Antall arbeidssøkere halvert etter gjenåpningen

Etter hvert som det ble lettet på noen av tiltakene og flere fikk vende tilbake på jobb, begynte arbeidsledigheten å gå ned i slutten av april. Denne tendensen har fortsatt fram til utgangen av oktober (uke 44). 187 000 personer var registrert som helt ledig, delvis ledig eller arbeidssøker på tiltak ved utgangen av oktober. Dette utgjør 6,6 prosent av arbeidsstyrken, og er 245 700 færre enn i uke 15. Summen av alle arbeidssøkere er dermed mer enn halvert siden toppen. Denne nedgangen skyldes i all hovedsak et betydelig fall i antall permitterte, som har gått ned med 213 000 (-80 %) siden uke 15.

99 400 personer var registrert som helt ledige hos NAV ved utgangen av oktober. Dette er 66 prosent færre enn i uke 15 og utgjør 3,5 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 113 400 personer, eller 4,0 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 73 600 personer registrert som delvis arbeidsledige, eller 43 prosent færre enn i uke 15. 21 800 av de registrerte helt ledige, er permitterte. Det samme gjelder for 32 900 av de delvis ledige. Til sammen var 1,9 prosent av arbeidsstyrken permittert i uke 44.

Færre sysselsatte

Restriksjoner i flere næringer, mindre reising og lavere internasjonal etterspørsel som følge av koronapandemien har medført at sysselsettingen i Norge har gått ned i første halvår i år. Nedgangen i antall sysselsatte kan imidlertid virke som moderat sammenliknet med den kraftige økningen i antall arbeidssøkere. Vi benytter sysselsettingstall fra to ulike kilder: nasjonalregnskapet og Arbeidskraftundersøkelsen. Felles for begge målene er at personer som er permitterte i inntil 3 måneder fortsatt regnes som sysselsatte. Nedgangen i antall sysselsatte gjenspeiler dermed oppsigelser eller fulltidspermitteringer med varighet over 3 måneder.

Ifølge de sesongjusterte tallene fra nasjonalregnskapet (NR) har antall sysselsatte gått ned med 41 000 fra fjerde kvartal i fjor til andre kvartal i år (figur 2). Dette tilsvarer en nedgang på 1,4 prosent. Ser man på utviklingen i utførte timeverk gjennom denne perioden, er nedgangen betydelig dypere, med 6,4 prosent. De fleste næringene har opplevd et fall i sysselsettingen, men det er primært næringene direkte berørt av koronatiltakene, som kultur, underholdning og annen tjenesteyting, overnattings- og serveringsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting samt transport utenom utenriks sjøfart, som har hatt stor nedgang i løpet av første og andre kvartal i år (figur 3). Disse næringene står for 80 prosent av den totale nedgangen i antall sysselsatte i denne perioden. Andre næringer der sysselsettingen også har gått betydelig ned, er undervisning, varehandel, bygge- og anleggsvirksomhet samt industrien. Antall sysselsatte innen offentlig forvaltning, og særlig innen helse- og omsorgstjenester, har økt i løpet av første halvår og dermed bidratt til å dempe fallet i samlet sysselsetting.

Sysselsettingen målt med Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser en liknende utvikling i første halvår 2020 som tallene fra nasjonalregnskapet.^{[2] Sysselsettingen målt med AKU inkluderer kun personer registrert som bosatte i Norge, og er derfor lavere enn sysselsettingen slik den beregnes i kvartalsvis nasjonalregnskap. Sistnevnte inkluderer også sysselsatte på korttidsopphold, det vil si midlertidig sysselsatte som ikke er registrert bosatte, samt sysselsatte i utenriks sjøfart.} Ifølge sesongjusterte AKU-tall økte sysselsettingen noe i første kvartal fulgt av en større nedgang i andre kvartal (figur 4). Samlet gikk antall sysselsatte ned med 41 000 i løpet av første halvår, noe som tilsvarer en nedgang på 1,5 prosent. På samme måte som tallene fra NR, viser antall utførte ukeverk ifølge AKU en klart dypere nedgang i første halvår i år enn sysselsettingen, på 5,6 prosent. Denne nedgangen i utførte ukeverk har blitt reversert i tredje kvartal, mens antall sysselsatte har holdt seg stabilt. Sammenliknet med tredje kvartal 2019, var det i tredje kvartal i år 49 000 færre sysselsatte ifølge AKU. Dermed har andelen av befolkningen mellom 15 og 74 år som er sysselsatt sunket fra 68,6 prosent i tredje kvartal i fjor til 67,1 prosent i tredje kvartal 2020.

Færre i arbeidsstyrken

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og arbeidsledige i yrkesaktiv alder (15–74 år), og tilsvarer tilbudet av arbeidskraft. Ifølge sesongjusterte tall fra AKU holdt antall personer i arbeidsstyrken seg omtrent uendret i første kvartal i år, falt med 24 000 i andre kvartal for så å øke igjen tredje kvartal (figur 4).

Sammenliknet med tredje kvartal 2019, var det 5 000 færre personer i arbeidsstyrken i tredje kvartal i år. Sysselsettingen falt med 49 000 personer i samme periode og dermed økte antall ledige med 44 000 personer (figur 5). Det er i aldersgruppene 15 – 24 år og 25 – 54 år at både antall personer i arbeidsstyrken og antall sysselsatte har gått ned, og den prosentvise nedgangen har vært størst blant de yngste. Antall personer i arbeidsstyrken mellom 55 og 74 år økte med 7 000, mens antall sysselsatte i denne aldersgruppen holdt seg uendret. Alle aldersgrupper har opplevd en økning i arbeidsledigheten: antallet arbeidsledige har gått mest opp i aldersgruppen 25 – 54 år, mens den relative økningen har vært størst blant dem mellom 55 og 74 år. Befolkningen i yrkesaktiv alder økte med 17 000 personer fra tredje kvartal 2019 til tredje kvartal i år, noe som innebærer at antall personer utenfor arbeidsstyrken gikk opp med 23 000 ifølge AKU-tall.

