Sysselsettingsveksten har stoppet opp

Arbeidsledigheten kan falle enten ved at folk kommer i jobb eller ved at de trekker seg ut av arbeidsstyrken, f.eks. for å studere eller ved å pensjonere seg. SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) viser at det særlig er det første som har skjedd de siste par årene. Andelen av befolkningen som er i jobb økte betydelig gjennom 2021 og fram til mars i år, og har ikke vært høyere siden 2009. I mars var 70,6 prosent av de mellom 15 og 74 år i jobb, opp fra 67,6 prosent i starten av 2021. Fra mars 2022 har imidlertid sysselsettingsveksten stoppet opp, og i oktober var 70,1 prosent sysselsatte.

Hvor mange som ønsker å jobbe, arbeidstilbudet, har også økt betydelig de siste to årene. Arbeidstilbudet nådde sitt høyeste nivå i mars i år, da 72,9 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var i arbeidsstyrken. Etter dette har andelen gått noe ned igjen, men vi må tilbake til 2010 for å finne sist den var på samme nivå som nå. Det er altså ikke slik at mange har trukket seg ut av arbeidsstyrken etter at pandemien traff oss, men tvert imot. Med høy etterspørsel og mangel på arbeidskraft har også flere meldt seg på.

I figur 2 ser vi at antallet sysselsatte har økt mer enn ledigheten har falt for alle aldersgrupper det siste året, noe som betyr at mange som var utenfor arbeidsstyrken for ett år siden nå er i jobb. Særlig for den yngste aldersgruppen er dette tilfellet. For hele gruppen 15-74 år var det 52 000 flere sysselsatte i tredje kvartal i år enn i tilsvarende kvartal i fjor. Samtidig falt antallet arbeidsledige med 27 000 personer ifølge AKU. Det var også en befolkningsvekst på 32 000 personer, slik at antallet personer utenfor arbeidsstyrken økte selv om sysselsettingen steg mer enn nedgangen i ledigheten.

Antallet permitterte holder seg lavt

Selv om det har vært en del medieoppslag om bedrifter som kanskje må permittere eller si opp folk på grunn av høye strømpriser eller grunnrenteskatt de siste månedene, har vi så langt ikke sett noen stor økning i antallet som er permittert samlet sett. Ved utgangen av november var 4 600 personer registrert som helt eller delvis permitterte arbeidssøkere, noe som utgjør 0,2 prosent av arbeidsstyrken. Det er en økning på 1 100 personer fra oktober (ikke sesongjusterte tall), som er en større økning enn det som er vanlig for denne måneden. Sammenlignet med november i fjor har antallet permitterte falt med 11 700 personer. Om lag en tredjedel av nedgangen i antallet arbeidssøkere det siste året skyldes dermed færre permitterte.

Virksomheter som må si opp eller permittere 10 ansatte eller flere skal melde fra om dette til NAV så tidlig som mulig. Basert på disse meldingene lager vi månedlig statistikk over hvor mange varsel NAV har mottatt, og hvor mange personer som er berørt. Så langt i høst (august-november), har NAV mottatt varsel om permittering av til sammen 12 200 personer. I tilsvarende måneder i fjor var tallet på 5 500 personer. Vi ser altså en økning i varslene om permittering i høst, men det har så langt ikke gitt noen stor økning i antallet som faktisk er permittert. Selv om en virksomhet melder at de må permittere kan situasjonen endre seg, slik at de ikke har behov for å permittere likevel. I fjor høst var også arbeidsmarkedet i rask bedring, og antallet permitterte falt. Antallet personer som er berørt av varsel om masseoppsigelse holder seg også lavt. Så langt i høst gjelder dette 5 300 personer, mot 3 700 i samme periode i fjor.

Høyere sysselsetting enn før pandemien i de fleste næringer

Gjennom pandemien har vi sett at sysselsetting og arbeidsledighet har variert i takt med nivået på smitteverntiltak. Særlig gjaldt det innen overnattings- og serveringsvirksomhet, men også i ulike tjenestenæringer. Innen overnattings- og serveringsvirksomhet var det på det meste nesten 40 prosent færre lønnstakere[2] SSBs statistikk over antall lønnstakere inkluderer både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere, mens selvstendig næringsdrivende ikke er inkludert. enn like før pandemien (figur 4). Etter bunnen i april 2021 tok sysselsettingen seg kraftig opp igjen, og var nesten tilbake på tidligere nivå ved utgangen av året, før omikronvarianten av koronaviruset igjen førte til nye permitteringer i bransjen. Våren 2022 passerte antallet lønnstakere nivået fra før pandemien. Antallet overnattinger på norske hoteller har også tatt seg kraftig opp fra de lave nivåene under pandemien. I september var overnattingene 21 prosent høyere enn i samme måned i fjor, og med det på samme nivå som i september 2019.

