Høy sysselsetting, men veksten har stoppet

I starten av pandemien var det stor usikkerhet og en uro for at det kunne ta mange år før andelen sysselsatte ville være tilbake på samme nivå som før pandemien, men slik har det ikke gått[2] Se f.eks. diskusjon i ekspertgruppen som skulle se på samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltak sin første rapport https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsokonomisk-vurdering-av-smitteverntiltak-covid-19. Allerede sommeren 2021 var sysselsettingen på et høyere nivå enn før pandemien, og den kraftige sysselsettingsveksten fortsatte fram til våren 2022 ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). I mars 2022 var 70,7 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år sysselsatte, det høyeste nivået siden 2009. Tar vi hensyn til at alderssammensetningen har endret seg siden den gang, særlig har det blitt flere over 60 år, så var sysselsettingen i 2022 på et høyere nivå enn den gang. Det siste halve året har imidlertid sysselsettingsveksten stoppet opp, samtidig som befolkningsveksten har fortsatt. I januar i år var andelen sysselsatte dermed på 69,7 prosent, som fortsatt er betydelig høyere enn før pandemien.

Vi ser at sysselsettingen har økt mye for en del grupper av innvandrere. Størst var økningen for personer med bakgrunn fra Afrika, hvor andelen sysselsatte steg med 2,7 prosentpoeng fra fjerde kvartal 2021 til fjerde kvartal 2022. Også personer fra Asia hadde en relativt stor økning i sysselsettingen. Dette er grupper hvor mange har flyktningbakgrunn, og hvor sysselsettingen ligger lavere enn for andre grupper. Et stramt arbeidsmarked med stor mangel på arbeidskraft kan dermed være ekstra gunstig for disse. Samtidig ser vi et stort fall i sysselsettingsandelen blant personer fra Europa utenom EU. Det skyldes at det ble bosatt hele 18 700 flyktninger fra Ukraina i alderen 20-66 år i 2022, og kun 9 prosent av disse hadde kommet i jobb ved utgangen av året. Det er grunn til å vente at flere av disse vil ønske å jobbe, og at vi framover både vil se en økning i antallet arbeidssøkere og antallet sysselsatte fra Ukraina.

Hvor mange som ønsker å jobbe, arbeidstilbudet, har også økt betydelig. Arbeidstilbudet nådde sitt høyeste nivå i mars i fjor, da 72,9 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var i arbeidsstyrken. Etter dette har andelen gått noe ned igjen. Samtidig er det også her slik at om man justerer for at alderssammensetningen har endret seg, var arbeidstilbudet i fjor på et rekordhøyt nivå. Det er altså ikke slik at mange har trukket seg ut av arbeidsstyrken etter at pandemien traff oss, men tvert imot. Med høy etterspørsel og mangel på arbeidskraft har også flere meldt seg på.

Denne utviklingen må sees i sammenheng med ekspansiv finanspolitikk, med mange støttepakker til både husholdninger og virksomheter, samt ekspansiv pengepolitikk der Norges Bank raskt satte renten ned til null. Dette bidro til at etterspørselen tok seg klart opp i andre halvår 2020 og utover 2021. Med etter hvert svært lav arbeidsledighet og stor mangel på arbeidskraft blir det også større muligheter for flere å komme i jobb. Flere velger da kanskje å jobbe framfor å ta mer utdanning eller å jobbe deltid ved siden av skole, andre utsetter pensjoneringstidspunkt, samtidig som flere som har stått lenge utenfor arbeidslivet blir mer aktuelle for arbeidsgivere som mangler arbeidskraft. Vi så også den samme utviklingen sist vi hadde et like stramt arbeidsmarked som i 2022, tilbake i høykonjunkturen før finanskrisen i 2008. Også den gang var ledigheten nede på de samme nivåene vi så i 2022, og mangelen på arbeidskraft var svært stor. Det gjorde også at arbeidstilbudet og sysselsettingen økte til det rekordhøye nivået i 2008.

Ser vi nærmere på utviklingen det siste året, fra fjerde kvartal 2021 til fjerde kvartal 2022, ser vi at arbeidstilbud og sysselsetting har økt kraftig for unge (figur 2). Antallet sysselsatte under 25 år økte med 26 000 personer, noe som gjorde at andelen sysselsatte i denne aldersgruppen gikk opp 3,8 prosentpoeng. Hele denne økningen i antallet sysselsatte motsvares av færre utenfor arbeidsstyrken, mens antallet arbeidsledige under 25 år var om lag uendret. Likevel var det ingen nedgang i andelen av de under 25 år som verken var i jobb eller utdanning (NEET-raten) fra 2021 til 2022, noe som tyder på at den økte sysselsettingen først og fremst skyldes at flere unge kombinerer utdanning og jobb eller at de jobber i stedet for å ta mer utdanning.

