Reiseliv fortsatt hardt rammet  

Krisen har rammet ulike bransjer og yrkesgrupper svært ulikt. I noen næringer, som for eksempel salg av byggevarer og internetthandel, har krisen ført til økt etterspørsel og behov for arbeidskraft. I andre, og særlig innen reiseliv, har utslagene vært store og negative. Ifølge tall fra nasjonalregnskapet falt sysselsettingen med om lag 60 000 personer fra første kvartal 2020 til første kvartal 2021. Halvparten av denne nedgangen kom innen overnattings- og serveringsvirksomhet, hvor sysselsettingen i første kvartal i år var 28 prosent lavere enn i første kvartal 2020 (figur 3). Også innen forretningsmessig tjenesteyting har sysselsettingen falt mye. Dette er en næring som blant annet inneholder virksomheter som driver med utleie av arbeidskraft, men også reisebyrå og liknende. Innen kultur, underholdning og annen tjenesteyting falt sysselsettingen kraftig da krisen inntraff sist vår. En del av disse kom tilbake i jobb da man kunne åpne samfunnet noe mer i andre halvår i fjor, før nye innstramminger igjen medførte en nedgang i antall sysselsatte i første kvartal i år.  

NAVs statistikk over antall arbeidssøkere viser samme bilde. Ved utgangen av mai var 18,7 prosent av arbeidsstyrken innen yrkesgruppen reiseliv og transport registrert som arbeidssøkere hos NAV, det tilsvarer 35 000 personer. Om lag 20 000 av disse var permittert. For denne yrkesgruppen har ledigheten holdt seg svært høy helt siden krisen startet i mars i fjor. Yrker som i stor grad jobber i offentlig sektor har fortsatt lav ledighet, selv om det også her har vært en økning siden krisen startet.  

Krisen har rammet unge, lavt utdannede og innvandrere

En analyse fra Frischsenteret (Bratsberg m.fl. 2021) viser at antall arbeidede timer falt mest blant unge, innvandrere fra nye EU-land og lavinntektsland og personer uten fullført videregående skole i 2020. Statistikk fra NAV viser også en kraftig økning i ledigheten for disse gruppene (figur 5). Krisen har rammet bransjer hvor disse gruppene i stor grad jobber, slik som overnatting og servering, serviceyrker og deler av varehandelen. For unge og personer uten videregående opplæring er utviklingen ganske lik den samlede utviklingen i antall arbeidssøkere. For innvandrere fra landgruppe 3[2] Med landgruppe 3 menes Øst-Europa utenfor EU, Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika, samt Oseania (utenom Australia og New Zealand). økte ikke antallet arbeidssøkere like mye i fjor vår, men til gjengjeld har antallet holdt seg mer stabilt i etterkant. Alle disse gruppene er prioriterte grupper å følge opp for NAV, og erfaringsmessig kan dette være grupper som har større vanskeligheter med å komme inn i arbeidsmarkedet igjen når de blir arbeidsledige. I figur 5 kan en person være i flere av gruppene, for eksempel en ung person som ikke har fullført videregående opplæring. Til sammen var det ved utgangen av mai 113 000 personer som var i minst en av de tre gruppene. Det er dermed nå flere i en av disse tre gruppene enn det var arbeidssøkere til sammen før pandemien traff Norge.

Mange langtidsarbeidssøkere 

I et arbeidsmarked med store ubalanser, slik vi har hatt det siste året, vil også flere bli langtidsarbeidssøkere. I og med at det nå er over ett år siden pandemien traff Norge, har vi også fått en stor gruppe som har vært arbeidssøkere i mer enn ett år. Ved utgangen av mai gjaldt det 77 000 personer. Hele 115 000 har vært arbeidssøkere i minst et halvt år, som er grensen for hva man vanligvis regner som langtidsarbeidssøkere. Mange er imidlertid delvis ledige, og jobber dermed fortsatt noe. Ser vi kun på de som er helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak, har 72 000 personer vært arbeidssøkere i minst et halvt år. 17 000 av disse er helt permittert.

