Høyeste sysselsetting siden 2012

Sysselsettingen har også tatt seg klart opp under pandemien, etter nedgang de første månedene. Fra februar til november 2021 økte andelen av befolkningen (15–74 år) som er sysselsatt fra 66,6 til 69,0 prosent ifølge sesong- og bruddjusterte tall fra SSB. Andelen sysselsatte har ikke vært høyere enn dette siden høsten 2012, noe som må sies å være en ganske annen utviklingen enn det vi så for oss da pandemien traff oss våren 2020.

Den svært positive utviklingen vi har sett på arbeidsmarkedet det siste året henger sammen med sterk vekst i norsk økonomi. Fra gjenåpningen startet i april og fram til desember 2021 økte BNP for Fastlands-Norge med i 5,3 prosent, og var dermed 2,8 prosent høyere i desember enn like før pandemien traff oss i 2020. Det var særlig økt privat konsum som bidro til veksten i norsk økonomi i denne perioden, og da i størst grad vekst i tjenestekonsumet etter at samfunnet åpnet opp igjen. Det at vi igjen har kunnet gå på restauranter, benytte hoteller, kulturtilbud og lignende har naturligvis også vært svært viktig for sysselsetting og ledighet i disse bransjene. Økt eksport har også dratt opp veksten i norsk økonomi i denne perioden. Det henger sammen med god vekst hos våre viktigste handelspartnere gjennom fjoråret. Både EU, Storbritannia og USA hadde høy økonomisk vekst gjennom 2021, og arbeidsledigheten har også kommet ned på et lavt nivå. I eurosonen var arbeidsledigheten i desember på sitt laveste nivå siden målingene begynte i 1998.

Syv ganger flere permitterte enn før pandemien

Ved utgangen av februar var 22 500 personer registrert som helt eller delvis permitterte arbeidssøkere, noe som utgjorde 0,8 prosent av arbeidsstyrken. Antallet permitterte økte med 9 500 personer fra desember til januar, som følge av innstrammingene etter omikron. Fra januar til februar falt antallet permitterte med 3 600 personer. Sammenlignet med februar 2021 har antallet permitterte falt med 50 800 personer, slik at over halvparten av nedgangen i antallet arbeidssøkere det siste året er i form av færre permitterte.

Selv om antallet permitterte arbeidssøkere har gått raskere ned med gjenåpningen enn antallet arbeidssøkere som ikke er permittert, var det fortsatt 7 ganger flere permitterte i februar enn før pandemien, mens antall arbeidssøkere som ikke er permittert nå er lavere enn i februar 2020.

Det har vært utstrakt bruk av delvis permitteringer under koronapandemien, noe som kan være en god måte å holde flere ansatte i jobb. Vi har også sett en tydelig dreining fra helt til delvis permitterte når smitteverntiltak har blitt lettet på eller fjernet, og omvendt når nye restriksjoner har blitt innført. Ved utgangen av februar var 9 300 personer registrert som helt permittert, mens 13 200 var delvis permittert. Etter fjerningen av smitteverntiltak i februar fikk vi dermed igjen en dreining hvor færre var helt permittert og flere ble delvis permittert.

Gjennom pandemien har maksimal permitteringsperiode også blitt utvidet flere ganger. Dette gjør at en del av de som ble permittert de første månedene av pandemien fortsatt er permittert. Nå løper imidlertid permitteringsperioden ut ved utgangen av mars for de som har vært permittert lenge.

