Rekrutteringsproblemer

I alt svarte 20 prosent av virksomhetene at de har hatt problemer med å få tak i rett kompetanse (figur 1). Dette er en noe høyere andel enn i fjor og året før[2] Vi har endret litt på spørsmålsformuleringen på dette spørsmålet fra i fjor, så resultatene er ikke nødvendigvis helt sammenliknbare. I fjor var spørsmålsformuleringen som følger: Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? I år er spørsmålet stilt på følgende måte: Har bedriften de siste tre månedene forsøkt å rekruttere inn personer uten å få tak i rett/ønsket kompetanse?. 13 prosent oppgir at de ikke fikk ansatt noen, mens 7 prosent oppgir at de ansatte noen med lavere eller annen formell kompetanse. Virksomhetene med rekrutteringsproblemer blir bedt om å oppgi om rekrutteringsproblemene skyldes for få kvalifiserte søkere på stillingen(e), eller om det skyldtes andre årsaker. 17 prosent av bedriftene oppga at de hadde rekrutteringsproblemer på grunn av for få kvalifiserte søkere, mens 4 prosent oppga at det skyltes andre årsaker (figur 2).

Mangel på arbeidskraft

På bakgrunn av virksomhetenes besvarelser har vi estimert mangelen på arbeidskraft våren 2019 til 59 450 personer (tabell 1). Det er 15 050 flere enn på samme tid i fjor og 26 650 flere enn i 2017. Siden dette er en utvalgsundersøkelse, er det usikkerhet knyttet til estimatene på mangel av arbeidskraft. Vi har beregnet at det med 95 prosents sannsynlighet mangler mellom 52 600 og 67 600 personer. Størrelsen på usikkerheten i estimatene for de ulike næringene og fylkene presenteres i figur 9 og 10 i metodevedlegget. På grunn av endringer i estimeringsmodellen og spørreskjema fra og med 2012, kan mangelen på arbeidskraft kun sammenliknes med resultatene fra og med 2012.

Årene 2014–2016 var preget av spesielt store regionale forskjeller på arbeidsmarkedet. Nedgangstider i oljebransjen rammet særlig bedriftene i Rogaland, men også andre steder på Sør- og Vestlandet. Disse forskjellene preger fortsatt arbeidsmarkedet i Norge, men ikke i like stor grad. I Vest-Viken, Oslo og Troms finner vi den høyeste andelen virksomheter som oppgir å ha hatt rekrutteringsvansker de siste tre månedene (figur 1). Rekrutteringsproblemene er minst i Agder, Trøndelag og Innlandet. For to år siden var det i Rogaland vi fant den laveste andelen virksomheter med rekrutteringsproblemer. Ledigheten har fortsatt å gå mye ned i fylket det siste året, og i år ligger Rogaland omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder rekrutteringsproblemer.

Målt i antall personer, er mangelen på arbeidskraft høyest i Oslo, med 9 650 personer (tabell 1). Målt ved stramhetsindikatoren er mangelen høyest i Nordland fulgt av Troms. Sammenliknet med for ett år siden har mangelen økt i alle fylker/regioner bortsett fra Trøndelag som har en liten nedgang. Rogaland har størst økning i mangel på arbeidskraft sammenliknet med i fjor, fra en mangel på 1 800 personer i 2018 til 4 600 personer i 2019.

Når vi fordeler mangelen etter samme yrkesgruppeinndeling som NAV benytter i ledighetsstatistikken finner vi at det er høyest mangel innen bygg og anlegg, estimert til 14 300 personer, 6 400 flere enn i fjor (tabell 2). Særlig er det stor mangel på tømrere og snekkere (3 200), elektrikere (2 400) samt rørleggere og VVS-montører (2 150) (tabell 7). Bygge- og anleggsarbeidere er en av yrkesgruppene som har hatt stor nedgang i bruttoledigheten de siste årene, og det er dermed ikke overraskende at den estimerte mangelen har gått opp.