Lavere yrkesdeltakelse

Yrkesdeltakelsen – det vil si andelen personer mellom 15 og 74 år som er i arbeidsstyrken –økte nesten sammenhengende fra første kvartal 2018 til første kvartal 2020. I andre og tredje kvartal i år har veksten i arbeidsstyrken vært lavere enn veksten i befolkningen 15–74 år, og yrkesdeltakelsen har dermed gått ned igjen. I tredje kvartal i år var yrkesdeltakelsen på 70,9 prosent, eller 0,4 prosentpoeng lavere enn i tredje kvartal i fjor.

Utviklingen i yrkesdeltakelsen påvirkes av demografiske og konjunkturelle forhold. Endringene i alderssammensetning i befolkningen over tid utgjør de demografiskeforholdene. Eldre og yngre har en lavere yrkesdeltakelse enn gjennomsnittet og dermed vil en større andel eldre eller yngre isolert sett medføre lavere samlet yrkesdeltakelse. De siste årene er samlet yrkesdeltakelse redusert fordi andelen som tilhører den eldste aldersgruppen har økt. Figur 6 viser at i gjennomsnitt for perioden 2007–2017 har demografiske forhold redusert yrkesandelen med nesten 0,2 prosentpoeng hvert år. Denne effekten var klart mindre allerede i 2018, og i 2019 og så langt i 2020 har demografiske forhold praktisk talt ikke påvirket den samlede yrkesdeltakelsen.

Endringene i yrkesdeltakelsen over tid for de ulike aldersgruppene utgjør de konjunkturelle forholdene. Historiske tall viser at konjunkturene påvirker yrkesdeltakelsen: den synker når etterspørselen etter arbeidskraft er lav og ledigheten økende. Størrelsen på denne responsen varierer mellom aldersgrupper, men er vanligvis størst blant de yngste (figur 7). Ser vi nærmere på utviklingen fra tredje kvartal 2019 til tredje kvartal 2020, var det en nedgang i yrkesdeltakelsen i alle aldersgruppene. Nedgangen var størst i aldersgruppen 25 – 54 år med 0,5 prosentpoeng. Andre forhold som endrede preferanser om utdanningslengde eller pensjoneringsalder kan også påvirke yrkesdeltakelsen over tid.

Den registrerte arbeidsledigheten har falt siden april

Fra februar til mars ble antallet registrerte helt ledige nesten femdoblet, mens bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, ble firedoblet (figur 8). Etter denne drastiske økningen i mars har både antallet helt ledige og bruttoledigheten gått ned hver av de påfølgende månedene, ifølge sesongjusterte tall. Nedgangen var særlig stor i mai og juni og har avtatt noe de siste månedene. Samlet fra april til oktober har begge størrelsene gått ned med om lag 60 prosent, men er fortsatt på et betydelig høyere nivå enn før koronapandemien. Som andel av arbeidsstyrken har den registrerte arbeidsledigheten gått fra å utgjøre 10,3 prosent i mars til 3,7 prosent i oktober. Bruttoledigheten har gått ned fra 10,5 prosent av arbeidsstyrken i mars til 4,2 prosent i oktober, ifølge sesongjusterte tall. Til sammenlikning utgjorde antallet helt ledige og bruttoledigheten henholdsvis 2,2 og 2,6 prosent av arbeidsstyrken i februar.

Arbeidsledigheten målt med AKU har økt mindre og på et senere tidspunkt enn den registrerte arbeidsledigheten, og det oppsto et usedvanlig stort avvik mellom de to målene i perioden mars-mai. Hovedgrunnen til dette avviket er hvordan de permitterte er definert i hvert av disse to målene på arbeidsledigheten (se faktaboksen To mål på arbeidsledigheten i Norge). Den kraftige økningen i antall permitterte i mars og april vises derfor ikke i AKU-tallene. Etter det har AKU-arbeidsledigheten tatt seg gradvis opp. I august var 150 000 arbeidsledige ifølge sesongjusterte AKU-tall, noe som tilsvarer 5,3 prosent av arbeidsstyrken. AKU-arbeidsledigheten var dermed høyere enn den registrerte arbeidsledigheten i august.

Tilgangen av nye arbeidssøkere har avtatt

Antallet nye arbeidssøkere^{[4] Inkluderer helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere. Tallene på tilgang av nye arbeidssøkere er sesongjustert, men ikke korrigert for bruddet.} viste en dramatisk økning i mars som følge av koronatiltakene, med nesten 14 000 nye arbeidssøkere per virkedag ifølge sesongjusterte tall, men ble mer enn halvert allerede i april. Tilgangen av nye arbeidssøkere fortsatte å avta fram til juli og holdt seg relativt stabilt i august og september, med rundt 1 000 nye arbeidssøkere per virkedag. I oktober har tilgangen av nye arbeidssøkere avtatt ytterligere. Da var det i gjennomsnitt 900 nye arbeidssøkere per virkedag ifølge sesongjusterte tall. Det er om lag 100 flere enn i tilsvarende måned i fjor. Antallet nye permitterte, som utgjorde mesteparten av de nye arbeidssøkerne de første månedene av koronakrisen, har også avtatt. I oktober oppga 24 prosent av de nye arbeidssøkerne permittering som begrunnelse for at de registrerte seg hos NAV.