Selv om mange av de som er permittert trolig kommer tilbake i jobb når samfunnet kan åpne mer opp, er det fortsatt en stor gruppe ledige som nå har vært arbeidssøkere lenge. Personer med bakgrunn fra reiseliv og transport er overrepresentert blant langtidsarbeidssøkere, det samme gjelder innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og landgruppe 3, samt personer som ikke har fullført videregående opplæring.

Stor etterspørsel etter arbeidskraft 

Til tross for pandemien viser både SSBs og NAVs statistikk at etterspørselen etter arbeidskraft er høy. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå falt antall ledige stillinger fra 69 000 i første kvartal 2020 til 54 000 i andre kvartal, justert for normale sesongvariasjoner. Etter dette har antallet ledige stillinger tatt seg opp, og i første kvartal i år var det 72 000 ledige stillinger. Dermed er det kun i første halvår 2019 at SSB har målt flere ledige stillinger enn i første kvartal 2021. NAVs statistikk viser også høy og økende etterspørsel etter arbeidskraft så langt i år.

Det er likevel stor forskjell mellom ulike næringer. Innen helse, pleie og omsorg, samt offentlig administrasjon var antallet ledige stillinger markert høyere i første kvartal 2021 enn ett år tidligere. Antallet stillinger innen overnattings- og serveringsvirksomhet var derimot mer enn halvert, ifølge SSB. NAVs statistikk indikerer imidlertid tegn til bedring også i denne næringen. I både april og mai ble det registrert flere ledige stillinger for yrker innen reiseliv og transport samt serviceyrker og annet arbeid, to yrkesgrupper hardt rammet av smitteverntiltak. Trolig vil etterspørselen her ta seg ytterligere opp utover sommeren, dersom gjenåpningen fortsetter.

Den globale økonomien

I sine nyeste prognoser fra begynnelsen av april spår IMF en kraftig gjeninnhenting i verdensøkonomien. Etter en nedgang i det globale BNP på 3,3 prosent i fjor, venter IMF en BNP-vekst på 6 prosent i 2021 og på 4,4 prosent i 2022. De øker dermed sitt anslag for 2021 med 0,5 prosentpoeng. Kraftige smitteutbrudd siden den tid i blant annet India har imidlertid vist hvor usikre disse anslagene er.

Smitteutbruddene i blant annet India er også en påminnelse om at det vil være store forskjeller globalt i den økonomiske gjeninnhentingen. Hurtig massevaksinering i høyinntektsland sørger for at mange av disse landene nå er godt i gang med gjenåpning av samfunnet og fjerning av restriktive smittevernstiltak. Samtidig står mange lavinntektsland i en svært krevende situasjon. Store smitteutbrudd vil forekomme jevnlig fram til en stor del av hele verdens befolkning er vaksinert. Ifølge IMF vil den økonomiske aktiviteten i lavinntektsland bli dempet av smittevernstiltak både i 2021 og i 2022. Dette medfører både fortsatt høy usikkerhet i verdensøkonomien, mindre turisme, og risiko for problemer med globale forsyningskjeder.

Den globale handelsaktiviteten har gradvis tatt seg opp etter et kraftig fall i april i fjor. Tall fra CPB World Trade Monitor, som lager statistikk på internasjonal handel og industriproduksjon, viser at handelsvolumet, det vil si summen av global eksport eller av global import, nådde samme nivå som før pandemien allerede i september i fjor. I mars i år var volumet høyere enn noen gang. Blant våre viktigste handelspartnere er Storbritannia et unntak, der både import og eksport gikk kraftig ned i januar i år, noe som må ses i sammenheng med landets fratredelse fra EU. Global industriproduksjon viser det samme mønsteret, og var 4 prosent høyere i mars i år enn i februar i fjor. Mye av denne oppgangen skyldes økt produksjon i Kina.

