Høyeste sysselsetting siden 2009

Arbeidsledigheten kan falle enten ved at folk kommer i jobb eller at de trekker seg ut av arbeidsstyrken, f.eks. for å studere eller ved å pensjonere seg fordi det er vanskelig å få jobb. SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) viser at det særlig er det første som har skjedd. Andelen av befolkningen som er i jobb har økt betydelig det siste året, og har ikke vært høyere siden 2009. I mars var 69,8 prosent av de mellom 15 og 74 år i jobb, opp fra 66,9 prosent i mars i fjor. Hvor mange som ønsker å jobbe, arbeidstilbudet, har også økt. I mars var 71,9 prosent en del av arbeidsstyrken, som er det høyeste nivået siden 2010. Det er altså ikke slik at mange har trukket seg ut av arbeidsstyrken, men tvert imot.

I figur 2 ser vi at antallet sysselsatte har økt mer enn ledigheten har falt for alle aldersgrupper det siste året, og at antallet personer utenfor arbeidsstyrken dermed har falt. For hele gruppen 15-74 år ble det 126 000 flere sysselsatte fra første kvartal 2021 til første kvartal i år, mens det ble 45 000 færre arbeidsledige ifølge AKU. Antallet som stod utenfor arbeidsstyrken falt med 60 000 personer. I tillegg økte befolkningen mellom 15 og 74 år med drøyt 20 000 personer. Antallet som stod utenfor arbeidsstyrken falt mest for den yngste aldersgruppen, mens arbeidsledigheten gikk mest ned i gruppen mellom 25 og 54 år.

Antallet permitterte tilbake på et normalt nivå

Ved utgangen av mai var 5 600 personer registrert som helt eller delvis permitterte arbeidssøkere, noe som utgjorde 0,2 prosent av arbeidsstyrken. Antallet permitterte ble nesten halvert fra mars til april, og nedgangen fortsatte i mai. Det må sees i sammenheng med at de midlertidige koronareglene ble avsluttet 1. april, og at mange dermed gikk ut maksimal permitteringsperiode. Sammenlignet med mai i fjor har antallet permitterte falt med 60 100 personer. Drøyt 60 prosent av nedgangen i antallet arbeidssøkere det siste året skyldes dermed færre permitterte.

Med nedgangen vi har sett de siste månedene har antallet permitterte nå kommet seg ned på det som har vært normale nivåer tidligere. I årene før pandemien holdt antallet permitterte seg stort sett mellom 3 000 og 6 000 personer. Under pandemien ble det flere endringer i permitteringsregelverket, blant annet ble det billigere for virksomhetene å permittere, man kunne gå permittert lenger enn tidligere og dagpengene ble mer gunstige. Permitteringer har også vært drivende for utviklingen i antallet arbeidssøkere de siste to årene, og endret seg raskt i takt med endret nivå på smitteverntiltak. I og med at arbeidsmarkedet har bedret seg raskt i år kunne man frykte at permitteringsregelverket ville holde fast permitterte i arbeidsplasser som ikke ville komme tilbake, samtidig som andre virksomheter manglet arbeidskraft. Antallet permitterte er fortsatt noe høyere enn det var like før pandemien, selv om antallet arbeidsledige nå er langt lavere, noe som kan tyde på en slik uheldig effekt. I stort har imidlertid antallet permitterte falt raskt når smitteverntiltak har blitt fjernet og trolig slått positivt ut under pandemien, fordi mange har kommet tilbake til arbeidsplassen de var permittert fra. Dette er imidlertid noe som bør analyseres nærmere framover.

Rask bedring innen overnatting og servering

De siste to årene har vi sett at sysselsetting og arbeidsledighet har variert i takt med nivået på smitteverntiltak. Særlig gjelder det innen overnattings- og serveringsvirksomhet, men også i ulike tjenestenæringer. Innen overnattings- og serveringsvirksomhet var det på det meste nesten 40 prosent færre lønnstakere[2] SSBs statistikk over antall lønnstakere inkluderer både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere, mens selvstendig næringsdrivende ikke er inkludert. enn like før pandemien (figur 4). Etter bunnen i april 2021 tok sysselsettingen seg kraftig opp igjen, og var nesten tilbake på tidligere nivå ved utgangen av året, før omikronvarianten av koronaviruset igjen førte til nye permitteringer i bransjen. I mars var imidlertid antallet lønnstakere nesten tilbake til nivået fra før pandemien. Antallet overnattinger på norske hoteller har også tatt seg kraftig opp fra de lave nivåene under pandemien, og har ifølge SSB aldri vært målt høyere i mars måned enn det som var tilfellet i år.