Innen transport og lagring falt sysselsettingen på langt nær like mye, men til gjengjeld har også oppgangen gått saktere. I september var antallet lønnstakere fem prosent lavere enn før pandemien, og dette er nå næringen som har hatt størst nedgang sammenlignet med før pandemien. Det skyldes blant annet at antallet passasjerer som er innom norske flyplasser fortsatt er lavere enn før pandemien, selv om flytrafikken har tatt seg mye opp det siste året. Også annen kollektivtransport og taxinæringen har vært rammet av økt bruk av hjemmekontor og mindre reising under pandemien. Et sentralt spørsmål er om vi varig har endret våre reisevaner på grunn av pandemien, blant annet ved at bruk av videomøter gir mindre behov for tjenestereiser eller at flere tar hjemmekontor noen dager i uken.

Også innen forretningsmessig tjenesteyting er antallet lønnstakere lavere enn før pandemien, etter en liten nedgang i høst. Her finner vi blant annet virksomheter som driver med utleie av arbeidskraft, som gjerne kan merke fallende etterspørsel etter arbeidskraft tidlig. Det vil ofte være naturlig å kutte ned på innleie av arbeidskraft før man permitterer eller sier opp egne ansatte.

Informasjon og kommunikasjon skiller seg ut som en næring som har hatt sterk vekst gjennom hele pandemien. De siste månedene har antallet lønnstakere stabilisert seg også her, men på et nivå som er 15 prosent høyere enn det var i starten av 2020. I denne næringen finner vi blant annet konsulentvirksomhet og andre tjenester innen IT.

NAVs statistikk viser at antallet arbeidssøkere har falt innen de fleste yrkesgrupper i høst. Nedgangen er imidlertid ikke like sterk som tidligere i år. Fra august til november falt antallet arbeidssøkere mest innen serviceyrker og annet arbeid, samt innen butikk- og salgsarbeid, med en nedgang på 800 arbeidssøkere i begge grupper, justert for normale sesongvariasjoner. Om lag 40 prosent av nedgangen i antallet arbeidssøkere i denne perioden kom dermed innen en av disse to yrkesgruppene. Antallet personer uten registrert yrkesbakgrunn økte med 500 personer i samme periode, mens det holdt seg stabilt innen jordbruk, skogbruk og fiske.

Ved utgangen av november var det innen reiseliv og transport, samt serviceyrker og annet arbeid at andelen av arbeidsstyrken som var registrert som arbeidssøkere var høyest, med 4,2 prosent. Innen akademiske yrker og undervisning er andelen arbeidssøkere svært lav, med henholdsvis 0,8 og 1,0 prosent av arbeidsstyrken (figur 5).

Noe lavere etterspørsel etter arbeidskraft

Selv om arbeidskraftundersøkelsen til SSB viser at sysselsettingen og arbeidsledigheten har flatet ut, er det fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft. På arbeidsplassen.no er det registrert om lag 2 100 nye ledige stillinger per virkedag så langt i andre halvår i år, justert for normale sesongvariasjoner. Det er noe lavere enn i første halvår (2 300 i gjennomsnitt) og andre halvår i fjor (2 400), men fortsatt et høyt nivå sammenlignet med før pandemien. SSB sin statistikk over ledige stillinger viste rekordhøy etterspørsel i første halvår i år, men en nedgang på 7 prosent i antallet ledige stillinger fra andre til tredje kvartal. Det er likevel fortsatt kun i første halvår i år at SSB har målt flere ledige stillinger.

Etterspørselen er høyest innen helse, pleie og omsorg. Mer enn en femtedel av de ledige stillingene på arbeidsplassen.no så langt i høst har vært innen denne yrkesgruppen. Her har det også blitt registrert tre prosent flere ledige stillinger enn i tilsvarende periode i fjor. For flere yrkesgrupper har det imidlertid blitt registrert færre ledige stillinger enn i fjor. Det gjelder blant annet bygg og anlegg (-38 %), kontorarbeid (-23 %), samt reiseliv og transport (-22 %). Dette kan være grupper som tidlig merker et konjunkturskifte på arbeidsmarkedet, men så langt har vi likevel ikke sett noen økning i arbeidsledigheten for disse gruppene.

Med høy etterspørsel etter arbeidskraft og raskt fallende arbeidsledighet har også mangel på arbeidskraft blitt en betydelig utfordring for mange virksomheter. I Norges Banks regionale nettverk svarte halvparten av virksomhetene at mangel på arbeidskraft begrenset produksjonen i mai i år (figur 6). Dette er det høyeste nivået siden 2007. I august var andelen noe lavere, men fremdeles på et svært høyt nivå.

Det at det er høy etterspørsel etter arbeidskraft og til dels stor mangel på arbeidskraft kan også gjøre at lavere etterspørsel framover til en viss grad dekkes opp av mindre mangel på arbeidskraft, og ikke fullt ut slår ut i høyere arbeidsledighet.