Mangelen innen helse, pleie og omsorg har også gått noe opp det siste året og er nå estimert til 12 750 i alt (tabell 2). Det er størst mangel på sykepleiere (4 500), helsefagarbeidere (2 650) samt spesialsykepleiere (1 100) (tabell 7). Innen denne yrkesgruppen har det vært stor mangel over flere år. Ledigheten ligger på omtrent samme nivå som for ett år siden, men er blant de laveste av alle yrkesgrupper (1,5 prosent av arbeidsstyrken i februar 2019).

Mangelen innen ingeniør- og ikt-fag har også gått opp siden i fjor og er i år estimert til 6 500 personer, 1 350 flere enn for ett år siden (tabell 2). Det er innen denne yrkesgruppen at ledigheten har gått mest ned de to siste årene. Programvareutviklere (800) og ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi (800) er enkeltyrkene det er estimert høyest mangel på innen denne yrkesgruppen (tabell 7). At det nå er mangel på ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi henger sammen med at det igjen er oppgang i oljeinvesteringene etter nedturen i årene 2014–2016.

Mangelen innen industriarbeid har også økt siden i fjor, etter at den doblet seg fra 2017 til 2018, og er nå estimert til 5 850 personer (tabell 2). Innen denne yrkesgruppen har også ledigheten gått betydelig ned de siste to årene. Enkeltyrkene med høyst estimert mangel innen industrien er sveisere (700) og anleggsmaskin- og industrimekanikere (600) (tabell 7). For en mer detaljert oversikt over hvilke yrker bedriftene mangler arbeidskraft innen, se tabell 7 i vedlegget.

Positive sysselsettingsforventninger

Nettoandelen virksomheter som venter sysselsettingsvekst i vårens undersøkelse er på 15 prosent, som er ett prosentpoeng høyere enn de to foregående årene. 25 prosent av bedriftene forventer å øke bemanningen det kommende året, 11 prosent forventer nedgang, mens 64 prosent ikke forventer noen endring (Tabell 3).

I figur 3 vises nettoandelen virksomheter som venter oppbemanning de neste tolv månedene (venstre akse), samt årlig sysselsettingsvekst ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og nasjonalregnskapet fra 2002 til 2018 (høyre akse). Nettoandelen virksomheter som venter å øke bemanningen har vist seg å korrelere godt med den faktiske sysselsettingsveksten samme år, selv om det i enkelte år har oppstått et avvik. Når sysselsettingsforventningene nå samlet sett er på samme nivå eller noe høyere enn i fjor kan det tyde på at sysselsettingsveksten også vil fortsette framover.

I samtlige regioner/fylker er det flere bedrifter som forventer at de skal oppbemanne enn nedbemanne, men forventninger går i litt ulike retninger sammenliknet med i fjor (figur 4a og b). Her kan vi imidlertid ikke sammenlikne alle regionene direkte i og med at det har skjedd en del sammenslåinger siden i fjor. I Nordland samt Vestfold og Telemark finner vi den høyeste nettoandelen virksomheter som forventer økt bemanning med henholdsvis 22 og 20 prosent. Nordland lå i andre enden av skalaen i fjor, mens bedriftene i Telemark også var blant bedriftene med høyest sysselsetningsforventninger i 2018. Bedriftene i Vestfold lå på landssnittet for ett år siden. Bedriftene i Vestland og Innlandet er minst positive med tanke på å øke bemanningen i 2019, begge med en nettoandel på 10 prosent.

