Stabil sysselsetting

Sysselsettingen økte kraftig fra høsten 2020 fram til våren 2022. I mars i fjor var 70,6 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år sysselsatt, mot om lag 69 prosent i forkant av pandemien, ifølge sesongjusterte tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Det tilsvarer drøyt 80 000 flere sysselsatte. Andelen sysselsatte nådde dermed sitt høyeste nivå siden 2009. Tar vi hensyn til at alderssammensetningen har endret seg siden den gang, og da særlig at det har blitt flere over 60 år, så var sysselsettingen på et høyere nivå enn den gang.

Utover våren og sommeren i fjor stoppet imidlertid sysselsettingsveksten opp, og andelen sysselsatte gikk noe tilbake. De siste månedene har antallet sysselsatte igjen begynt å øke. I mars var det om lag 20 000 flere sysselsatte enn i september i fjor, justert for normale sesongvariasjoner. Samtidig har også befolkningen økt raskt, blant annet på grunn av antallet flyktninger fra Ukraina, slik at andelen sysselsatte likevel har holdt seg stabil. I mars var 70 prosent av befolkningen sysselsatt.

Hvor mange som ønsker å jobbe, arbeidstilbudet, har også økt betydelig de siste årene. Arbeidstilbudet nådde sitt høyeste nivå i mars i fjor, da 72,9 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var i arbeidsstyrken. Etter dette har andelen holdt seg høy, og var på 72,7 prosent i mars i år. Dersom man justerer for at alderssammensetningen har endret seg, er arbeidstilbudet på et rekordhøyt nivå.

Med svært lav arbeidsledighet og stor mangel på arbeidskraft blir det også større muligheter for flere å komme i jobb. Flere velger da kanskje å jobbe framfor å ta mer utdanning eller å jobbe deltid ved siden av skole, andre utsetter pensjoneringstidspunkt, samtidig som flere som har stått lenge utenfor arbeidslivet blir mer aktuelle for arbeidsgivere som mangler arbeidskraft. Vi så også den samme utviklingen sist vi hadde et like stramt arbeidsmarked som vi har hatt det siste året, tilbake i høykonjunkturen før finanskrisen i 2008. Også den gang var ledigheten nede på de samme nivåene vi nå har hatt, og mangelen på arbeidskraft var svært stor. Det gjorde også at arbeidstilbudet og sysselsettingen økte til rekordhøye nivåer i 2008.

Ser vi nærmere på utviklingen det siste året, fra første kvartal 2022 til første kvartal 2023, ser vi at både sysselsetting og arbeidsledighet har økt klart for unge (figur 2). Antallet sysselsatte under 25 år økte med 11 000 personer, noe som gjorde at andelen sysselsatte i denne aldersgruppen økte med 1,2 prosentpoeng. Vi må tilbake til 2008 for å finne sist sysselsettingen var oppe på samme nivå for denne aldersgruppen som det vi har sett det siste året.

Det er også de yngste som står for nesten hele økningen i arbeidsledigheten, ifølge AKU. Samtidig ser vi en stor nedgang i antallet som står utenfor arbeidsstyrken, slik at yrkesdeltakelsen har økt fra 61,2 til 64 prosent for denne aldersgruppen. Ifølge SSB kommer mesteparten av økningen i arbeidsledigheten av ungdom som er under utdanning og ønsker seg en deltidsjobb. Samtidig har antallet registrerte ledige falt for de under 25 år det siste året, men unge som søker deltidsjobb ved siden av utdanning er en gruppe som i svært liten grad registrerer seg som arbeidsledige hos NAV.

Blant personer over 25 år er det i sum små endringer i antall sysselsatte og arbeidsledige, men en stor økning i antallet personer som står utenfor arbeidsstyrken. Det henger naturlig nok sammen med at det har vært stor befolkningsvekst det siste året, særlig på grunn av høy innvandring fra Ukraina. Bare i første kvartal i år økte folketallet i Norge med 15 000 personer ifølge SSB, og nesten hele økningen skyldes nettoinnvandring.