Europa

BNP i eurosonen gikk ned med 0,6 prosent i første kvartal i år, etter en nedgang på 0,7 prosent i det foregående kvartalet (figur 7). Det betyr at eurosonen på nytt er i en resesjon, da dette blir definert som to påfølgende kvartaler med nedgang. BNP i eurosonen er i årets første kvartal 1,8 prosent lavere enn samme kvartal i fjor

Sysselsettingen gikk ned med 0,3 prosent i første kvartal i år, etter en oppgang på 0,4 prosent i fjerde kvartal i fjor. Sysselsettingen var dermed 2,1 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Arbeidsledigheten var på 8,0 prosent av arbeidsstyrken i april. Dette er 0,7 prosentpoeng lavere enn toppen i august og september i fjor, men fortsatt klart høyere enn nivået før pandemien. Eurostat anslår at antallet arbeidsledige i eurosonen har økt med 1,6 millioner siden mars i fjor.

I Storbritannia falt BNP med 1,5 prosent i første kvartal i år, etter en oppgang på 1,3 prosent i fjerde kvartal i fjor. Det betyr at BNP var omtrent 8,8 prosent lavere enn i fjerde kvartal 2019. Arbeidsledigheten lå på 4,8 prosent i første kvartal, 0,2 prosentpoeng lavere enn foregående kvartal, og 0,8 prosentpoeng høyere enn siste måling før pandemien.

Det begynner nå å bli en stor andel vaksinerte i vår del av verden. Andelen voksne med minst én vaksinedose nærmet seg per midten av juni 50 prosent i EU/EØS, og landene som inngår i det EU-koordinerte vaksineprogrammet vil etter planen ha nok vaksiner tilgjengelig til å kunne vaksinere store deler av den voksne befolkningen i løpet av tredje kvartal i år. Det kan fremdeles komme smitteutbrudd, men sannsynligheten for at disse vil føre til langvarige nedstengninger blir mindre for hver uke som går.

Store deler av Europa har allerede, eller planlegger i løpet av kort tid, å fjerne de mest restriktive smittevernstiltakene. Selv om lokale smitteutbrudd kan føre til forsinkelser i planene, ser man nå lyset i enden av tunellen. Vi forventer at den økonomiske aktiviteten i eurosonen vil ta seg betydelig opp i andre halvår og føre til en årsvekst i BNP på 4,4 prosent i 2021.

USA

I USA fortsatte den økonomiske gjenopphentingen også i første kvartal i år. Etter en stor nedgang i første halvår i 2020, har BNP i USA økt i tre kvartaler på rad. I første kvartal i år økte BNP med 1,6 prosent, etter en økning på 1,1 prosent i fjerde kvartal i fjor. Nivået var 0,9 prosent lavere enn før pandemien. Arbeidsledigheten gikk ned fra april til mai, fra 6,1 til 5,8 prosent. Selv om nedgangen i arbeidsledighet har gått noe treigere enn mange forventet de seneste månedene, ser det ut til at gjeninnhentingstakten nå har begynt å ta seg opp også på arbeidsmarkedet.

Svært ekspansiv finansiell stimuli kombinert med lav styringsrente har nok en gang vist seg å være effektive virkemidler for å få fart på økonomien. I det siste har høye inflasjonstall skapt noe frykt for at impulsene har vært for ekspansive, og at amerikansk økonomi står i fare for å bli overopphetet. Hurtig oppskalering av økonomisk aktivitet kan gi flaskehalser i økonomien. Kombinert med blant annet internasjonal råvaremangel og forhøyede internasjonale fraktrater gir dette en forventning om høyere prisvekst. Dette kan tvinge den amerikanske sentralbanken til å sette opp styringsrenten tidligere enn de ellers ville ønsket, noe som kan bremse gjenopphentingen i den amerikanske økonomien.