For aldersgruppen 25-29 år falt derimot NEET-raten fra 9,4 til 7,5 prosent, noe som tilsvarte 7 000 personer. Det samsvarer med økningen i antallet sysselsatte i aldersgruppen 25-54 år, og nedgangen i antallet arbeidsledige. Samtidig ser vi en stor økning i antallet personer som er utenfor arbeidsstyrken i denne aldersgruppen, noe som må sees i sammenheng med at det har kommet mange asylsøkere fra Ukraina, hvorav en stor del trolig er i denne aldersgruppen.

Blant de over 55 år har det vært en nedgang både i sysselsetting og arbeidsledighet det siste året, noe som betyr at flere har gått ut av arbeidsstyrken. Nedgangen i sysselsettingen har kommet blant kvinner i alderen 55-59 år, og kvinner over 65 år. For sistnevnte gruppe er det da trolig snakk om at flere har gått av med alderspensjon.

Høyere sysselsetting enn før pandemien i de fleste næringer

Gjennom pandemien varierte sysselsetting og arbeidsledighet i takt med nivået på smitteverntiltak. Særlig gjaldt det innen overnattings- og serveringsvirksomhet, men også i ulike tjenestenæringer. Innen overnattings- og serveringsvirksomhet var det på det meste nesten 40 prosent færre lønnstakere[3] SSBs statistikk over antall lønnstakere inkluderer både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere, mens selvstendig næringsdrivende ikke er inkludert. enn like før pandemien (figur 3). Våren 2022 passerte antallet lønnstakere nivået fra før pandemien, og ved utgangen av 2022 var det 6 prosent flere lønnstakere enn i starten av 2020. Antallet overnattinger på norske hoteller har også tatt seg kraftig opp fra de lave nivåene under pandemien. I januar var overnattingene 67 prosent høyere enn i samme måned i fjor, men fortsatt noe lavere enn i januar 2020. For året 2022 var det flere overnattinger enn i 2019.

Innen transport og lagring falt sysselsettingen på langt nær like mye, men til gjengjeld har også oppgangen gått saktere. I desember var antallet lønnstakere tre prosent lavere enn før pandemien. Det skyldes blant annet at antallet passasjerer som er innom norske flyplasser fortsatt er lavere enn før pandemien, selv om flytrafikken har tatt seg mye opp det siste året. Også annen kollektivtransport og taxinæringen har vært rammet av mindre reising under pandemien. Mange har trolig endret sine reisevaner på grunn av pandemien, blant annet gjennom færre tjenestereiser og økt bruk av hjemmekontor.

Informasjon og kommunikasjon skiller seg ut som en næring som har hatt sterk vekst gjennom hele pandemien. I desember var det 15 prosent flere lønnstakere i denne næringen enn det var i starten av 2020. Her finner vi blant annet konsulentvirksomhet og andre tjenester innen IT.

Fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft

Selv om sysselsettingsveksten har stoppet opp og arbeidsledigheten har økt noe de siste månedene, er det fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft. På arbeidsplassen.no var det registrert om lag 2 000 nye ledige stillinger per virkedag i februar, justert for normale sesongvariasjoner. Siden sommeren 2022 har antallet ledige stillinger holdt seg om lag på dette nivået. Det er noe lavere enn i første halvår 2022 (2 300 i gjennomsnitt) og andre halvår 2021 (2 400), da etterspørselen var på sitt høyeste. Sammenlignet med før pandemien er nivået likevel fortsatt høyt. SSB sin statistikk over ledige stillinger viste rekordhøy etterspørsel i fjor, og heller ingen nedgang i andre halvår.

Etterspørselen er høyest innen helse, pleie og omsorg. Nesten en tredjedel av de ledige stillingene på arbeidsplassen.no så langt i år har vært innen denne yrkesgruppen. Her har det også blitt registrert tre prosent flere ledige stillinger per virkedag enn i tilsvarende periode i fjor. For flere yrkesgrupper har det imidlertid blitt registrert færre ledige stillinger enn i fjor. Det gjelder blant annet bygg og anlegg (-44 %), ingeniør- og ikt-fag (-36 %), samt meglere og konsulenter (-28 %). Dette er grupper som ofte tidlig merker et konjunkturskifte på arbeidsmarkedet.