Høyest ledighet innen reiseliv og transport

Selv om bruttoledigheten økte blant alle yrkesgrupper i mars, var økningen langt kraftigere blant ledere, innen reiseliv og transport, butikk- og salgsarbeid samt serviceyrker, som alle er yrkesgrupper hardt rammet av smittevernstiltakene. Den relative økningen i bruttoledigheten i mars var størst blant ledere, som omfatter personer med bakgrunn i flere ulike næringer, fulgt av personer med bakgrunn innen reiseliv og transport (figur 10). Det var den sistnevnte yrkesgruppen som hadde høyest bruttoledighet i mars, med 24,1 prosent av arbeidsstyrken ifølge sesongjusterte tall, og den gikk også ytterlig opp i april. Ledere samt butikk- og salgsmedarbeidere fulgte etter med henholdsvis 19,2 og 18,7 prosent av arbeidsstyrken. Innen undervisning, akademiske yrker og helse, pleie og omsorg, som er yrkesgrupper som i stor grad er tilknyttet offentlig sektor, samt jordbruk, skogbruk og fiske, var bruttoledigheten klart lavere enn gjennomsnittet i mars. Bruttoledigheten har blitt betydelig redusert i alle yrkesgrupper siden mars, men nedgangen har avtatt de siste månedene. I oktober var bruttoledigheten fortsatt høyest innen reiseliv og transport med 8,7 prosent av arbeidsstyrken ifølge sesongjusterte tall, mens den var lavest innen undervisning med 1,3 prosent.

Arbeidsledigheten har økt mest i Oslo

Arbeidsledigheten økte kraftig i hele landet i mars som følge av koronapandemien, men det var forskjeller mellom fylkene (figur 11). I gjennomsnitt ble bruttoledigheten firedoblet fra februar til mars. Økningen var enda større i Innlandet, Vestland, Trøndelag samt Troms og Finnmark. Aller størst var økningen i Oslo. Her økte bruttoledigheten fra 3,0 prosent av arbeidsstyrken i februar til 13,5 prosent i mars, ifølge sesongjusterte tall. Alle fylkene har hatt en betydelig nedgang i bruttoledigheten fram til sommeren, men nedgangen har avtatt de siste fire månedene. I oktober var bruttoledigheten fortsatt høyest i Oslo, med 5,3 prosent av arbeidsstyrken fulgt av Viken med 4,6 prosent, mens den var lavest i Nordland og Trøndelag med 3,1 prosent.

Den globale økonomien

Det globale utbruddet av koronaviruset har hatt enorme konsekvenser for verdensøkonomien. I sine nyeste prognoser anslår det internasjonale pengefondet (IMF) at globalt BNP kommer til å falle med 4,4 prosent i 2020. Dette er 0,8 prosentpoeng høyere enn deres forrige anslag fra juni, etter at gjenåpningen i vår gikk bedre enn først ventet. Veksten er ventet å ta seg kraftig opp igjen i 2021, og IMF anslår at verdens BNP vil øke med 5,2 prosent. Vedvarende smittevernstiltak ut 2020 og langt inn i 2021 gjør imidlertid at anslått nivå på BNP i 2021 bare er 0,6 prosent høyere enn i 2019. Det har også gått hardt utover arbeidsmarkedene verden over. Ifølge den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har antall utførte arbeidstimer falt med 17 prosent i løpet av første halvår. Dette tilsvarer om lag 500 millioner jobber. Internasjonal handel har også blitt hardt rammet. I mai var den samlede internasjonale handelen om lag 17 prosent lavere enn ved utgangen av 2019. Etter hvert som det har blitt lempet på smittevernsrestriksjonene, har handelen igjen tatt seg opp og vokst kraftig fra juni. I august var nivået om lag 4 prosent lavere enn ved slutten av fjoråret. [6] Tall på samlet handel fra World Trade Monitor I det samme tidsrommet har verdens industriproduksjon falt med om lag 4 prosent, til tross for en økning de siste fire månedene.

Smittetallene har i løpet av høsten igjen økt kraftig etter en periode med flatere utvikling. På det verste har over 500 000 personer i verden blitt bekreftet smittet per dag. De økende smittetallene har bremset gjenåpningen i en rekke land, og flere land har også innført nye smittevernrestriksjoner. Selv om smittevernsrestriksjonene i større grad er direkte rettet mot områder med høy smitte innad i landene og ofte er mindre omfattende enn under den første bølgen i vår, vil restriksjonene likevel bremse den økonomiske gjeninnhentingen. Smitteutviklingen fremover blir derfor trolig den viktigste enkeltfaktoren for utviklingen i internasjonal økonomi. Vedvarende smittevernstiltak vil begrense den økonomiske aktiviteten frem til en vaksine er tilgjengelig. Flere ulike vaksiner er nå inne i siste testfase, men en vaksine forventes ikke å være tilgjengelig i stor skala før tidligst i april.