USA var ikke spart for en kraftig nedgang i første halvår av 2020, men siden da har amerikansk BNP hatt god vekst, og vi forventer at økonomisk aktivitet er tilbake til nivået før pandemien allerede i andre kvartal i år, og at vi også vil se betydelig vekst i tredje kvartal. I sum venter vi en årsvekst i BNP i USA på 6,2 prosent i 2021.

Historisk nedgang i fastlandsøkonomien i 2020

Som følge av den omfattende nedstengningen av det norske samfunnet i fjor vår falt bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge med 2,5 prosent fra 2019 til 2020. Dette er den kraftigste nedgangen som er målt siden oppstarten av nasjonalregnskapet i 1970. Etter at de strengeste smittevernstiltakene ble lettet på, tok aktiviteten seg opp i løpet av andre halvår i 2020, men veksten avtok særlig mot slutten av fjerde kvartal (tabell 2). Veksten i norsk økonomi i fjor ble særlig dempet av lavere aktivitet i de private tjenestenæringene som ble hardt rammet av smittevernstiltak, men de fleste næringer bidro til den samlede nedgangen i fastlands-BNP.

I første kvartal i år gikk aktiviteten igjen ned som følge av nye innstramminger i smittevernstiltakene. Igjen var det hovedsakelig tjenestenæringene som dempet den økonomiske veksten. Næringene overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur, underholdning og annen tjenesteyting, samt transport utenom utenriks sjøfart sto for om lag halvparten av nedgangen i fastlands-BNP i første kvartal i år.

Nedgang i investeringene

De totale bruttoinvesteringene i fast realkapital utgjør om lag en tredel av fastlands-BNP og inkluderer både investeringer på norsk sokkel og på fastlandet. Både fastlandsinvesteringene og oljeinvesteringene falt betydelig i fjor, noe som gjorde at bruttoinvesteringene falt med 3,8 prosent i 2020. Både bruttoinvesteringene innen utvinning og rørtransport og bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge falt med 4,1 prosent. Næringsinvesteringene, og da særlig innen industri og bergverk, og boliginvesteringene trakk fastlandsinvesteringene særlig ned. Bruttoinvesteringene innen offentlig forvaltning falt også, men i mye mindre grad. Bruttoinvesteringene viste imidlertid en positiv trend gjennom året, og vokste noe i fjerde kvartal (figur 8). Særlig næringsinvesteringene, boliginvesteringene og oljeinvesteringene viste en positiv utvikling mot slutten av 2020. På den andre siden falt bruttoinvesteringene innen offentlig forvaltning betydelig i siste halvår. I første kvartal i år var det igjen en bred nedgang i bruttoinvesteringene, med unntak av bruttoinvesteringene innen industri og bergverk.

Lavere oljeinvesteringer

Oljeprisen falt kraftig i fjor vår som følge av lavere etterspørsel på grunn av koronapandemien, samt uenigheter mellom OPEC landene og Russland knyttet til produksjonskutt. Bunnen ble nådd i april da prisen var på rundt 20 dollar fatet, men siden har prisen hentet seg kraftig inn. Ved begynnelsen av juni lå prisen på rundt 71 dollar fatet, det høyeste nivået siden mai 2019. Kontrakter for framtidige oljeleveranser indikerer at prisen vil gå noe ned de to nærmeste årene. I vår prognose har vi lagt til grunn at oljeprisen i snitt vil ligge på 65 dollar fatet i 2021 og 63 dollar fatet i 2022.

Oljeinvesteringene vokste kraftig i løpet av 2019 i kjølvannet av den oljedrevne nedgangskonjunkturen i 2014 – 2016. I fjor ble det igjen en betydelig nedgang i oljeinvesteringene, særlig i første halvår, noe som må sees i sammenheng med koronapandemien. Nedgangen avtok gjennom året og snudde til vekst i fjerde kvartal i fjor, men i første kvartal i år var det nok en gang en nedgang i investeringene. I SSBs investeringsundersøkelse fra mai anslår operatørene på norsk sokkel at samlede investeringer innen rørtransport og utvinning av olje og gass vil bli på 182 milliarder kroner. Dette er en økning på 0,9 prosent sammenliknet med anslaget for 2020 gitt i mai i fjor, målt i løpende priser. Dette er fjerde undersøkelsen på rad at investeringsanslagene for 2021 har blitt oppjustert, og henger sammen med både høyere oljepris og utformingen av regjeringens oljeskattepakke. Justert for prisstigning venter vi en stabil utvikling i år, fulgt av en nedgang i oljeinvesteringene neste år (tabell 3).