Tydelig optimisme innen bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass

Utviklingen innen bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass har vært preget av fallet vi har sett i oljeprisen og oljeinvesteringene i de foregående årene. Før oljeprisen begynte å falle i 2014 var dette den mest optimistiske næringen, med en nettoandel på 33 prosent som ventet økt sysselsetting. I 2016 hadde nettoandelen falt til -7 prosent, og det var med andre ord flere bedrifter som ventet å nedbemanne enn å oppbemanne. I 2017 snudde dette, og det var igjen flere bedrifter som sa de vil oppbemanne enn nedbemanne. I 2018 var det betydelig større optimisme innen denne næringen, og i årets undersøkelse er virksomhetene enda mer optimistiske. Innen bergverksdrift og utvinning venter nå 39 prosent av bedriftene vekst i antall ansatte de neste tolv månedene, og andelen som venter nedgang er 9 prosent, slik at nettoandelen er 30 prosent (tabell 4 og figur 5). Vi er dermed nesten tilbake til forventningene i tiden før oljekrisen. Sysselsettingen innen utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester økte med 0,4 prosent i 2018, ifølge tall fra nasjonalregnskapet. Dette kom etter en nedgang på henholdsvis -6,0 og -11,2 prosent i 2017 og 2016.

Den økte optimismen innen næringen henger sammen med økte investeringer i oljerelatert virksomhet. Ifølge tall fra SSB økte investeringene innen utvinning og rørtransport fra 149 milliarder kroner i 2017 til 152 milliarder i 2018. I 2019 forventes investeringene å økes ytterligere. Det er også store endringer innen bergverksdrift, hvor investeringene i 2018 var hele 121 prosent høyere enn i 2017. Det nyeste anslaget i SSBs investeringsundersøkelse fra februar indikerer også positive utsikter for 2019. Virksomhetene forventer en investeringsvekst på 21 prosent sammenliknet med tilsvarende tall for 2018 gitt i februar i fjor.

11 prosent av bedriftene innen bergverksdrift og utvinning oppga at de ikke hadde fått rekruttert arbeidskraft grunnet at de ikke fikk kvalifiserte søkere til stillingen (figur 8). Det er en del høyere enn i 2018 og 2017 da andelen lå på henholdsvis 5 og 3 prosent. Mangelen på arbeidskraft i denne næringen er estimert til 600 personer i år, opp fra kun 50 i fjor (tabell 5).

Resultatene fra årets bedriftsundersøkelse tyder på at vi igjen vil få sysselsettingsvekst innen bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass.

Størst mangel på arbeidskraft innenfor eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting

Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er en sammensatt næringsgruppe som blant annet omfatter forskjellige typer konsulentvirksomhet, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, rengjøringsbedrifter og bedrifter som driver med utleie av arbeidskraft.

Tall fra nasjonalregnskapet viser sysselsettingsvekst i både 2017 og 2018 innen næringene eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting[3]I SSBs statistikk er næringen delt i to: Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting samt forretningsmessig tjenesteyting. Vi har her benyttet samlet sysselsetting i disse.. I årets bedriftsundersøkelse finner vi at nettoandelen som venter økt bemanning det kommende året er på 29 prosent, opp fra 25 i 2018 (figur 5).

20 prosent av bedriftene oppga at de hadde mislyktes i å rekruttere arbeidskraft i løpet av de siste tre månedene. Dette er en del høyere enn det som har blitt rapportert de siste årene (figur 7). Fra 2015 til 2018 har denne andelen ligget på mellom 10 og 12 prosent. 16 prosent av bedriftene oppga at de ikke hadde fått rekrutter inn noen på grunn av for få kvalifiserte søkere (figur 8). Den estimerte mangelen på arbeidskraft i denne næringen er på 13 950 personer På samme måte som i fjor er dette næringen som har størst mangel målt i antall personer. Næringen er også blant de med det strammeste arbeidsmarkedet med en stramhetsindikator på 4,4.

Høye sysselsettingsforventninger innen informasjon og kommunikasjon

Nettoandelen bedrifter innen informasjon og kommunikasjon som forventer oppbemanning det kommende året er på hele 41 prosent. Dette er dermed næringen med høyest sysselsettingsforventninger, som den har vært de siste årene. 49 prosent av virksomhetene oppgir at de forventer å oppbemanne det kommende året, mens 8 prosent forventer å nedbemanne (tabell 4).