Europa

Allerede før koronakrisen var den økonomiske veksten i eurosonen avtagende. Etter en svak avslutning på året endte den årlige BNP-veksten i 2019 på 1,3 prosent. Utbruddet av koronaviruset og den påfølgende nedstengingen førte til det bratteste fallet i den økonomiske aktiviteten som noensinne er målt i eurosonen. Etter en nedgang i BNP på 3,7 prosent i første kvartal, falt BNP med hele 11,8 prosent i andre kvartal. Sammenliknet med andre kvartal i fjor var BNP dermed 14,7 prosent lavere. Samtlige etterspørselskomponenter gikk ned, men nedgangen i privat konsum bidro mest til det store fallet i BNP både i første og andre kvartal. Bruttoinvesteringene falt også kraftig, i tillegg til at offentlig konsum gikk noe ned. Både import og eksport falt mye, men siden nedgangen i eksporten var noe større ble det totale bidraget fra nettoeksporten negativt. Det var i stor grad landene som ble hardest rammet av koronaviruset som også fikk den største nedgangen i BNP. Sammenliknet med andre kvartal i fjor var nedgangen i BNP størst i Spania (-22 %), Frankrike (-19 %) og Italia (-18 %), mens nedgangen var noe mindre i eurosonens største økonomi, Tyskland (-11 %). Foreløpige tall fra Eurostat viser en sterk gjeninnhenting i løpet av tredje kvartal. BNP i eurosonen vokste med 12,7 prosent i tredje kvartal, men er fremdeles 4,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Det har også vært en til dels dramatisk økning i smittetallene i oktober i både Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, de fire viktigste økonomiene i eurosonen, og smittevernstiltakene har blitt strammet inn. Vi venter derfor at den økonomiske utviklingen i eurosonen i fjerde kvartal og inn i 2021 blir klart svakere, og at veksten tar seg gradvis opp etter det. Vi anslår at BNP er tilbake på samme nivå som før krisen først ved utgangen av 2022.

Arbeidsledigheten i eurosonen har økt fra 7,2 prosent i mars til 8,3 prosent i september. Andelen som er uten arbeid er trolig noe høyere fordi disse tallene eller ikke inkluderer personer som har vært permitterte mindre enn tre måneder. Veksten i sysselsettingen avtok mot slutten av 2019, og sysselsettingen falt med henholdsvis 0,3 og 2,9 prosent i første og andre kvartal i år. Nedgangen i andre kvartal var den største som noensinne er målt av Eurostat. Den europeiske sentralbanken, ECB, har valgt å holde styringsrenten uendret på -0,5 prosent siden september i fjor. De har imidlertid satt i gang et omfattende oppkjøpsprogram av verdipapirer på om lag 1 350 milliarder euro for å sikre likviditet i de finansielle markedene. Samtidig har EU-landene etablert et felles gjenoppbyggingsfond for å hjelpe medlemslandene gjennom de økonomiske konsekvensene av koronakrisen. Fondet er på 750 milliarder euro og er finansiert ved å ta opp felles EU-gjeld, noe som sikrer lave lånekostnader.

Som følge av usikkerheten knyttet til utmeldelsen av EU, ble den økonomiske veksten i Storbritannia svært varierende gjennom 2019, og årsveksten endte på 1,3 prosent. BNP i Storbritannia falt med 2,5 prosent i første kvartal i år og med hele 19,8 prosent i andre kvartal. Nedgangen er den største i ett kvartal siden statistikken ble påbegynt i 1955. Dermed var BNP hele 21,5 prosent lavere enn i andre kvartal i fjor. Særlig privat konsum gikk kraftig ned i løpet av første halvår, men også bruttoinvesteringene og offentlig konsum hadde en betydelig nedgang, mens en oppgang i nettoeksporten bidro til å dempe fallet i BNP noe. Også i Storbritannia har smitten økt kraftig i løpet av oktober, og i flere store byer har det blitt innført omfattende restriksjoner særlig rettet mot tjenestesektoren. Dette, sammen med den stadig økende faren for en hard Brexit, gjør at vi forventer at gjeninnhentingen i britisk økonomi vil ta tid. Vi forventer en svak vekst mot slutten av året og inn i 2021, og at nivået på BNP er tilbake til nivået før krisen først etter vår prognoseperiode er over.

Sannsynligheten for en hard Brexit uten en handelsavtale mellom EU og Storbritannia økter stadig etter at partene ikke ble enige innen 15. oktober, som Storbritannias statsminister hadde satt som frist. En hard Brexit vil innebære at Storbritannia må forholde seg til reglene til Verdens handelsorganisasjon (WHO) når de handler blant annet med EU. Dette vil medføre økt toll på de fleste varer i tillegg til andre handelshindringer som grensekontroller. EU er Storbritannias klart viktigste handelspartner, og en hard Brexit vil ha store negative økonomiske konsekvenser for en allerede hardt rammet britisk økonomi. Det er derfor sannsynlig at forhandlingene vil fortsette utover høsten i et forsøk på å få i stand en avtale.

USA

Den økonomiske veksten i USA var forholdsvis solid i 2019, med en vekst i BNP på 2,2 prosent. Koronakrisen førte til en stor nedgang i BNP i første halvår i 2020, på henholdsvis 1,3 og 9,0 prosent i første og andre kvartal. Det var særlig husholdningenes konsum av tjenester som trakk ned den samlede BNP-veksten, men også nedgangen i konsum av varer og i bruttoinvesteringer bidro i negativt. En økning i føderale myndigheters konsum og investeringer, samt en økning i nettoeksporten, bidro til å dempe fallet i BNP noe. Foreløpige BNP-tall fra tredje kvartal antyder en sterk gjeninnhenting, med en vekst på 7,4 prosent. BNP-nivået var imidlertid fremdeles om lag 2,9 prosent lavere enn tredje kvartal i fjor. USA er samtidig landet med flest bekreftede smittetilfeller i verden, med over 9 millioner mot slutten av oktober. Etter en fallende trend på sensommeren har smittespredningen igjen skutt fart, og antall daglige smittetilfeller har ved utgangen av oktober nådd omtrent det samme nivået som ved den forrige smittetoppen i juli. De fleste statene har allerede gjenåpnet hele eller deler av samfunnet, men risikerer å måtte reversere deler av gjenåpningen om smittetallene fortsetter å stige. Vi venter derfor en moderat vekst i amerikansk økonomi ut året og inn i 2021, og at nivået på BNP trolig er tilbake på omtrent samme nivå som før krisen ved utgangen av neste år.