Nedgang i boliginvesteringene

Boliginvesteringene har falt betydelig de siste tre årene, og til tross for en sterk avslutning på året falt boliginvesteringene med 4 prosent i 2020. Boliginvesteringene falt også noe i første kvartal i år, ifølge sesongjusterte nasjonalregnskapstall. Utviklingen i boliginvesteringene følger utviklingen i igangsettingen av nye byggeprosjekter, som også har falt betydelig de siste tre årene. Summen av igangsatt bruksareal til bolig i 2020 ble 2,6 prosent lavere enn i 2019, men viste en stigende trend gjennom året. Dette har snudd i år og igangsettingen har vist en avtakende trend fram til april.

Ifølge sesongjusterte tall fra SSB har boligprisene vokst kraftig det siste året etter en liten nedgang i første kvartal i fjor. Trenden har vært tiltagende, og i første kvartal i år var prisene hele 10,9 prosent høyere enn tilsvarende kvartal i fjor. Dette er den sterkeste årsveksten siden første kvartal i 2010. Sesongjusterte tall fra Eiendoms Norge viser også sterk vekst i boligprisene det siste året, etter en nedgang i mars i fjor. Med unntak av en måned med nullvekst i april har boligprisene steget kontinuerlig siden mars i fjor. I mai i år var boligprisene 11,3 prosent høyere enn i mai i 2020. Den sterke boligprisveksten må sees i sammenheng med rentekuttet til Norges Bank, samt midlertidige lettelser i boliglånsforskriften under koronakrisen som gjorde at flere enn vanlig kunne få innvilget boliglån. Vi forventer at den sterke boligprisveksten vil avta i løpet av året og inn i 2022. Høyere boligpriser vil påvirke igangsettingen av nye boliger positivt, og vi forventer at boliginvesteringene gradvis tar seg opp i løpet av prognoseperioden.

Betydelig nedgang i industriinvesteringene

Etter en kraftig økning i 2019, falt industriinvesteringene med 11,4 prosent i fjor. De fleste industrinæringene bidro til nedgangen, men det var særlig stor nedgang innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Samtidig bidro høyere investeringer i næringsmiddelindustrien til å dempe nedgangen. Industriinvesteringene vokste kraftig i første kvartal i år som følge av en stor økning innen produksjon av papir og papirvarer.

Ifølge SSBs investeringsundersøkelse fra mai er virksomhetenes anslag på industriinvesteringene i år om lag på samme nivå som anslaget for 2020 gitt på samme tidspunkt i fjor, målt i løpende priser. Investeringsanslaget for 2021 har blitt kraftig oppjustert det siste året. En betydelig nedgang innen næringsmiddelindustrien trekker anslaget kraftig ned. Vi forventer svak, men tiltagende vekst i industriinvesteringene i løpet av prognoseperioden.

Gjeninnhenting i industriproduksjonen

Bruttoproduktet i industrien falt med 2,5 prosent i 2020. Nedgangen var størst innen produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, samt verftsindustri og annen transportmiddelindustri. På den andre siden bidro økt produksjon innen næringsmiddelindustrien til å dempe nedgangen. Bruttoproduktet falt betydelig i første halvår i 2020, som følge av smittevernsrestriksjonene som ble satt i verk under koronapandemien. Etter hvert som tiltakene ble lettet på både i Norge og i utlandet har produksjonen tatt seg opp igjen gjennom andre halvår i fjor og første kvartal i år (figur 9). Flertallet av industrinæringene hadde økt produksjon i første kvartal i år, men næringsmiddelindustrien bidro mest til veksten.