Innen transport og lagring falt sysselsettingen på langt nær like mye, men til gjengjeld har også oppgangen gått saktere. I mars var antallet lønnstakere fortsatt fire prosent lavere enn før pandemien, og dette er nå næringen som har hatt størst nedgang sammenlignet med før pandemien. Det skyldes blant annet at antallet passasjerer som er innom norske flyplasser fortsatt er lavere enn før pandemien, selv om flytrafikken har tatt seg mye opp det siste året. Også annen kollektivtransport og taxinæringen har vært rammet av økt bruk av hjemmekontor og mindre reising under pandemien. Et sentralt spørsmål er om vi varig har endret våre reisevaner på grunn av pandemien, blant annet ved at bruk av videomøter gir mindre behov for tjenestereiser eller at flere tar hjemmekontor noen dager i uken.

Innen personlig tjenesteyting, som inkluderer blant annet kultur, kunst, sport og fritidsaktiviteter, har antall lønnstakere tatt seg betydelig opp med gjenåpningen, og var i mars to prosent høyere enn i januar 2020. I det som i figur 4 noe forenklet kalles offentlig sektor[3] Offentlig sektor er en sammenslåing av næringene offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring, undervisning og helse- og sosialtjenester., har antallet lønnstakere fortsatt å øke gjennom pandemien, selv om statistikken viser en nedgang i første kvartal i år. Bygg og anlegg er en annen stor næring hvor det har vært økning de siste to årene. I mars var det tre prosent flere lønnstakere der enn i januar 2020 (ikke vist i figur). Samlet for alle næringer viser statistikken at det i mars var to prosent flere lønnstakere enn før pandemien.

NAVs statistikk over antall arbeidssøkere viser også en sterk utvikling for alle yrkesgrupper. Hittil i år har antallet arbeidssøkere falt mest innen reiseliv og transport, butikk- og salgsarbeid, serviceyrker og annet arbeid og innen bygg og anlegg. Mer enn halvparten av nedgangen så langt i år har kommet i en av disse fire yrkesgruppene. Det er kun for personer uten registrert yrkesbakgrunn at det var noen flere arbeidssøkere i mai enn i desember. De fleste yrkesgrupper har nå færre arbeidssøkere enn før pandemien, unntakene er personer uten yrkesbakgrunn, innen reiseliv og transport, lederyrker og innen serviceyrker og annet arbeid.

Ved utgangen av mai var det fortsatt innen reiseliv og transport at andelen av arbeidsstyrken som var registrert som arbeidssøkere var høyest, med 5,1 prosent. Nest høyst var andelen innen serviceyrker og annet arbeid, med 4,9 prosent av arbeidsstyrken. Innen akademiske yrker og undervisning er andelen arbeidssøkere svært lav, med henholdsvis 0,9 og 1,1 prosent av arbeidsstyrken (figur 5).

Stor mangel på arbeidskraft

Arbeidsledigheten er altså på sitt laveste nivå siden 2008, mens andelen sysselsatte ikke har vært høyere siden 2009. Samtidig viser både NAV og SSB sine statistikker et svært høyt nivå på antallet ledige stillinger. På arbeidsplassen.no har det blitt registrert om lag 2 300 nye ledige stillinger per virkedag så langt i år, justert for normale sesongvariasjoner. Til sammenligning ble det i 2019 registrert om lag 1 700 stillinger per virkedag. SSB målte 100 000 ledige stillinger i første kvartal, det høyeste nivået siden denne statistikken ble opprettet i 2010.

Etterspørselen er høyest innen helse, pleie og omsorg, som står for nesten en fjerdedel av de ledige stillingene på arbeidsplassen.no så langt i år. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor er det imidlertid innen reiseliv og transport, samt serviceyrker og annet arbeid at den relative økningen er størst. Dette er yrkesgrupper som var hardt rammet av smitteverntiltak i første del av 2021.

Den raske bedringen vi har sett på arbeidsmarkedet gjør også at mangel på arbeidskraft er en økende utfordring for mange virksomheter. Ifølge Norges Banks regionale nettverk må vi tilbake til 2007, tiden før finanskrisen, for å finne sist like mange oppga at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen. I NAVs bedriftsundersøkelse oppga en av fire bedrifter at de ikke har fått ansatt noen eller har måttet ansette noen med en annen kompetanse enn de var ute etter denne våren (Myklathun 2022). Mangelen på arbeidskraft er estimert til å være på hele 70 250 personer, som er det høyeste som er estimert siden undersøkelsen ble lagt om i 2012 (figur 6).

Mangelen er størst innen helse, pleie og omsorg, samt for fagarbeidere innen bygg og anlegg og industriarbeid. Halvparten av mangelen var innen en av disse tre yrkesgruppene. Ser vi på enkeltyrker var mangelen størst på sykepleiere (5 900 personer) og tømrere og snekkere (3 800). Ifølge bedriftsundersøkelsen er arbeidsmarkedet strammest i Nordland og Møre og Romsdal.