Ifølge tall fra nasjonalregnskapet økte sysselsettingen innen informasjon og kommunikasjon i 2018 (+ 3,4 %) etter at den holdt seg relativt stabil i 2017 (+ 0,8 %). Bruttoproduktet økte med 3,0 prosent (målt i løpende priser), opp fra 0,9 prosent i 2017.

22 prosent av bedriftene innen informasjon og kommunikasjon melder i år om å ha hatt rekrutteringsproblemer, mot 19 prosent i fjor (figur 7). Mangelen på arbeidskraft i næringen er estimert til 2 250 personer som er noe høyere enn i fjor (tabell 5). Over halvparten av mangelen er å finne i Oslo og Vest-Viken (tabell 6). Ut i fra virksomhetene svar kan vi forvente at sysselsettingen innen informasjon og kommunikasjon vil fortsette å vokse i 2019.

Optimisme, men rekrutteringsproblemer innen bygg og anlegg

I årets bedriftsundersøkelse er mangelen på arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen estimert til 10 450 personer, som er mer enn dobbelt så mange som for ett år siden. Det er mangel på denne typen arbeidskraft i hele landet. Med en stramhetsindikator på 4,4 er dette en av næringene med det strammeste arbeidsmarkedet (tabell 5).

I 2018 var det som i de to siste årene relativt god sysselsettingsvekst i næringen. Ifølge nasjonalregnskapet økte bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomhet med 3,7 prosent, og sysselsettingen med 3,9 prosent, begge noe lavere enn i 2017. Bruttoledigheten innen bygg og anlegg har også fortsatt å gått ned det siste året.

Boliginvesteringene økte betydelig i årene 2015–2016, ifølge tall fra SSB. I 2017 avtok veksten og i 2018 hadde vi en nedgang i boliginvesteringene sammenliknet med året før. Utviklingen i boliginvesteringene henger sammen med antall igangsettingstillatelser av nye boliger. Antall igangsettelser begynte å falt gjennom 2017 for så øke noe igjen gjennom 2018. Fallet var imidlertid fra et rekordhøyt nivå, og i 2018 ble det gitt igangsettingstillatelser til 31 647 nye boliger som er 3 626 færre enn i 2017.

Årets bedriftsundersøkelse viser at andelen bedrifter i bygg og anlegg som har opplevd rekrutteringsproblemer i år er på 22 prosent, opp fra 18 prosent i fjor (figur 7). Nettoandelen bedrifter i næringen som venter å oppbemanne det kommende året er på 30 prosent, 5 prosentpoeng høyere enn i fjor (figur 5). Disse resultatene tyder på fortsatt vekst i sysselsettingen i denne næringen det kommende året.

Stadig høyere forventninger innen industrien

Samlet har nettoandelen bedrifter innen industrien som venter å øke sysselsettingen gått betydelig opp de siste årene. I 2017 og 2018 var nettoandelen som forventet å oppbemanne på henholdsvis 17 og 29 prosent, mens den i år er på hele 39 prosent (figur 6). Sammenliknet med i fjor er nettoandelen som forventer økt sysselsetting høyere innen samtlige industrinæringer, bortsett fra innen petroleum og kjemisk produksjon. Den oljerelaterte industrien ble i 2014 rammet av fallende oljeinvesteringer og fallende produksjon. Andre deler av industrien har de siste årene nytt godt av en svak kronekurs. I fjor så vi en økt optimisme blant næringene som er knyttet til oljeindustrien, og denne trenden er enda tydeligere i årets undersøkelse. Innen produksjon av maskiner og utstyr, som leverer mye til olje, var det i 2016 nesten like mange som ventet å nedbemanne som å øke bemanningen. I årets undersøkelse forventerventer hele 45 prosent at de skal oppbemanne, og kun 6 prosent at de skal nedbemanne.

Tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttoproduktet for industrien økte med 1,0 prosent i 2018, etter det holdt seg stabilt i 2017 og gikk ned i 2016 og 2015. Nedgangen i de foregående årene skyldes i stor grad fallende produksjon i næringene som leverer til oljeindustrien.

Nedgangen i industriproduksjonen har også ført til nedbemanninger i industrinæringene. Sysselsettingen i industrien gikk ned med 4,4 prosent i 2016 og 1,9 prosent i 2017, ifølge tall fra nasjonalregnskapet. I 2018 økte imidlertid sysselsettingen igjen med 1,1 prosent. Med unntak av trykking og reproduksjon av innspilte opptak samt produksjon av møbler og annen industriproduksjon holdt sysselsettingen seg stabil eller økte innen samtlige industrinæringer i 2018. Antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med bakgrunn fra industriarbeid har gått mye ned de siste to årene, fra 14 000 i februar 2017 til 8 150 i februar 2019 (tabell 2).

I følge SSBs investeringsundersøkelse var det en sterk vekst på 14 prosent i utførte investeringer i industrien i 2018 sammenliknet med 2017. Oppgangen i 2018 skyldes i stor grad at næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri samt næringsmiddelindustrien hadde en betydelig investeringsvekst. I de siste anslagene fra februar antyder virksomhetenes en kraftig vekst for industriinvesteringene i 2019. Sammenliknet med tilsvarende anslag for 2018 ligger det an til en oppgang på hele 30 prosent.

NAVs bedriftsundersøkelse viser at andelen industribedrifter som har hatt rekrutteringsproblemer er på 16 prosent, som er en noe høyere enn i fjor da andelen lå på 11 prosent (figur 7). Innen industrinæringene produksjon av maskiner og utstyr samt innen produksjon av metallvarer melder henholdsvis hele 24 prosent av bedriftene om rekrutteringsproblemer.

Mangelen på arbeidskraft i industrien er estimert til 2 650 personer, som er over 80 prosent høyere enn i fjor da mangelen var estimert til 1 450 personer. Bedrifter innen produksjon av maskiner og utstyr, produksjon av metallvarer samt innen nærings- og nytelsesmidler har størst mangel på arbeidskraft (tabell 5). Det er i Øst-Viken og Vestfold og Telemark det er størst mangel på arbeidskraft innen industrien (tabell 6). Resultatene fra årets undersøkelse tyder på fortsatt vekst i sysselsettingen innen industrien.

Gode tider innen overnattings- og serveringsvirksomhet

Overnattings- og serveringsvirksomhet er en næring som har nytt godt av den svake kronekursen de siste årene. Bruttoproduktet i næringen hadde en vekst på 3,1 prosent i 2018, som er noe lavere enn i 2017, men høyere enn i 2016, ifølge tall fra nasjonalregnskapet. Sysselsettingsveksten i 2018 var på 2,1 prosent som er noe lavere enn i de to forutgående årene. 21 prosent av virksomhetene innen overnattings- og serveringsvirksomhet oppgir å ha hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene (figur 7). Dette er en del høyere enn de to siste årene.

Mangelen på arbeidskraft er estimert til å utgjøre 3 050 personer som er 650 flere enn i fjor (tabell 5). Det er mangel i hele landet, men den er spesielt stor i Oslo (tabell 6). Med en stramhetsindikator på 3,2 er dette blant næringene som opplever det strammeste arbeidsmarkedet.

Nettoandelen bedrifter som venter økt bemanning det kommende året er i år på 16 prosent, ned fra 17 prosent i fjor og 19 prosent i 2017 (figur 5).

Økt mangel innen varehandelen

Bruttoproduktet innen varehandel og reparasjon av motorvogner økte med 2,7 prosent i 2018, som er noe høyere enn i 2017. Sysselsettingen har imidlertid holdt seg relativt stabil de to siste årene på henholdsvis -0,1 og +0,4 prosent. Bruttoledigheten innen butikk og salgsarbeid har også holdt seg relativt stabil det siste året.