Arbeidsledigheten i USA økte kraftig som følge av koronakrisen. I april hadde arbeidsledigheten økt til 14,7 prosent av arbeidsstyrken, opp fra 3,5 prosent i februar. Situasjonen har bedret seg noe siden det, og i september hadde arbeidsledigheten falt til 7,9 prosent. Sysselsettingen falt også kraftig tidligere i vår, og i april var bare 51,3 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder sysselsatt. Dette var en nedgang på nesten 10 prosentpoeng fra februar. Sysselsettingsprosenten har også hentet seg inn noe fra den tid og ligger nå på 56,6 prosent, men dette er fremdeles langt fra normale nivåer.

Sentralbanken i USA, Federal Reserve (FED), kuttet i løpet av første halvdel av mars styringsrenten med hele 1,5 prosentpoeng til intervallet 0-0,25 prosent. For å støtte de finansielle systemene har FED også foretatt støttekjøp av verdipapirer til en verdi på rundt 1 900 milliarder dollar fra begynnelsen av mars til slutten av september. I tillegg godkjente kongressen i mars en økonomisk tiltakspakke på over 2 000 milliarder dollar for å bistå både amerikanske husholdninger og bedrifter gjennom krisen. Forhandlingene om en ny krisepakke i kongressen, som blant annet skal forlenge noen av ordningene fra den første, har blitt forsinket av det amerikanske presidentvalget. Verken republikanerne eller demokratene virker å være villige til å gi den andre parten store gjennomslag så nær valget, og forhandlingene fortsetter trolig etter presidentvalget.

Dyp nedgang i fastlandsøkonomien

Årsveksten i BNP for Fastlands-Norge ble på 2,3 prosent i 2019, noe høyere enn trendveksten[7] Trendveksten er en estimert størrelse. SSBs estimat av den årlige trendveksten for BNP Fastlands-Norge er på 2 %. En oppgangskonjunktur er definert som en periode der veksten i BNP for Fastlands-Norge er høyere enn trendveksten. for fastlandsøkonomien. Norsk økonomi var dermed inne i en moderat oppgangskonjunktur da utbruddet av koronaviruset førte til en omfattende nedstengning av det norske samfunnet. Som konsekvens av nedstengingen i midten av mars falt BNP med 2,2 prosent i første kvartal, ifølge sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet (tabell 2). Det var særlig lavere aktivitet innen tjenestenæringene som trakk ned, og nedgangen var aller størst innen overnattings- og serveringsvirksomhet samt kultur, underholdning og annen tjenesteyting. Lavere aktivitet innen industrinæringene tilknyttet petroleumsvirksomhet trakk også kraftig ned. Nedgangen i Fastlands-BNP var på 6,3 prosent i andre kvartal og er ifølge SSB den dypeste som noensinne er registrert. Igjen var det en kraftig nedgang i aktiviteten i tjenestenæringene som trakk ned veksten. I tillegg til en videre nedgang innen overnattings- og serveringsvirksomhet og kultur, underholdning og annen tjenesteyting, falt også bruttoproduktet innen forretningsmessig tjenesteyting samt transport utenom utenriks sjøfart kraftig. Bruttoproduktet innen industri og bergverk samt bygge- og anleggsvirksomhet falt også betydelig og bidro til nedgangen. Ifølge månedstall fra nasjonalregnskapet begynte Fastlands-BNP å øke igjen allerede i mai. Veksten har fortsatt fram til august, men avtatt noe de siste to månedene. I august var det særlig veksten innen industrien og forretningsmessig tjenesteyting som trakk opp, men nivåene var fremdeles klart lavere enn før koronakrisen.

Nedgang i investeringene

De totale bruttoinvesteringene i fast realkapital utgjør om lag en tredjedel av Fastlands-BNP og inkluderer både investeringer på norsk sokkel og på fastlandet. I fjor økte bruttoinvesteringene med totalt 6,1 prosent, som følge av en økning både i oljeinvesteringene og fastlandsinvesteringene. Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte med 4,3 prosent, mens bruttoinvesteringene innen utvinning og rørtransport økte med 12,8 prosent. Det var sterk vekst både i industriinvesteringene og innen offentlig forvaltning, mens boliginvesteringene gikk noe ned. Så langt i år har bruttoinvesteringene falt betydelig som følge av koronakrisen, med 5,1 prosent i første kvartal, etterfulgt av en nedgang på 3,4 prosent i andre kvartal. Det var en bred nedgang i bruttoinvesteringene i begge kvartalene. I første kvartal falt samtlige størrelser, mens boliginvesteringene og investeringene i offentlig forvaltning gikk noe opp i andre kvartal.

