Sammendrag

Arbeidsavklaringspenger erstattet de tidligere ytelsene rehabiliterings-, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad mars 2010. Formålet med sammenslåingen var å få til en mer effektiv ordning med flere insentiver for å komme raskere i arbeid. I denne artikkelen undersøker vi når i stønadsperioden overgangen til arbeid skjer fra både de tidligere ordningene og fra arbeidsavklaringspenger. Vi ser også på hva som påvirker overgang til arbeid.

Vi finner at de ulike varighetsbestemmelsene knyttet til både arbeidsavklaringspenger og de tidligere ordningene i stor grad påvirker overgang til arbeid. Sannsynlighet for overgang til arbeid øker markert når den maksimale varigheten nærmer seg. I tillegg ser vi at det er markert høyere sannsynlig for overgang til arbeid akkurat etter ett, to og tre år etter at man kom inn på arbeidsavklaringspenger. Dette har sannsynligvis sammenheng med at vedtak om arbeidsavklaringspenger fattes for ett år av gangen, og at bruker skal følges opp jevnlig. En tettere kontakt mellom NAV og bruker, samt at bruker kanskje forholder seg til at vedtaket gjelder for ett år, vil kunne generere økt jobbsøking rundt ettårstidspunktene i stønadsperiodene.

Undersøkelsen viser også at det er store forskjeller mellom ulike gruppers sannsynlighet for overgangen til arbeid. Personer med psykiske lidelser eller lav inntekt før tilgang til arbeidsavklaringspenger har lavere sannsynlighet for overgang til arbeid. De som kommer fra sykepenger har mye høyere sannsynlighet for å komme i arbeid enn de som ikke kommer fra sykepenger.

Vi finner også at jo høyere arbeidsledigheten i kommunen er, jo lavere er sannsynlighet for overgang til arbeid. Det vil være vanskeligere for alle å finne arbeid når arbeidsledigheten er høy, særlig for personer med dårlig helse. Dette gjør at vi må forvente en opphopning av personer på arbeidsavklaringspenger når arbeidsmarkedet er vanskelig.