12 prosent av bedriftene i denne næringen oppgir at de har hatt rekrutteringsproblemer, opp fra 10 prosent i fjor (figur 7). Denne næringen er den som i minst grad rapporter å ha problemer med å rekruttere kvalifiserte søkere til ledige stillinger (figur 8). 11 prosent av virksomhetene i næringen varehandel og reparasjon av motorvogn venter å nedbemanne, mens 19 prosent venter å oppbemanne (tabell 4). Mangelen på arbeidskraft innen varehandel er estimert til 6 550 personer, som er 2 350 flere enn i fjor. Mangelen er fordelt i hele landet (tabell 5 og 6).

Nettoandelen bedrifter som venter å oppbemanne de neste tolv månedene er på 8 prosent, som er noe lavere enn i 2018 og 2017 da andelen lå på 12 prosent. Dette er således en av få næringer om har lavere forventninger enn i fjor. Vi forventer at sysselsettingen i denne næringen vil holde seg stabil eller øke noe i 2019.

Noe høyere sysselsettingsforventninger innen transport og lagring

Næringen transport og lagring består av post og distribusjonsvirksomhet, samt passasjer- og godstransport på vei, jernbane, lufttransport eller sjøtransport. Tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttoproduktet i transport, utenom utenriks sjøfart, økte med 0,3 prosent i 2018. I 2016 og 2017 gikk det ned med henholdsvis -0,8 og -0,1 prosent. Sysselsettingen økte med 0,6 prosent i 2018, etter en nedgang på -0,9 prosent i 2017.

Andelen bedrifter som har opplevde rekrutteringsproblemer har gått litt opp fra i fjor, fra 14 til 18 prosent (figur 7). 12 prosent av virksomhetene har hatt rekrutteringsproblemer grunnet for få kvalifiserte søkere (figur 8). Mangelen på arbeidskraft har også økt med 900 personer fra 2018 og er i år estimert til 3 050 personer (tabell 5).

Sysselsettingsforventningene er også noe høyere enn i fjor, med en nettoandel på 12 prosent som venter å oppbemanne (mot 8 i 2018 og 4 i 2017) (figur 5). Resultatene i vårens undersøkelse tyder på at sysselsettingsveksten innen transport og lagring vil fortsette i år.

Offentlig sektor

Offentlig sektor består blant annet av offentlig forvaltning, offentlig finansiert undervisning, samt helse- og sosialtjenester. Sektoren står for over en tredjedel av sysselsettingen i Norge.

Store rekrutteringsproblemer i helse- og sosialtjenestene

Over 20 prosent av de sysselsatte i Norge jobber innen næringen helse- og sosialtjenester. Sammen med eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting samt bygg og anlegg er dette næringen med størst mangel på arbeidskraft med 11 750 personer, som er 1 550 flere enn for ett år siden (tabell 5). Det er mangel i hele landet. Det er særlig stor mangel på sykepleiere. Med en mangel på 4 500 personer er dette enkeltyrket, uansett næring, hvor mangelen er størst (tabell 7). Hele 36 prosent av virksomhetene innen helse- og sosialtjenesten oppgir å ikke ha fått ansatt ønsket kompetanse de siste tre månedene. 32 prosent av virksomhetene oppgir at de har hatt rekrutteringsproblemer grunnet for få kvalifiserte søkere (figur 7 og 8).

Ifølge tall fra nasjonalregnskapet økte sysselsettingen innenfor helse- og omsorgstjenester med 0,7 prosent i 2018, som tilsvarer 4 400 personer. Dette er omtrent samme vekst som i 2017.

Nettoandelen virksomheter innen helse- og sosialtjenester som venter vekst i sysselsettingen det kommende året, er omtrent som i fjor (7 mot 8 prosent) (figur 5). Vi forventer fortsatt høy etterspørselen etter arbeidskraft i denne næringen det kommende året.