Nedgang i petroleumsinvesteringene

Oljeprisen beveget seg mellom 55 og 75 dollar fatet i fjor, men stabiliserte seg på rundt 65 dollar fatet ved inngangen til 2020. I løpet av mars falt oljeprisen kraftig, til om lag 22 dollar fatet ved utgangen av måneden. Dette var en konsekvens av en nedgang i oljeetterspørselen som følge av koronaviruset og at OPEC-landene ikke kom til enighet med Russland om kutt i oljeproduksjonen. I april ble OPEC-landene igjen enige med Russland om kutt, men dette utløste et nytt prisfall til under 20 dollar fatet da kuttene var mindre enn forventet. Etter dette har oljeprisen hentet seg noe inn igjen, og har stort sett ligget i overkant av 40 dollar fatet siden slutten av juni. I vår prognose ligger det til grunn at oljeprisen blir i gjennomsnitt 42 dollar i år, før den stiger til 43 dollar neste år, og 46 dollar i 2022. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til anslaget. Smittesituasjonen vil også påvirke oljeprisen framover, siden strengere restriksjoner vil bety lavere etterspørsel etter olje og dermed en lavere oljepris.

Oljeinvesteringene nådde sitt høyeste nivå i 2013, da investeringene var på hele 224 milliarder kroner. Fallende oljepris og økt kostnadsnivå førte til at oljeinvesteringene falt kontinuerlig fram til 2017, for så å øke igjen gjennom 2018 og 2019. Så langt i år har investeringene falt kraftig. I SSBs investeringsundersøkelse fra august anslår operatørene på norsk sokkel at investeringene innen olje- og gassvirksomhet vil bli på 185 milliarder kroner, noe som er en økning på 1,9 prosent sammenliknet med det tilsvarende anslaget som ble gitt for 2019 i tredje kvartal i fjor, målt i løpende priser. Dette er en økning på 2,4 prosent fra forrige måling i mai, og er trolig godt hjulpet av både høyere oljepris og stortingets skattepakke for oljenæringen. Anslaget for 2021 tyder på en nedgang på hele 15 prosent sammenliknet med investeringsanslaget for 2020 som ble gitt i august i fjor. Vi venter derfor en moderat nedgang i oljeinvesteringene i år, og en kraftig nedgang i 2021. I 2022 forventer vi en liten økning (tabell 3).

Nedgang i boliginvesteringene

Boliginvesteringene falt både i 2018 og i 2019 etter å ha vokst kraftig i 2015 og 2016. En spesielt svak utvikling i fjerde kvartal i fjor førte til at boliginvesteringene i snitt ble 0,9 prosent lavere i 2019 enn i 2018. Boliginvesteringene fortsatte å falle i første kvartal i år med en nedgang på 4,8 prosent, etterfulgt av en liten gjeninnhenting i andre kvartal med en vekst på 0,9 prosent. De siste sesongjusterte månedstallene fra nasjonalregnskapet indikerer en videre nedgang i tredje kvartal. Utviklingen i boliginvesteringene følger utviklingen av igangsetting av nye byggeprosjekter. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger hadde en negativ trend gjennom hele fjoråret, ifølge tall fra SSB. I år har utviklingen stabilisert seg noe på et forholdsvis lavt nivå. Så langt i år er igangsatt bruksareal i overkant av 9 prosent lavere enn tilsvarende periode i fjor. Vi forventer derfor en nedgang i boliginvesteringene.

Ifølge sesongjusterte tall fra SSB har boligprisene steget kontinuerlig siden andre kvartal 2018. Etter en marginal vekst i første kvartal steg prisene kraftig i både andre og tredje kvartal i år. Sammenliknet med tredje kvartal i 2019 var boligprisene 4,4 prosent høyere i tredje kvartal i år. Boligprisene falt markant i mars ifølge sesongjusterte tall fra Eiendom Norge, trolig som følge av økt usikkerhet knyttet til konsekvensene av koronapandemien, og gikk også marginalt ned i april. Siden dette har boligprisene økt betydelig, og i september var boligprisene 5,8 prosent høyere enn i september 2019. Den kraftige boligprisveksten må sees i sammenheng med det store rentekuttet som Norges Bank foretok tidligere i vår. Det bidro til å senke lånekostnadene og ga økt realinntekt for størsteparten av befolkningen. I tillegg ble fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften midlertidig utvidet i andre og tredje kvartal, noe som trolig førte til at flere enn tidligere fikk innvilget boliglån. På bakgrunn av dette forventer vi at boligprisveksten blir noe høyere i år enn i fjor, og at den øker ytterligere neste år som følge av fortsatt lave utlånsrenter og lavere boligbygging. I 2022 forventer vi en noe lavere boligprisvekst. Utviklingen i boligprisene vil påvirke igangsettingen av nye byggeprosjekter. Etter en kraftig nedgang i boliginvesteringene i år forventer vi en flat utvikling neste år, før boliginvesteringene på ny øker i 2022.

Stor nedgang i industriinvesteringene

Industriinvesteringene økte med hele 23 prosent i fjor, ifølge sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet. Veksten var særlig sterk innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, samt næringsmiddelindustrien. Så langt i år har industriinvesteringene falt kraftig, med henholdsvis 10 og 11 prosent i første og andre kvartal. Nedgangen har vært særlig stor innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri.

Ifølge SSBs investeringsundersøkelse fra august er virksomhetenes anslag på industriinvesteringene i år 23 prosent lavere enn tilsvarende anslag fra tredje kvartal for 2019 i fjor, målt i løpende priser. Det må imidlertid sees i sammenheng med at industriinvesteringene var på et høyt nivå i 2019 historisk sett. Usikkerhet knyttet til koronapandemien påvirker investeringsanslagene i år. Det er oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, installasjon og reparasjon av maskiner samt metallindustri som trekker investeringsanslagene mest ned. Investeringsanslagene for 2021 antyder en ny, kraftig nedgang på nesten 20 prosent sammenliknet med tilsvarende anslag for 2020. Vi venter derfor en betydelig nedgang i industriinvesteringene både i år og neste år. I 2022 forventer vi en moderat økning.