Etterspørselen etter arbeidskraft har dempet seg

Den registrerte arbeidsledigheten har altså økt så langt i år. Samtidig ser vi at antallet ledige stillinger som registreres på nav.no har falt denne våren. Justert for normale sesongvariasjoner ble det i løpet av mai registrert om lag 1 700 ledige stillinger per virkedag. Det er 350 færre per virkedag enn hva som var tilfellet i januar, eller om lag 7 000 færre i løpet av måneden. SSB sin statistikk over beholdningen av ledige stillinger per kvartal har imidlertid fortsatt å øke og var på et rekordhøyt nivå i første kvartal i år.

Det er vanskelig å si hvorfor disse to statistikkene har skilt lag, etter å ha fulgt hverandre tett de siste årene (figur 3). SSB sin statistikk er en utvalgsundersøkelse og viser beholdningen av ledige stillinger per kvartal, mens NAVs statistikk viser antallet nye ledige stillinger som registreres på arbeidsplassen.no i løpet av perioden. Den ulike utviklingen mellom de to kan dermed skyldes at flere bedrifter ikke velger å lyse ut ledige stillinger, f.eks. fordi de anser sannsynligheten liten for å få tak i arbeidskraften de trenger når det er lav ledighet og stor mangel på arbeidskraft. Det kan også være at et skifte i etterspørselen etter arbeidskraft først er synlig i antallet nye stillinger som legges ut, før det vises i beholdningen.

Vi legger størst vekst på antallet nye ledige stillinger som registreres på arbeidsplassen.no, som altså viser at etterspørselen etter arbeidskraft har dempet seg betydelig. Dette stemmer også overens med at vi ser en økning i arbeidsledigheten, at sysselsettingsveksten har stoppet opp og at det rapporteres om lavere mangel på arbeidskraft fra virksomhetene. Vi ser også tydelig at det, som ventet, er konjunktursensitive yrker som opplever størst fall i etterspørselen. Størst er nedgangen innen bygg og anlegg, hvor økte renter har stor betydning. Her har også igangsettingen av nye boliger falt kraftig det siste året.

Mangelen på arbeidskraft har også falt noe tilbake fra de svært høye nivåene vi så i fjor. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse manglet virksomhetene om lag 53 000 personer denne våren, mot 70 000 for ett år siden. Nedgangen var størst for yrker innen bygg og anlegg, men det var lavere mangel innen de fleste yrkesgrupper. Også Norges Banks regionale nettverk viser en klar nedgang i andelen virksomheter som rapporterer om knapphet på arbeidskraft, samtidig som også troen på utviklingen framover har svekket seg. Særlig innen bygg og anlegg har situasjonen forverret seg, men også innen varehandelen. Samtidig skiller oljeleverandørene seg ut med stor optimisme, noe som må sees i sammenheng med en sterk vekst i oljeinvesteringene i år.

Flere nye arbeidssøkere

Når antallet arbeidssøkere øker kan det både skyldes at flere blir arbeidsledige, slik at antallet nye arbeidssøkere går opp, eller at færre slutter å være arbeidssøkere. Antallet nye arbeidssøkere som registrerer seg hos NAV per virkedag nådde sitt laveste nivå i mars 2022, men har siden gått gradvis oppover. I løpet av mai i år registrerte 13 300 personer seg som nye arbeidssøkere hos NAV. Det tilsvarer om lag 700 per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner. Antallet nye arbeidssøkere har økt med om lag 140 per virkedag sammenlignet med mars i fjor. Dersom antallet nye arbeidssøkere per virkedag fortsatt hadde vært på samme nivå som den gang, ville det betydd om lag 3 000 færre nye arbeidssøkere i løpet av mai.

Det var flere som sluttet å være registrert som arbeidssøkere i løpet av mai enn antallet nye som registrerte seg. Dermed falt antallet arbeidssøkere med 4 600 personer, men dette er ikke justert for normale sesongvariasjoner. Antallet arbeidssøkere faller alltid utover våren, og nedgangen i år har vært mindre enn normalt. Selv om det er små endringer i antallet arbeidssøkere fra en måned til den neste, vil det altså typisk være store bevegelser i form av nye arbeidsledige og personer som slutter å være arbeidsledige. Det å se på slike strømmer inn i og ut av arbeidsledighet kan gi et mer utfyllende bilde av dynamikken på arbeidsmarkedet enn det som kommer til uttrykk i arbeidsledighetsraten.