Færre unge arbeidssøkere enn før pandemien

Personer under 30 år er en prioritert gruppe å følge opp for NAV. Dette var også aldersgruppen som opplevde den største økingen i arbeidsledigheten da koronapandemien traff Norge våren 2020. Etter ledighetstoppen i mars og april 2020 har imidlertid de under 30 år hatt den største nedgangen (figur 7).

I aldersgruppen 20–29 år var 3,9 prosent av arbeidsstyrken registrert som arbeidssøkere ved utgangen av mai (sesongjustert), mot 4,8 prosent i februar 2020. Det er kun i gruppen over 60 år at det fortsatt er flere arbeidssøkere enn i februar 2020, med en økning på 4 prosent. Selv om det fortsatt er høyest andel arbeidssøkere blant personer i 20-årene er forskjellen mot eldre aldersgruppene nå mindre enn før pandemien.

Samtidig er det stor forskjell i hvor lenge de ulike aldersgruppene har vært arbeidssøkere. Mens 75 prosent av de under 20 år og 51 prosent av de i 20-årene har vært arbeidssøkere i mindre enn et halvt år, gjelder det samme 30 prosent av de over 50 år (ikke vist i figur). Motsatt har over halvparten av de over 50 år vært arbeidssøkere i mer enn ett år, mens det gjelder drøyt en av fire blant de i 20-årene. Selv om ledigheten fortsatt er høyest blant personer i 20-årene har altså langt flere vært arbeidssøkere lenge blant de over 30 år.

Ved utgangen av mai har 19 400 arbeidssøkere vært registrert hos NAV i mer enn to år (figur 8), en økning på 56 prosent sammenlignet med februar 2020. Det er også en økning i gruppen som har vært arbeidssøkere i halvannet til to år sammenlignet med før pandemien, mens det for de med kortere varighet er en klar nedgang.

De som har vært arbeidssøkere i mer enn to år ble arbeidsledige før pandemien eller de registrerte seg de første månedene av pandemien, da ledigheten var på sitt høyeste. Mange i denne gruppen mistet dagpengene i april, da de spesielle reglene som gjaldt under koronaperioden ble opphevet. Om lag 18 000 arbeidssøkere som mottok dagpenger i slutten av mars mistet disse i april. Ved utgangen av mai var 8 000 av disse fortsatt registrert som arbeidssøkere hos NAV, men da uten å motta dagpenger, mens 10 000 ikke lenger var registrert som arbeidssøkere.

Det å være arbeidssøker over lang tid er trolig særlig uheldig for de som står helt uten jobb. De delvis ledige har fortsatt en fot innenfor arbeidsmarkedet, og går ikke i samme grad glipp av læring og kompetanseutvikling som de som er helt ledige. Ser vi kun på de som var helt ledige eller arbeidssøkere i et arbeidsmarkedstiltak i april, hadde 25 800 personer vært arbeidssøkere i mer enn ett år, og 13 000 av disse hadde vært arbeidssøkere i mer enn to år.

Tre av fire i «utsatt» gruppe

Noen grupper er mer utsatt for å få langvarige negative konsekvenser av arbeidsledighet. Forskning viser for eksempel at arbeidsledighet i ungdomstiden kan få langvarig negative effekter på sysselsetting og lønnsutvikling, se Nilsen og Reiso (2014) og Skans (2011), mens Bratsberg m.fl. (2018) finner at en del innvandrergrupper har større problem med å komme tilbake i jobb når de blir arbeidsledige enn befolkningen for øvrig. Derfor er også dette grupper som er prioritert i NAVs oppfølging, sammen med personer som har vært lenge arbeidsledige.

I figur 9 ser vi utviklingen i antallet helt ledige og arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak som er unge, innvandrere, ikke har fullført videregående opplæring, har kort tid igjen med dagpenger, eller som er i minst en av disse fire gruppene. Ved utgangen av mai var om lag 48 100 i minst en av disse fire gruppene, som tilsvarer 77 prosent av alle som var registrert som helt ledig eller arbeidssøker i arbeidsmarkedstiltak hos NAV. En del vil være i flere av disse undergruppene, for eksempel en ungdom som ikke har fullført videregående opplæring. Da arbeidsledigheten var på sitt høyeste i mars 2020 var om lag 63 prosent i minst en av de fire gruppene, men etter dette har ledigheten falt mindre for disse gruppene enn for andre arbeidssøkere. Målt i antall personer er det likevel færre personer i disse gruppene nå enn i februar 2020, da det gjaldt 57 600 personer. Samtidig pleier arbeidsledigheten å være lavere i mai enn i februar, slik at litt av forskjellen kan skyldes normale sesongvariasjoner.