Utvalg

I bedriftsundersøkelsen trekkes et utvalg av virksomheter fra Bedrifts- og foretaksregisteret (Enhetsregisteret). Utvalget trekkes tilfeldig, men alle virksomheter med 400 ansatte eller mer er med i utvalget. I tillegg er alle virksomheter med 100 ansatte eller mer i næringene offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og personlig tjenesteyting med i utvalget. De er med fordi dette ofte er virksomheter som skiller seg fra andre, som for eksempel sykehus, når det gjelder hvilke yrker de etterspør. Størrelsen på utvalget er bestemt slik at det skal sikres representativitet på alle næringer (2-sifret NACE).

Innsamling av data

Det stilles i alt fem spørsmål i undersøkelsen, se spørreskjema i slutten av vedlegget. De utvalgte bedriftene blir bedt om å svare på internett eller postalt. Spørsmålene i undersøkelsen gir anslag på bedriftenes sysselsettingsforventninger for det kommende året, og om bedriften har rekrutteringsproblem innenfor spesifikke yrker. I undersøkelsen har NAVs fylkeskontorer ansvaret for datainnsamlingen.

Analyse

I de tilfellene der resultatene på landsbasis, næring og region/fylke skal presenteres i form av andeler, og ikke absoluttverdier, vektes resultatene. Et eksempel på en slik problemstilling er kartlegging av andel virksomheter som forventer sysselsettingsvekst i det kommende år. Ettersom næringene varierer i størrelse, er det nødvendig å tildele de store næringene mer vekt enn de små. Vektingen konstrueres ut fra forholdet mellom antall virksomheter i næringen og antall virksomheter totalt. Ettersom utvalget har en overrepresentasjon av store virksomheter, må resultatene innenfor hver næring også vektes i forhold til andelen små og store virksomheter i populasjonen.

Mangel på arbeidskraft estimeres ved hjelp av en modell som tar hensyn til virksomhetenes geografiske kjennetegn, næringsvise kjennetegn, antall ansatte og observert mangel. Resultatet brukes til å predikere mangelen på arbeidskraft i de bedriftene som ikke ble tatt inn i utvalget.

Usikkerhet

Det vil knytte seg usikkerhet til estimatene fra NAVs bedriftsundersøkelse. Jo mer detaljert kjennetegn det søkes på, desto større er usikkerheten knyttet til estimatet. For eksempel er det større usikkerhet knyttet til estimatene for yrker enn det vil være for estimatene for næringer. Dette fordi det er færre virksomheter som har oppgitt mangel på et yrke enn innen en næring, og estimatet blir dermed mer følsomt dersom en bedrift oppgir svært høy mangel sammenliknet med andre.

NAV har beregnet konfidensintervall for estimert mangel på arbeidskraft. Den faktiske mangel vil med 95 prosent sannsynlighet ligge innenfor de respektive konfidensintervallene som er presentert i figurene. Nederste mulige grense for et konfidensintervall kan ikke være lavere enn observert mangel i utvalget. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan kontaktes dersom det ønskes mer utdypende informasjon om estimering av mangel på arbeidskraft og beregning av konfidensintervaller.

1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag?

Ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre virksomheter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft.

Antall ansatte i dag: ________

2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år?

Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag.

Sett kun ett kryss.

Flere enn i dag

Like mange som i dag

Færre enn i dag

3. Har bedriften de siste tre månedene forsøkt å rekruttere inn personer uten å få tak i rett/ønsket kompetanse?

Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med forsøkt å rekruttere menes her at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende, uten å lykkes.

Ja, vi fikk ikke ansatt noen Gå til spørsmål 4.

Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål 4.

Nei Gå til spørsmål 6.

4. Hva skyldes dette:

Ingen/for få kvalifiserte søkere Gå til spørsmål 5.

Annet Gå til spørsmål 5.

5. Innen hvilke yrker har dere forsøkt å rekruttere inn personer uten å få tak i rett/ønsket kompetanse, og hvor mange stillinger dreier det seg om?

Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uker skal ikke tas med.