Bedring i reiseliv og transport

Lettelsene i smitteverntiltakene sist vår gjorde at sysselsettingen i de næringene som var hardest rammet av koronarestriksjonene tok seg klart opp igjen, særlig gjaldt det innen overnattings- og serveringsvirksomhet (figur 4). Det var i denne næringen sysselsettingen falt mest da koronapandemien traff Norge, og på det meste var det nesten 40 prosent færre lønnstakere[2] SSBs statistikk over antall lønnstakere inkluderer både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere, mens selvstendig næringsdrivende ikke er inkludert. der enn like før pandemien. Etter bunnen i april 2021 tok sysselsettingen seg kraftig opp igjen, og var nesten tilbake på tidligere nivå ved utgangen av året. Antallet overnattinger på norske hotell økte med 11 prosent fra 2020 til 2021, men var likevel fortsatt godt under nivået fra 2019. Innen serveringsvirksomhet viser tall fra SSB at omsetningen tok seg opp med 75 prosent fra første til tredje kvartal i fjor, og den kom dermed opp på et høyere nivå enn i 2019.

Innen transport og lagring falt sysselsettingen på langt nær like mye, men til gjengjeld har også oppgangen gått saktere. Ved utgangen av året var antallet lønnstakere fortsatt fem prosent lavere enn før pandemien. Det skyldes blant annet at antallet passasjerer som var innom norske flyplasser i 2021 fortsatt var 57 prosent lavere enn i 2019. Også annen kollektivtransport og taxinæringen har vært rammet av økt bruk av hjemmekontor og mindre reising under pandemien.

Innen personlig tjenesteyting, som inkluderer blant annet kultur, kunst, sport og fritidsaktiviteter, har antall lønnstakere tatt seg betydelig opp med gjenåpningen, og var ved utgangen av 2021 to prosent høyere enn i januar 2020. I det som i figur 4 noe forenklet kalles offentlig sektor[3] Offentlig sektor er en sammenslåing av næringene offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring, undervisning og helse- og sosialtjenester., har antallet lønnstakere fortsatt å øke gjennom pandemien.

NAVs statistikk over antall arbeidssøkere viser samme bilde. Etter gjenåpningen i april 2021, har antallet arbeidssøkere registrert hos NAV falt med 77 000 personer, justert for normale sesongvariasjoner. Om lag to tredjedeler av nedgangen i antall arbeidssøkere i denne perioden skyldes færre permitterte. Nedgangen siden april har vært størst for personer med bakgrunn fra yrker innen butikk- og salgsarbeid, samt reiseliv og transport med henholdsvis 18 300 og 18 200 personer. Det tilsvarer en nedgang på henholdsvis 60 og 54 prosent. Innen serviceyrker og annet arbeid har antallet arbeidssøkere falt med 10 000 personer i samme periode. Over halvparten av nedgangen i antallet arbeidssøkere siden april i fjor har dermed kommet fra disse tre yrkesgruppene. For noen yrkesgrupper er det nå færre arbeidssøkere enn det var før pandemien. Det gjelder blant annet helse, pleie og omsorg, barne- og ungdomsarbeid og butikk- og salgsarbeid.

Ved utgangen av februar var det fortsatt innen reiseliv og transport at andelen av arbeidsstyrken som var registrert som arbeidssøkere var klart høyest, med 9,6 prosent. Nest høyst var andelen innen serviceyrker og annet arbeid, med 6,7 prosent av arbeidsstyrken. Innen akademiske yrker og undervisning er andelen arbeidssøkere svært lav, med henholdsvis 1,2 og 1,4 prosent av arbeidsstyrken (figur 5).

Antallet unge arbeidssøkere på samme nivå som før pandemien

Personer under 30 år er en prioritert gruppe å følge opp for NAV. Dette var også aldersgruppen som opplevde den største økingen i arbeidsledigheten da koronapandemien traff Norge våren 2020. Etter ledighetstoppen i mars og april 2020 har imidlertid de under 30 år også hatt den største nedgangen (figur 6). Ved utgangen av februar var andelen arbeidssøkere lavere enn før pandemien for de under 20 år. I aldersgruppen 20–29 år var 4,8 prosent av arbeidsstyrken registrert som arbeidssøkere (sesongjustert), mot 4,7 prosent i februar 2020. For personer i aldersgruppene 30–49 år og 50 år og over, var andelen arbeidssøkere henholdsvis 0,5 og 0,6 prosentpoeng høyere enn før pandemien. Selv om det fortsatt er høyest andel arbeidssøkere blant personer i 20-årene er dermed forskjellen mot eldre aldersgruppene nå mindre enn tidligere.