Flere nye arbeidssøkere

I høst har antallet nye arbeidssøkere som registrer seg hos NAV økt, og vært på et høyere nivå enn i tilsvarende periode i fjor. I løpet av november registrerte 16 600 personer seg som nye arbeidssøkere. Justert for normale sesongvariasjoner nådde antallet arbeidssøkere per virkedag sitt laveste nivå i mars i år, og har siden økt med om lag 150 personer per virkedag. Det tilsvarer om lag 3 700 flere nye arbeidssøkere i løpet av november enn om tilgangen fortsatt var på samme nivå som i mars.

Litt færre sluttet å være arbeidssøkere i løpet av november (15 700), slik at antall arbeidssøkere totalt økte med 800 personer fra oktober til november (ikke sesongjustert). Selv om det er små endringer i antallet arbeidssøkere fra en måned til den neste, kan dette altså skjule store bevegelser i form av nye arbeidsledige og personer som slutter å være arbeidsledige. Det å se på slike strømmer inn i og ut av arbeidsledighet kan gi et mer utfyllende bilde av dynamikken på arbeidsmarkedet enn det som kommer til uttrykk i arbeidsledighetsraten.

Figur 7 viser bevegelser inn i og ut av arbeidsledighet for perioden januar 2021 til november 2022. Tilgangsraten er definert som antall personer som registrerer seg som nye arbeidssøkere i løpet av en gitt måned, målt som andel av beholdningen av arbeidsledige ved starten av samme måned og tilsvarende for avgangsraten. Vi ser at det generelt har strømmet flere personer ut av ledighet enn inn i ledighet i perioden, altså har ledigheten falt. I gjennomsnitt har nye ledige utgjort 13 prosent av de arbeidsledige over perioden, mens 17 prosent har sluttet å være arbeidssøkere. De siste månedene har imidlertid tilgangen av nye arbeidsledige økt betydelig, og ligger nå 10 prosentpoeng høyere enn i november i fjor. At tilgangsraten er høyere skyldes både at det er færre arbeidsledige (nevner) og at antallet nye arbeidssøkere ligger noe høyere. Avgangsraten er noe høyere enn i fjor høst, men økningen er langt mindre enn for tilgangsraten.

82 prosent (13 500 personer) av de nye arbeidssøkerne i november oppgir at de kom fra et tidligere jobbforhold. 39 prosent av disse hadde mistet jobben sin, 20 prosent var permittert, 14 prosent var usikre på sin jobbsituasjon når de meldte seg som arbeidssøkere hos NAV, mens 13 hadde sagt opp eller kom til å si opp sin jobb. De resterende 3 100 som registrerte seg som arbeidssøkere i løpet av november, kom dermed fra å være utenfor arbeidsstyrken. 69 prosent av disse svarte at de enten aldri har vært i jobb eller ikke vært i jobb de siste to årene, mens 21 prosent var nyutdannede eller ferdig med militærtjeneste.

Det at tilgangen på nye arbeidssøkere har økt det siste halve året, gjør at det nå også er 3 700 flere arbeidssøkere som har vært ledige i mindre enn 13 uker enn det som var tilfellet i november i fjor. Det til tross for at antallet arbeidssøkere har falt med 37 000 personer i samme periode. 85 prosent av denne nedgangen har kommet blant personer som hadde vært arbeidssøkere i mer enn ett år i november i fjor. Ved utgangen av november hadde drøyt halvparten av arbeidssøkerne vært registrert hos NAV i mindre enn et halvt år, og litt under halvparten i mer enn et halvt år (figur 8).

Tre av fire i «utsatt» gruppe

Noen grupper er mer utsatt for å få langvarige negative konsekvenser av arbeidsledighet. Forskning viser for eksempel at arbeidsledighet i ungdomstiden kan få langvarig negative effekter på sysselsetting og lønnsutvikling, se Nilsen og Reiso (2014) og Skans (2011), mens Bratsberg m.fl. (2018) finner at en del innvandrergrupper har større problem med å komme tilbake i jobb når de blir arbeidsledige enn befolkningen for øvrig. Derfor er også dette grupper som er prioritert i NAVs oppfølging, sammen med personer som har vært lenge arbeidsledige.

I figur 9 ser vi utviklingen i antallet helt ledige og arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak som er unge, innvandrere, ikke har fullført videregående opplæring, har kort tid igjen med dagpenger, eller som er i minst en av disse fire gruppene. Ved utgangen av november var om lag 42 900 i minst en av disse fire gruppene, som tilsvarer 76 prosent av alle som var registrert som helt ledig eller arbeidssøker i arbeidsmarkedstiltak hos NAV. En del vil være i flere av disse undergruppene, for eksempel en ungdom som ikke har fullført videregående opplæring. Da arbeidsledigheten var på sitt høyeste i mars 2020 var om lag 63 prosent i minst en av de fire gruppene, men etter dette har ledigheten falt mindre for disse gruppene enn for andre arbeidssøkere. Målt i antall personer er det likevel færre personer i disse gruppene nå enn i februar 2020, da det gjaldt 57 600 personer.