Figur 4 viser bevegelser inn i og ut av arbeidsledighet for perioden januar 2021 til mai 2023. Tilgangsraten er definert som antall nye personer som registrerer seg som arbeidssøkere i løpet av en gitt måned, målt som andel av beholdningen av arbeidsledige ved starten av samme måned og tilsvarende for avgangsraten. Vi ser at det generelt har strømmet flere personer ut av ledighet enn inn i ledighet i perioden, altså har ledigheten falt. I gjennomsnitt har nye ledige utgjort 14 prosent av de arbeidsledige over perioden, mens 17 prosent har sluttet å være arbeidssøkere. Sammenligner vi utviklingen så langt i år med tilsvarende periode i fjor ser vi likevel en svakere trend. Andelen nye arbeidssøkere har økt sammenlignet med tilsvarende måneder i fjor, mens andelen som slutter har vært noe lavere.

Av de nye arbeidssøkerne i mai oppga 78 prosent (10 300 personer) at de kom fra et tidligere jobbforhold. Av disse hadde 40 prosent mistet jobben sin, 18 prosent blitt permittert, 14 prosent var usikre på sin jobbsituasjon da de meldte seg som arbeidssøkere hos NAV, og 14 prosent hadde sagt opp eller kom til å si opp sin jobb. De resterende 2 900 som registrerte seg som arbeidssøkere i løpet av mai, kom dermed fra å være utenfor arbeidsstyrken. 66 prosent av disse svarte at de enten aldri har vært i jobb eller ikke vært i jobb de siste to årene, mens 21 prosent var nyutdannede eller ferdig med militærtjeneste.

Antallet nye arbeidssøkere har økt prosentvis mest for personer med bakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag, meglere- og konsulenter, lederyrker, samt bygg og anlegg det siste året (figur 5). Målt i antall personer er økningen størst innen bygg og anlegg, hvor det i mai var 300 flere som hadde vært arbeidssøkere i mindre enn fire uker enn i mai i fjor. Kun to yrkesgrupper har færre nye arbeidssøkere.

Økningen i antallet nye arbeidssøkere gjør også at vi de siste månedene har sett en økning i antallet arbeidssøkere totalt (beholdningen) for mange yrkesgrupper. Så langt i år er det innen lederyrker, ingeniør- og ikt-fag, samt bygg og anlegg vi har sett den største økningen i arbeidsledigheten (figur 6). Ved utgangen av mai var det henholdsvis 19 og 18 prosent flere arbeidssøkere fra disse yrkesgruppene enn ved utgangen av desember, justert for normale sesongvariasjoner. Også for andre konjunktursensitive yrker ser vi at utviklingen har vært negativ i denne perioden, som meglere og konsulenter og innen reiseliv og transport. Innen barne- og ungdomsarbeid, samt helse, pleie og omsorg har antallet arbeidssøkere fortsatt å falle så langt i år.

Ved utgangen av mai var arbeidsledigheten høyest innen reiseliv og transport, samt serviceyrker og annet arbeid. I begge disse gruppene var 4,2 prosent av arbeidsstyrken registrert som arbeidssøkere hos NAV. Andelen arbeidssøkere er lavest innen akademiske yrker (0,9 %) og innen undervisningsyrker (1,0 %).

Antallet permitterte holder seg høyt

Ved utgangen av mai var 6 800 personer registrert som helt eller delvis permitterte arbeidssøkere hos NAV, noe som utgjør 0,2 prosent av arbeidsstyrken. Antallet permitterte har dermed falt med 3 000 personer siden februar, som er måneden med flest permitterte så langt i år. Antallet permitterte er likevel fortsatt høyere enn det var i hele perioden fra mai til desember i fjor, og sammenligner vi med før pandemien må vi tilbake til 2016 for å finne sist det var like mange permitterte i mai måned. Over halvparten av de permitterte har bakgrunn fra bygg og anlegg, industriarbeid eller ingeniør- og ikt-fag.

