handler om ulike komplikasjoner knyttet til svangerskapet og fødselen, som for tidlig fødte barn og fødselsskader. Felles for slike tilstander er at de fører til at barnet må innlegges utover normal barseltid. I disse tilfellene kan foreldrene velge å søke om pleiepenger istedenfor å bruke av foreldrepengeperioden sin.

Barnehagebarn rammes av sykdommer i åndedrettssystemet - psykiske lidelser er mest vanlig i skolealder

Utover tilstander knyttet til perinatalperioden er det tre store diagnosegrupper som dominerer pleiepengebruken for alle barn over 1 år: sykdommer og skader i muskel- og skjelettsystemet og fordøyelse, sykdommer i åndedrettssystemet og psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Sykdommer i åndedrettssystemet er vanligst for barn i barnehagealder, mens psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser er vanligst for barn i skolealder. Også sykdommer og skader i muskel- og skjelettsystemet, samt fordøyelsessystemet, er mest vanlig blant barn i barnehagealder, og avtar noe blant barn i skolealder. Sistnevnte kan være alt fra bruddskader til brokk.

Sykdommer i åndedrettssystemet øker sterkt fra barnet er ett år, og når en topp i fireårsalderen (figur 2). For fireåringer er omtrent 40 prosent av foreldres pleiepengebruk knyttet til disse sykdommene. De vanligste sykdommene i diagnosegruppen er falske mandler, hovne mandler, kronisk halsbetennelse og for de minste; RS-virus. Som oftest er dette plagsomme tilstander som kan kureres med medisinsk behandling, og med nokså kort varighet for mottaket av pleiepenger. Fra 5-6-årsalder synker antallet med sykdommer i åndedrettssystemet, mens antallet med psykiske lidelser øker.

Blant 8-åringer er psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser den hyppigste årsaken til at foreldre mottar pleiepenger. Bruken av pleiepenger knyttet til psykiske diagnoser øker deretter jevnt med barnets alder (figur 2). Slike diagnoser er ofte forbundet med langvarig pleiepengemottak. Blant de eldste tenåringsbarna har hele 60 prosent en registrert psykisk diagnose. I 2024 var det over 5 500 av barna som det ble mottatt pleiepenger for som hadde diagnoser innen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.

Variasjonen i diagnoser etter alder handler ikke bare om hvor utbredt sykdommene er i de ulike aldersgruppene, men også om at behovet for pleie fra foreldre endrer seg med barnets alder. For eksempel vil et barnehagebarn med et benbrudd ofte ha behov for mer omfattende pleie fra foreldrene, mens en tenåring med samme skade ofte kan klare seg selv. Barnets alder spiller inn på hvor mye pleie som faktisk er nødvendig med samme type sykdom eller skade.

Atferds- og utviklingsforstyrrelser blant de yngste skolebarna – angstlidelser og spiseforstyrrelser i tenårene

Diagnosegruppen «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» er en sammensatt gruppe, som både inkluderer utviklingsforstyrrelser som autisme og psykisk utviklingshemming, og mer vanlige psykiske sykdommer som angstlidelser og depressiv lidelse. Blant de yngre barna mellom 6 og 11 år finner vi at det i hovedsak er diagnoser innen atferds- og utviklingsforstyrrelser som ADHD, barneautisme, Aspergers eller Tourettes syndrom som preger pleiepengebruken. Dette er tilstander som stort sett ikke kan kureres, og som medfører nedsatt funksjonsevne hele livet. Flere av disse vil begynne å motta uføretrygd når de blir 18 år, og det er i stor grad de samme diagnosene som går igjen blant unge mottakere av uføretrygd.

Blant barn i tenårene endrer dette bildet seg. I denne aldersgruppen ser vi en klar økning i antallet med angstlidelser, spiseforstyrrelser og depresjon (figur 3). Det er nesten ingen 10-åringer med spiseforstyrrelser, mens blant 17-åringene er spiseforstyrrelser, sammen med fobi/angst, de største diagnosene blant barn det utbetales pleiepenger for.

Det er også klare kjønnsforskjeller i antallet barn med en psykisk diagnose. Når foreldre mottar pleiepenger for et barn mellom 6 og 12 år med en psykisk lidelse, er det som oftest en gutt. Fra 13 års alder snur dette og pleiepengebruken knyttet til jenter med psykiske lidelser øker kraftig (figur 4). Blant barn på 15 år er pleiepengebruken innen psykiske lidelser omtrent dobbelt så høy blant jenter som blant gutter. For begge kjønn synker pleiepengebruken knyttet til psykiske lidelser når barna blir 17 år, noe som kan bety at en del behandlingstilbud blir avsluttet før barna fyller 18 år.

Gutter med ADHD og jenter med spiseforstyrrelser

Når foreldre mottar pleiepenger for gutter med psykisk lidelser og atferdsforstyrrelser handler det i hovedsak om ADHD, barneautisme og Aspergers syndrom (figur 5, venstre). Dette er livsvarige tilstander som påvirker evnen til å fungere i dagliglivet. Andelen gutter med disse diagnosene er litt lavere for de eldre barna, og blant gutter i tenårene finner vi et høyere antall med fobi/angst.

For de yngste jentene gjelder mange av de samme diagnosene, men det er altså færre jenter under 11 år med pleiepenger på grunn av psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser. At foreldre så mye oftere mottar pleiepenger for jenter med psykiske lidelser i tenårene, skyldes i hovedsaj en kraftig vekst i antallet med spiseforstyrrelser fra 12-årsalderen (figur 5, høyre). Blant spiseforstyrrelsene er anoreksi en av de vanligste alvorlige sykdommene hos tenåringsjenter (Halvorsen og Berwitz, 2019). I 15-årsalderen mottas det pleiepenger for 15 ganger flere jenter med spiseforstyrrelser enn gutter. Dette gjenspeiles i tall fra helsevesenet som viser at det er 10 ganger flere jenter enn gutter som behandles for lidelsen (se Moen 2025). Blant jenter ser vi også at antallet med fobi- og angstlidelser øker i tenårene, noe som også bidrar til den store økningen i antallet tenåringer med behov for privat pleie på grunn av psykisk sykdom.

Mer om pleiepenger

Om statistikken – pleiepenger sykt barn

Navs offisielle statistikk om pleiepenger

Siste forskningsartikkel om pleiepenger i Arbeid og velferd: Pleiepengeordningen ble utvidet: antall brukere mer enn doblet