Samtidig er det stor forskjell i hvor lenge de ulike aldersgruppene har vært arbeidssøkere. Mens 83 prosent av de under 20 år og 57 prosent av de i 20-årene har vært arbeidssøkere i mindre enn et halvt år, gjelder det samme 31 prosent av de over 50 år (ikke vist i figur). Motsatt har over halvparten av de over 50 år har vært arbeidssøkere i mer enn ett år, mens det gjelder om lag en av fire blant de i 20-årene. Selv om ledigheten fortsatt er høyest blant personer i 20-årene har altså langt flere vært arbeidssøkere lenge blant de over 30 år.

Sammenlignet med februar 2020 er det nå langt flere som har vært arbeidssøkere lenge. Ved utgangen av februar hadde i alt 52 400 personer vært arbeidssøkere i mer enn ett år (figur 7), noe som tilsvarer 44 prosent av arbeidssøkerne. Gruppen som har vært arbeidssøkere mellom halvannet og to år har nesten tredoblet seg sammenlignet med for to år siden. Her finner vi de som ble permittert eller sagt opp i de første månedene av pandemien våren 2020. Samtidig har antallet personer som har vært arbeidssøkere i mer enn 2 år økt med 49 prosent sammenlignet med februar 2020. Dette er personer som ble arbeidsledige før pandemien. Mange av disse vil også miste dagpengene i løpet av de neste månedene. Hele 23 100 av de som var registrert som arbeidssøkere ved utgangen av februar vil nå maksimal dagpengeperiode i løpet av de neste tre månedene (mars-mai).

Det å være arbeidssøker over lang tid er trolig særlig uheldig for de som står helt uten jobb. De delvis ledige har fortsatt en fot innenfor arbeidsmarkedet, og går ikke i samme grad glipp av læring og kompetanseutvikling som de som er helt ledige. Ser vi kun på de som er helt ledige eller arbeidssøkere i et arbeidsmarkedstiltak, hadde 34 500 personer vært arbeidssøkere i mer enn ett år, og 12 900 av disse hadde vært arbeidssøkere i mer enn to år.

Selv om antallet langtidsarbeidssøkere fortsatt er betydelig høyere enn før pandemien, har det avtatt de siste månedene. Sammenlignet med april 2021, og uten å justere for sesongvariasjoner, var det i februar 40 800 færre arbeidssøkere med varighet over et halvt år, og 25 200 færre med varighet over ett år. Personer med bakgrunn fra serviceyrker og annet arbeid, reiseliv og transport, samt butikk- og salgsarbeid er de tre største gruppene blant de som har vært arbeidssøkere i mer enn et halvt år. Til sammen var nesten 40 prosent av alle langtidsarbeidssøkere ved utgangen av februar bakgrunn fra en av disse gruppene.

Tre av fire i «utsatt» gruppe

Noen grupper er mer utsatt for å få langvarige negative konsekvenser av arbeidsledighet. Forskning viser for eksempel at arbeidsledighet i ungdomstiden kan få langvarig negative effekter på sysselsetting og lønnsutvikling, se Nilsen og Reiso (2014) og Skans (2011), mens Bratsberg m.fl. (2018) finner at en del innvandrergrupper har større problem med å komme tilbake i jobb når de blir arbeidsledige enn befolkningen for øvrig. Derfor er også dette grupper som er prioritert i NAVs oppfølging, sammen med personer som har vært lenge arbeidsledige.