Nedgang i industriproduksjonen

Bruttoproduktet i industrien økte med 3,2 prosent i 2019. Det var særlig vekst i verftsindustri og annen transportmiddelindustri, samt produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner som trakk den samlede veksten opp, noe som kan sees i sammenheng med veksten i oljeinvesteringene i fjor. En nedgang i bruttoproduktet innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri bidro på den andre siden til å dempe veksten i industriproduksjonen. Så langt i år har industriproduksjonen falt kraftig, med 1,5 prosent i første kvartal og hele 6,8 prosent i andre kvartal. Det er særlig nedgangen i verftsindustri og annen transportmiddelindustri, samt produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, begge leverandører til oljeindustri, som trekker ned i første halvår. Sesongjusterte månedstall viser imidlertid en sterk vekst i industrien både i juli og august. Veksten knyttes først og fremst til en gjeninnhenting i aktivitetsnivået etter det kraftige fallet i vår som følge av koronarestriksjonene.

Ifølge SSBs konjunkturbarometer for industrien er den generelle bedømmelsen av utsiktene for fjerde kvartal fremdeles pessimistisk, men noe mer positiv enn i forrige undersøkelse. Det er i stor grad usikkerhet knyttet til koronapandemien som ligger til grunn for pessimismen, og særlig ordretilgangen fra utlandet er ventet å utvikle seg svakt. Dette må sees i sammenheng med rekordstore fall i BNP for en rekke land i løpet av andre kvartal i år. Det er produsenter av konsumvarer som har det mest positive synet på utsiktene i fjerde kvartal, mens utsiktene er mest negative blant produsenter av investeringsvarer og innsatsvarer. På grunn av det store fallet i etterspørselen i år venter vi en betydelig nedgang i industriproduksjonen i år. Deretter vil veksten i industriproduksjonen gradvis hente seg inn i løpet av 2021 og 2022, hjulpet av en fremdeles svak kronekurs som bidrar til økt konkurranseevne for eksportrettet industri.

Stort fall i privat konsum

Husholdningenes forbruk utgjør om lag halvparten av Fastlands-BNP, slik at deres forbruk har stor betydning for veksten i norsk økonomi. Husholdningenes konsum økte med 1,4 prosent i fjor. Det var marginal vekst i varekonsumet, men solid vekst i tjenestekonsumet trakk den samlede veksten opp. Husholdningenes konsum falt betydelig både i første og andre kvartal i år, og særlig nedgangen i andre kvartal var stor som følge av den omfattende nedstengningen. En økning blant annet i konsum av mat og drikkevarer gjør at varekonsumet samlet sett har økt i løpet av første halvår, mens et kraftig fall i tjenestekonsumet gjør at det samlede konsumet falt. Nedgangen i tjenestekonsumet må sees i sammenheng med at smittevernstiltakene i størst grad rammet tjenestesektoren.

Vi venter at veksten i reallønningene, det vil si lønninger justert for prisvekst, vil bli betydelig lavere i år og neste år som følge av høy arbeidsledighet. En høyere prisvekst neste år bidrar også negativt til reallønnsveksten. I 2022 forventer vi at reallønnsveksten er tilbake på om lag samme nivå som i fjor. Dette vil gi lavere vekst i disponibel realinntekt og dempe veksten i privat konsum i år og neste år, og omvendt i 2022. Husholdningenes sparerate har vokst kraftig i løpet av første halvår som følge av de begrensede konsummulighetene under koronakrisen. Vi forventer at spareraten vil falle gradvis fram mot 2022, og at de oppsparte midlene vil bidra til sterkere vekst i privat konsum framover. I tillegg til de løpende inntektene, tar husholdningene hensyn til sin formue når de bestemmer sitt forbruk, og en stor del av husholdningenes formue består av eiendom. Vi venter en moderat vekst i boligprisene fra mot 2022, og sammen med lave renter, vil dette bidra til høyere vekst i konsumet. I sum venter vi at privat konsum vil vokse kraftig både neste år og i 2022 etter et kraftig fall i 2020.

Vekst i den offentlige etterspørselen

Den offentlige etterspørselen, det vil si summen av konsum og bruttoinvesteringer i offentlig forvaltning, utgjør rundt en tredel av Fastlands-BNP. Ekspansiv finanspolitikk under koronakrisen har bidratt til å dempe nedgangen i fastlandsøkonomien. I vår prognose legger vi til grunn at den offentlige etterspørselen vil vokse mer i år enn i fjor og at veksten blir noe lavere igjen neste år, slik det anslås i nasjonalbudsjettet for 2021. Den offentlige etterspørselen vil dermed utgjøre det viktigste bidraget til gjeninnhentingen i fastlandsøkonomien i år, og i noe mindre grad neste år.

Lavere eksport av tradisjonelle varer

Det var en solid vekst i eksporten av tradisjonelle varer i fjor, og i gjennomsnitt ble den 4,9 prosent høyere enn i 2018. Eksporten av tradisjonelle varer har falt kraftig i løpet av de to første kvartalene i 2020 som følge av koronapandemien som har rammet Norges viktigste handelspartnere hardt.