Med høy etterspørsel etter arbeidskraft og raskt fallende arbeidsledighet har også mangel på arbeidskraft vært en betydelig utfordring for mange virksomheter. I Norges Banks regionale nettverk svarte halvparten av virksomhetene at mangel på arbeidskraft begrenset produksjonen i mai i fjor (figur 4). Utover høsten falt andelen, slik at 39 prosent svarte dette i november. Vi må fortsatt tilbake til våren 2008 for å finne sist en like høy andel manglet arbeidskraft.

Det at det er høy etterspørsel etter og til dels stor mangel på arbeidskraft kan også gjøre at lavere etterspørsel framover til en viss grad dekkes opp av mindre mangel på arbeidskraft, og ikke fullt ut slår ut i høyere arbeidsledighet.

Flere nye arbeidssøkere

Antallet arbeidssøkere har begynt å øke for noen typisk konjunktursensitive yrkesgrupper de siste månedene. Størst har økningen vært for personer uten yrkesbakgrunn, hvor det er blitt 1 000 (9 %) flere arbeidssøkere de siste tre månedene, justert for normale sesongvariasjoner. Denne gruppen øker gjerne i nedgangstider, noe som både skyldes at det blir vanskeligere å få jobb for de som ikke har arbeidserfaring, og trolig også at når ledigheten øker er det ikke alle som registrerer CV blant de nye arbeidssøkerne. Andre grupper hvor antallet arbeidssøkere har økt er bygg og anlegg (7 %), ledere (5 %) og industriarbeid (3 %). For grupper som barne- og ungdomsarbeid og helse, pleie og omsorg har imidlertid antallet arbeidssøkere fortsatt å falle.

Ved utgangen av februar var det innen reiseliv og transport, samt serviceyrker og annet arbeid at andelen av arbeidsstyrken som var registrert som arbeidssøkere var høyest, med henholdsvis 4,8 og 4,5 prosent. Innen akademiske yrker og undervisning er andelen arbeidssøkere svært lav, med henholdsvis 0,8 og 1,0 prosent av arbeidsstyrken (figur 5).

Når antallet arbeidssøkere øker kan det både skyldes at flere blir arbeidsledige, slik at antallet nye arbeidssøkere øker, eller at færre slutter å være arbeidssøkere. Antallet nye arbeidssøkere som registrerer seg hos NAV per virkedag nådde sitt laveste nivå i mars 2022. I løpet av februar i år registrerte 14 900 personer seg som nye arbeidssøkere hos NAV. Det tilsvarer om lag 700 per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner. Antallet nye arbeidssøkere har nå holdt seg på dette nivået de siste fire månedene. Dersom antallet nye arbeidssøkere per virkedag fortsatt hadde vært på samme nivå som i mars 2022, ville det betydd 2 400 færre nye arbeidssøkere i løpet av februar.

I løpet av februar var det litt færre som sluttet å være registrert som arbeidssøkere (13 500) enn antallet nye som registrerte seg. Dermed økte antallet arbeidssøkere med 1 400 personer (ikke sesongjustert), noe som er en svakere utvikling enn normalt for februar. Selv om det er små endringer i antallet arbeidssøkere fra en måned til den neste, kan dette altså skjule store bevegelser i form av nye arbeidsledige og personer som slutter å være arbeidsledige. Det å se på slike strømmer inn i og ut av arbeidsledighet kan gi et mer utfyllende bilde av dynamikken på arbeidsmarkedet enn det som kommer til uttrykk i arbeidsledighetsraten.

Figur 6 viser bevegelser inn i og ut av arbeidsledighet for perioden januar 2021 til februar 2023. Tilgangsraten er definert som antall personer som registrerer seg som nye arbeidssøkere i løpet av en gitt måned, målt som andel av beholdningen av arbeidsledige ved starten av samme måned og tilsvarende for avgangsraten. Vi ser at det generelt har strømmet flere personer ut av ledighet enn inn i ledighet i perioden, altså har ledigheten falt. I gjennomsnitt har nye ledige utgjort 14 prosent av de arbeidsledige over perioden, mens 17 prosent har sluttet å være arbeidssøkere. De siste månedene har imidlertid tilgangen av nye arbeidsledige økt betydelig, og lå i februar 7 prosentpoeng høyere enn i februar i fjor. At tilgangsraten er høyere skyldes både at det er færre arbeidsledige (nevner) og at antallet nye arbeidssøkere ligger noe høyere. Avgangsraten er så langt i år på samme nivå som tilsvarende måneder i fjor.