SSBs konjunkturbarometer for industrien tyder på bedrede utsikter for norske industribedrifter. Utsiktene for andre kvartal 2021 er klart bedre enn tilsvarende utsikter for første kvartal 2021 fra forrige undersøkelse. Produsentene av innsatsvarer og konsumvarer er mest positive, men også produsentene av investeringsvarer har en samlet positiv bedømmelse av utsiktene for neste kvartal. Det er ventet økt ordretilgang både fra hjemmemarkedet og eksportmarkedet, og sysselsettingen er også ventet å ta seg opp. Vi venter at industriproduksjonen vil øke betydelig i løpet av 2021 og 2022, hjulpet av høyere vekst i internasjonal økonomi, samt en fortsatt svak kronekurs som bidrar til økt konkurranseevne for eksportrettet industri.

Kraftig vekst i privat konsum når samfunnet gjenåpner

Husholdningenes forbruk utgjør om lav halvparten av fastlands-BNP og har dermed stor betydning for veksten i norsk økonomi. Som følge av de strenge smittevernstiltakene som ble satt i verk i mars i fjor falt husholdningenes konsum med 6,7 prosent og var hovedårsaken til nedgangen i fastlands-BNP i 2020. Smittevernstiltakene rammet i størst grad tjenestenæringene, og til tross for en innhenting mot slutten av året ble tjenestekonsumet 10,2 prosent lavere i 2020 enn i 2019. På den andre siden vokste varekonsumet med solide 5,6 prosent som følge av en vridning i forbruket fra tjenester til varer. I første kvartal i år falt konsumet av både tjenester og varer betydelig som følge av strengere smittevernstiltak.

Husholdningenes sparing økte kraftig i fjor som følge av begrensede konsummuligheter under koronakrisen. Vi venter at spareraten vil falle gradvis mot 2022 og at dette vil bidra til sterk vekst i privat konsum framover. I tillegg vil videre stigning i boligprisene og fremdeles lave renter bidra positivt til veksten i privat konsum, siden husholdningene også tar hensyn til sin formue når de bestemmer sitt forbruk. I takt med at gjenåpningen av samfunnet fortsetter og smittevernstiltakene blir lettet på forventer vi at husholdningenes konsum vil øke betydelig, hovedsakelig som følge av økt konsum av tjenester. Vi forventer derfor sterk vekst i privat konsum fra andre halvår i år og i 2022.

Vekst i den offentlige etterspørselen

Den offentlige etterspørselen, det vil si summen av konsum og bruttoinvesteringer i offentlig forvaltning, utgjør rundt en tredel av fastlands-BNP. Ekspansiv finanspolitikk under koronakrisen har vært et viktig bidrag for å dempe nedgangen i fastlandsøkonomien. I tråd med revidert nasjonalbudsjett for 2021 har vi lagt til grunn at den offentlige etterspørselen vil vokse noe mer i år enn i fjor, og dermed utgjøre et større bidrag til veksten i fastlandsøkonomien enn i fjor.

Eksport av tradisjonelle varer tar seg opp

Som følge av koronapandemien som rammet Norges handelspartnere hardt, ble eksporten av tradisjonelle varer 2,2 prosent lavere i 2020 enn året før. Nedgangen var særlig stor i første halvår, men gjeninnhentingen i internasjonal økonomi bidro til betydelig vekst i eksporten i andre halvår. Veksten fortsatte også inn i første kvartal i år.

I takt med at veksten i internasjonal økonomi tar seg opp, venter vi at den utenlandske etterspørselen etter norske varer og tjenester vil øke gradvis i år og neste år. Til tross for at den norske kronen har styrket seg forventer vi at den holder seg på et svakt nivå historisk sett, noe som isolert sett bidrar til økt eksport fra Norge, siden norske varer relativt sett blir billigere i utlandet. Vi venter derfor at eksporten av tradisjonelle varer vil øke betydelig i 2021 og 2022.