Virksomheter som må si opp eller permittere 10 ansatte eller flere skal melde fra om dette til NAV så tidlig som mulig. Basert på disse meldingene lager vi månedlig statistikk over hvor mange varsel NAV har mottatt, og hvor mange personer som er berørt. Så langt i år (uke 1-22), har NAV mottatt varsel om permittering av til sammen 13 200 personer, når vi ser bort fra varslene som kom på grunn av streiken i vår. I tilsvarende periode i fjor var tallet på 10 900 personer. Vi ser altså en liten økning i varslene om permittering, men ingen dramatikk i disse tallene. Selv om en virksomhet melder at de må permittere kan situasjonen endre seg, slik at de ikke har behov for å permittere likevel. Samtidig kan disse varslene undervurdere permitteringene som kommer, dersom f.eks. mange bedrifter permitterer mindre enn 10 ansatte og dermed ikke trenger å varsle NAV. Antallet personer som er berørt av varsel om masseoppsigelse har økt noe mer, men heller ikke her ser vi noen stor dramatikk. Så langt i år gjelder dette 7 900 personer, mot 4 800 i samme periode i fjor.

Størst økning på det sentrale Østlandet

Det er relativt store forskjeller i hvordan ledigheten har utviklet seg i ulike deler i landet så langt i år. Antallet arbeidssøkere har økt klart mest i Oslo og Viken. Ved utgangen av mai var det henholdsvis 10 prosent og 8 prosent flere arbeidssøkere i disse fylkene enn det som var tilfellet i desember, ifølge sesongjusterte tall. Om lag 70 prosent av økningen i antallet arbeidssøkere vi har hatt så langt i år har kommet i disse to fylkene. I Oslo er det i stor grad innen ingeniør- og ikt-fag og bygg og anlegg at ledigheten har økt, mens det i Viken i hovedsak er innen bygg og anlegg.

I Troms og Finnmark har antallet arbeidssøkere falt litt videre så langt i år, og dette er også det eneste fylket hvor virksomhetene rapporterte om høyere mangel på arbeidskraft i årets bedriftsundersøkelse enn det som var tilfellet i fjor. Videre ser vi at fylker med relativt mye industri, som Rogaland og Vestfold og Telemark har en marginal økning i ledigheten i denne perioden. Det kan henge sammen med at svak kronekurs er positivt for eksportindustri og at det ligger an til en klar økning i oljeinvesteringene i år.

Tre av fire i «utsatt» gruppe

Noen grupper er mer utsatt for å få langvarige negative konsekvenser av arbeidsledighet. Forskning viser for eksempel at arbeidsledighet i ungdomstiden kan få langvarig negative effekter på sysselsetting og lønnsutvikling, se Nilsen og Reiso (2014) og Skans (2011), mens Bratsberg m.fl. (2018) finner at en del innvandrergrupper har større problem med å komme tilbake i jobb når de blir arbeidsledige enn befolkningen for øvrig. Derfor er også dette grupper som er prioritert i NAVs oppfølging, sammen med personer som har vært lenge arbeidsledige.

I figur 9 ser vi utviklingen i antallet helt ledige og arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak som er unge, innvandrere, ikke har fullført videregående opplæring, har kort tid igjen med dagpenger, eller som er i minst en av disse fire gruppene. Ved utgangen av mai var om lag 45 200 personer i minst en av disse gruppene, som tilsvarer 76 prosent av alle som var registrert som helt ledig eller arbeidssøker i arbeidsmarkedstiltak hos NAV. En del vil være i flere av disse undergruppene, for eksempel en ungdom som ikke har fullført videregående opplæring. I mai i fjor var 80 prosent i en av disse fire gruppene, men det siste året har altså arbeidsledigheten falt relativt sett mer for disse gruppene enn andre. Nedgangen har vært størst for personer med mindre enn seks måneder igjen med dagpenger og for personer som ikke har fullført videregående utdanning.