I figur 8 ser vi utviklingen i antallet helt ledige og arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak som er unge, innvandrere, ikke har fullført videregående opplæring, har kort tid igjen med dagpenger, eller som er i minst en av disse fire gruppene. Ved utgangen av februar var om lag 63 000 i minst en av disse fire gruppene, som tilsvarer 78 prosent av alle som var registrert som helt ledig eller arbeidssøker i arbeidsmarkedstiltak hos NAV. En del vil være i flere av disse undergruppene, for eksempel en ungdom som ikke har fullført videregående opplæring. Da arbeidsledigheten var på sitt høyeste i mars 2020 var om lag 63 prosent i minst en av de fire gruppene, men etter dette har ledigheten falt mindre for disse gruppene enn andre arbeidssøkere. Når vi sammenligner med februar 2020 ser vi at hele økningen i antallet arbeidssøkere nå er i en av de fire «utsatte» gruppene, mens antallet arbeidssøkere som ikke tilhører disse nå er lavere enn før pandemien. Det er særlig antallet som har kort tid igjen med dagpenger som har økt, fra 6 000 for to år siden til nesten 20 000 nå. De unge skiller seg ut fra de tre andre gruppene ved at det i februar var færre helt ledige og arbeidssøkere på tiltak enn for to år siden.

Stor etterspørsel etter arbeidskraft

I løpet av 2021 ble det registrert 545 000 ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Det er en kraftig økning både sammenlignet med 2020 og 2019, da det ble registrert henholdsvis 419 000 og 420 000 ledige stillinger. Den høye etterspørselen holder seg også inn i 2022. I alt ble det registrert 132 000 ledige stillinger i løpet av årets to første måneder, og justert for normale sesongvariasjoner har vi aldri registrert flere ledige stillinger per virkedag enn i februar i år. Etterspørselen er høyest innen helse, pleie og omsorg, som står for mer enn en fjerdedel av de ledige stillinger så langt i år. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor er det imidlertid innen reiseliv og transport at den relative økningen er størst, med mer enn en dobling i antallet ledige stillinger per virkedag. Deretter følger serviceyrker og annet arbeid med en økning på 88 prosent. Dette er yrkesgrupper som var hardt rammet av smitteverntiltak ved starten av 2020.

At etterspørselen har tatt seg så raskt og kraftig opp under pandemien er overraskende. Samtidig har både finans- og pengepolitikken vært svært ekspansiv. Norges Bank satte raskt styringsrenten ned til null, mens Stortinget vedtok nye støtteordninger til bedrifter, selvstendig næringsdrivende mv. Dermed har også den offentlige pengebruken økt sterkt. Antallet konkurser har vært lavere enn normalt gjennom pandemien. Samtidig har husholdningene brukt mer penger på konsum av varer, hytter, bolig og så videre når de ikke har kunnet bruke like mye på tjenester, reiser og lignende. Det har bidratt til økt behov for arbeidskraft innen blant annet varehandel. Pandemien har også redusert antallet som pendler inn fra andre land for å jobbe i Norge. I fjerde kvartal 2021 var det 16 000 færre lønnstakere som ikke var bosatt enn i fjerde kvartal 2019. Særlig er det færre som pendler fra EU-land i Øst-Europa. Det har trolig også bidratt til at vi registrerer flere ledige stillinger.

I dagens situasjon med svært mange ledige stillinger og en ledighet som nå er nede på et lavt nivå i et historisk perspektiv, er naturligvis også mangel på arbeidskraft et økende problem. Ifølge Norges Banks regionale nettverk må vil tilbake til tiden før finanskrisen i 2007 for å finne sist like mange virksomheter oppga at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen. I figur 9 sammenligner vi antallet nye ledige stillinger i løpet av februar med antallet som var registrert som helt ledig eller arbeidssøker i et arbeidsmarkedstiltak ved utgangen av måneden. For fire yrkesgrupper ble det i februar lyst ut flere ledige stillinger enn det var arbeidsledige. Størst var misforholdet innen helse, pleie og omsorg, hvor det ble lyst ut 2,6 ledige stillinger per arbeidsledig. I en situasjon med høy etterspørsel og økende mangel på arbeidskraft ligger det dermed an til at ledigheten vil gå ytterligere ned på kort sikt.