Valutakurs og rente

De omfattende nedstengningene som ble satt i verk verden over for å begrense spredningen av koronaviruset førte til stor uro i de internasjonale finansmarkedene i fjor vår. Som følge av dette svekket den norske kronen seg dramatisk og nådde rekordsvake nivåer mot blant annet euro og amerikanske dollar i løpet av mars. Som følge av at situasjonen i verdensøkonomien har bedret og stabilisert seg, samt en stigende oljepris, har den norske kronen styrket seg betydelig det siste drøye året. Imidlertid er det fremdeles svingninger i kronekursen som er vanskelige å fange i modellberegningene. I vår prognose har vi derfor valgt å holde eurokursen konstant på gjennomsnittlig kurs den siste måneden ut prognoseperioden. Det tilsvarer en kurs på 10,1 kroner i år, og 10 kroner neste år.

Norges Bank besluttet å holde styringsrenten på 0,0 prosent i mai. De begrunner beslutningen med at det fremdeles er usikkerhet knyttet til den videre gjeninnhentingen i økonomien, og at det dermed er behov for en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Ifølge deres siste renteprognose vil styringsrenten etter all sannsynlighet øke gradvis fra andre halvår i 2021, etter hvert som forholdene i økonomien normaliseres. I våre beregninger har vi lagt til grunn at pengemarkedsrenten vil utvikle seg i tråd med Norges Banks siste renteprognose.

Gjeninnhentingen i norsk økonomi fortsetter

En tredje smittebølge flere steder i landet og strengere smittevernsrestriksjoner førte til en nedgang i fastlands-BNP i første kvartal i år, og et midlertidig opphold i gjeninnhentingen i norsk økonomi. I løpet av andre kvartal har flere regionale og nasjonale smittevernsrestriksjoner blitt lettet på, og regjeringen valgte i slutten av mai å gå til steg to i sin gjenåpningsplan. Vi legger til grunn at vi unngår nye større nasjonale og regionale smittebølger, men at lokale smitteutbrudd fremdeles kan forekomme, og at regjeringen kan fortsette med sin gjenåpningsplan utover sommeren. Vi venter derfor en kraftig gjeninnhenting i norsk økonomi i løpet av de neste årene. Som årsgjennomsnitt venter vi en økning på 3,8 prosent i år og 3,7 prosent i 2022 i BNP for Fastlands-Norge. Vi venter at de fleste etterspørselskomponentene vil bidra til veksten i norsk økonomi i år og neste år. Særlig økt konsum av tjenester forventes til å bli en sterk bidragsyter de to kommende årene. Vi forventer også at den økonomiske veksten blant Norges handelspartnere vil ta seg opp fram mot 2022. Dette vil gi økt etterspørsel etter norske varer og tjenester, og økt eksport vil også bidra betydelig til veksten i norsk økonomi de to nærmeste årene. En nedgang i oljeinvesteringene ventes imidlertid å dempe veksten noe, særlig i 2022, men i mindre grad enn i 2020.

Utviklingen av koronapandemien utgjør fremdeles den største usikkerhetsfaktoren i vurderingen av utsiktene framover. Vaksineringen har kommet godt i gang både i Norge og hos våre handelspartnere, og i Norge forventes det at alle som ønsker vil være fullvaksinerte i løpet av september. Vaksinene som er tilgjengelig har så langt vist seg å være effektive også mot ulike mutasjoner av koronaviruset, men så lenge store deler av verden ikke har kommet tilstrekkelig langt i vaksineringen eksisterer det en risiko for at det oppstår nye mutasjoner som dagens vaksiner ikke er effektive mot. Det vil kunne medføre nye smitteutbrudd, nedstengninger og senere gjeninnhenting i både norsk og internasjonal økonomi enn vi har lagt til grunn i denne prognosen.