Av de nye arbeidssøkerne i februar oppgir 83 prosent (12 400 personer) at de kom fra et tidligere jobbforhold. Av disse hadde 32 prosent mistet jobben sin, 20 prosent var permittert, 10 prosent var usikre på sin jobbsituasjon når de meldte seg som arbeidssøkere hos NAV, mens 10 hadde sagt opp eller kom til å si opp sin jobb. De resterende 2 500 som registrerte seg som arbeidssøkere i løpet av februar, kom dermed fra å være utenfor arbeidsstyrken. 66 prosent av disse svarte at de enten aldri har vært i jobb eller ikke vært i jobb de siste to årene, mens 20 prosent var nyutdannede eller ferdig med militærtjeneste.

Antallet nye arbeidssøkere har økt prosentvis mest for personer med bakgrunn fra lederyrker, ingeniør- og ikt-fag, samt bygg og anlegg det siste året (figur 7). Målt i antall personer er økningen størst innen bygg og anlegg, hvor det i februar var 500 flere som hadde vært arbeidssøkere i mindre enn fire uker enn i februar i fjor, fulgt av personer uten yrkesbakgrunn og industriarbeid. Kun fire yrkesgrupper har uendret eller litt lavere antall nye arbeidssøkere, og for alle disse er endringen i antallet arbeidssøkere svært lavt.

Flere permitterte

Ved utgangen av februar var 9 800 personer registrert som helt eller delvis permitterte arbeidssøkere hos NAV, noe som utgjør 0,3 prosent av arbeidsstyrken. Det har dermed blitt 6 400 flere permitterte siden utgangen av oktober (ikke sesongjustert), og antallet permitterte er nå på sitt høyeste nivå siden mars 2022.[4] 1. april 2022 ble de siste midlertidige reglene fra koronaperioden fjernet, noe som blant annet gjorde at mange som hadde vært permittert i lang tid mistet permitteringsretten på dette tidspunktet. Dermed falt antallet permitterte fra 16 700 personer i mars til 8 500 i april 2022. Økningen de siste månedene har vært størst innen bygge- og anleggsarbeid og industriarbeid, som til sammen står for halvparten av økningen i antallet permitterte siden oktober.

Virksomheter som må si opp eller permittere 10 ansatte eller flere skal melde fra om dette til NAV så tidlig som mulig. Basert på disse meldingene lager vi månedlig statistikk over hvor mange varsel NAV har mottatt, og hvor mange personer som er berørt. Så langt i år (uke 1-10), har NAV mottatt varsel om permittering av til sammen 7 500 personer. I tilsvarende periode i fjor var tallet på 6 100 personer. Vi ser altså en økning i varslene om permittering, om enn ikke veldig stor. Selv om en virksomhet melder at de må permittere kan situasjonen endre seg, slik at de ikke har behov for å permittere likevel. Samtidig kan disse varslene undervurdere permitteringene som kommer, dersom f.eks. mange bedrifter permitterer mindre enn 10 ansatte og dermed ikke trenger å varsle NAV. Antallet personer som er berørt av varsel om masseoppsigelse holder seg lavt. Så langt i år gjelder dette 4 700 personer, mot 2 300 i samme periode i fjor.

Tre av fire i «utsatt» gruppe

Noen grupper er mer utsatt for å få langvarige negative konsekvenser av arbeidsledighet. Forskning viser for eksempel at arbeidsledighet i ungdomstiden kan få langvarig negative effekter på sysselsetting og lønnsutvikling, se Nilsen og Reiso (2014) og Skans (2011), mens Bratsberg m.fl. (2018) finner at en del innvandrergrupper har større problem med å komme tilbake i jobb når de blir arbeidsledige enn befolkningen for øvrig. Derfor er også dette grupper som er prioritert i NAVs oppfølging, sammen med personer som har vært lenge arbeidsledige.

I figur 9 ser vi utviklingen i antallet helt ledige og arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak som er unge, innvandrere, ikke har fullført videregående opplæring, har kort tid igjen med dagpenger, eller som er i minst en av disse fire gruppene. Ved utgangen av februar var om lag 49 800 i minst en av disse fire gruppene, som tilsvarer 76 prosent av alle som var registrert som helt ledig eller arbeidssøker i arbeidsmarkedstiltak hos NAV. En del vil være i flere av disse undergruppene, for eksempel en ungdom som ikke har fullført videregående opplæring. I februar i fjor var 81 prosent i en av disse fire gruppene, men det siste året har altså arbeidsledigheten falt relativt sett mer for disse gruppene enn andre. Det skyldes særlig en stor nedgang i gruppen som har mindre enn seks måneder igjen med dagpenger. Den må sees i sammenheng med at mange som hadde vært permittert lenge mistet sin permitteringsrett da reglene ble endret 1. april. Det resulterte i et stort fall i antallet permitterte i fjor vår, hvorav mange også hadde kort tid igjen av sin dagpengeperiode.