Den utenlandske etterspørselen etter norske varer og tjenester forventes å falle betydelig i år, før den gradvis tar seg opp i løpet av de to neste årene. Både utviklingen i smittespredningen av koronaviruset og den uavklarte situasjonen rundt Brexit er to vesentlige usikkerhetsmoment knyttet til utviklingen de kommende årene. Vi venter at den norske kronen vil holde seg svak, noe som isolert sett bidrar til økt eksport fra Norge. Vi venter at eksporten av tradisjonelle varer blir betydelig lavere i år enn i fjor, men at den deretter gradvis øker i løpet av 2021 og 2022 (tabell 2).

Valutakurs og rente

Den norske kronen svekket seg kraftig i løpet av de to siste ukene i mars og nådde rekordlave nivåer mot blant annet euro og amerikanske dollar. Dette gjenspeilet blant annet uro i finansmarkedene som følge av nedstengingen av mange økonomier for å begrense spredningen av koronaviruset. Den norske kronen styrket seg noe de påfølgende månedene, etter hvert som flere land gjenåpnet økonomien og oljeprisen tok seg noe opp. Etter at nye nedstenginger ble annonsert i flere av Norges viktigste handelspartnere i slutten av oktober, svekket den norske kronen seg igjen, noe som tyder på økt usikkerhet blant utenlandske investorer og mindre risikovilje til å holde norske kroner. Disse bevegelsene i kronekursen som strekker seg utover endringene i oljepris samt renten og prisvekst i Norge og utlandet er vanskelige å fange i modellberegningene^{[8] Vi benytter KVARTS-modellen i vårt prognosearbeid. Denne modellen er utviklet i SSBs forskningsavdeling. I boks 2.1 i «Konjunkturtendensene 2019/1» redegjør SSB for valget mellom konstant kronekurs og kursen som følger av modellberegningene, samt konsekvensene av en sterkere kronekurs for norsk økonomi ifølge KVARTS.}. I denne prognosen har vi derfor valgt å holde eurokursen konstant på 10,9 kroner ut 2022, som var gjennomsnittlig kurs måneden før vi avsluttet våre beregninger. Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen av kronekursen framover.

Norges Bank besluttet å holde styringsrenten uendret på 0,0 prosent i september. Ifølge deres siste renteprognose vil styringsrenten trolig bli værende på det nivået ut 2021 og øke gradvis først i 2022. Renteprognosen er dermed om lag uendret siden forrige rentemøte. Begrunnelsen for dette var at det fortsatt ville ta tid før norsk økonomi kommer tilbake til nivået før pandemien, selv om aktiviteten hadde tatt seg opp og arbeidsmarkedet bedret seg siden forrige rentemøtet. I tillegg forventet Norges Bank at en styrking av den norske kronen sammen med utsikter til lav lønnsvekst ville bidra til lavere prisvekst framover. I våre beregninger har vi lagt til grunn at pengemarkedsrenten vil utvikle seg i tråd med Norges Banks siste renteprognose.

Gjeninnhentingen i norsk økonomi fortsetter

Etter nedgangen i mars og april, begynte aktiviteten i norsk økonomi å ta seg opp allerede i mai, etter hvert som de strengeste smitteverntiltakene ble fjernet eller dempet. Ifølge månedstall fra nasjonalregnskapet har Fastlands-BNP økt i fire måneder på rad, selv om det i august fortsatt var 4 prosent lavere enn i februar. Vi venter at Fastlands-BNP vil fortsette å vokse ut prognoseperioden. Som årsgjennomsnitt venter vi imidlertid en nedgang på 2,7 prosent i år. Dette gjenspeiler utviklingen i de aller fleste etterspørselskomponentene i norsk økonomi: Både privat konsum, bruttoinvesteringene og eksport har tatt seg opp siden april, men var i august fortsatt på et lavere nivå enn før koronautbruddet, slik at vi venter at de samlet i 2020 vil være lavere enn i fjor (tabell 3). Det eneste unntaket er den offentlige etterspørselen, det vil si summen av offentlige konsum og investeringer, som vil være høyere i 2020 enn i 2019. Dette vil være det eneste positive bidrag til fastlands-BNP i år, og ifølge våre beregninger demper det nedgangen med om lag 0,9 prosentpoeng. Til neste år vil de fleste etterspørselskomponentene bidra til veksten i fastlandsøkonomien, og særlig privat konsum, mens den offentlige etterspørselen vil bidra i mindre grad enn i år. Et betydelig fall i oljeinvesteringene neste år vil dempe veksten i Fastlands-BNP, mens boliginvesteringene vil vise nullvekst ifølge våre beregninger. I 2022 vil veksten i Fastlands-BNP være bredt basert, og vi venter positive bidrag fra alle etterspørselskomponentene.

Koronapandemien utgjør en betydelig usikkerhetsfaktor i vurderingen av utsiktene framover. En bredt tilgjengelig vaksine ventes tidligst til neste vår, og denne høsten har smittetallene økt kraftig igjen. I Norge er smittespredningen foreløpig lavere enn i de fleste landene, og smitteverntiltakene er dermed mindre omfattende. Derimot har flere av Norges viktigste handelspartnere nylig gjeninnført lokale nedstenginger og strenge smitteverntiltak. I denne prognosen har vi tatt høyde for det ved å legge til grunn en forverring av den økonomiske utviklingen blant Norges handelspartnere i fjerde kvartal i år og inn i neste år. Svakere konjunkturer internasjonalt vil dermed føre til lavere eksport i år og neste år enn i fjor. Om spredningen av koronaviruset internasjonalt og i Norge tiltar, og det blir nødvendig med like omfattende nedstenginger som tidligere i vår, kan det medføre større negative konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi enn vi har lagt til grunn i denne prognosen.