Store endringer i hvem som mottar sosialhjelp

Andelen sosialhjelpsmottakere i befolkningen har holdt seg stabil, ifølge analysen som tar for seg utviklingen i sosialhjelp fra 2010 til 2020. Mens det tidligere var unge som utgjorde hovedandelen av mottakerne, har det i løpet av tiårsperioden vært en betydelig økning i antall innvandrere som mottar sosialhjelp, særlig fra Afrika og Asia. Denne gruppen utgjør nesten halvparten av sosialhjelpsmottakerne ved slutten av perioden.

– Det kom mange flyktninger til Norge i årene mellom 2010 og 2020, med en topp i 2016. Flyktninger har ikke opparbeidet seg rettigheter til andre ytelser, så det er ikke så overaskende at de utgjør så stor andel av sosialhjelpsmottakerne, sier NAV-direktør Hans Christian Holte.

Tar tid å komme i jobb

Tall fra SSB viser at flyktningebefolkningen har økt jevnt, fra 65 000 personer i 1998 til rundt 240 000 personer til 2020. En stor andel mottar sosialhjelp de første 5-6 årene etter ankomst til Norge. Adelen synker med lengre botid, men er fortsatt langt høyere enn blant norskfødte også ni år etter at de ble bosatt.

  – Det tar tid for flyktninger å bli sysselsatt. Vi har et arbeidsmarked som stiller stadig høyere krav til norsknivå og formell kompetanse. Det gjør at innvandrere med svake norskferdigheter og mangelfulle formelle kvalifikasjoner blir stående utenfor arbeidslivet, sier Holte.

Han viser til at innvandrere fra land utenfor EØS derfor er en av de gruppene NAV prioriterer i arbeidet med å få folk i jobb.

  – Arbeid er viktig for å bli selvforsørget og unngå utenforskap. Men for å lykkes med å få flere i jobb er vi avhengig av godt samarbeid med arbeidsgivere, partene i arbeidslivet, utdanningssektoren og kommunen. Dette er et felles samfunnsansvar. Et viktig og positivt funn i analysen er at få personer i arbeid har behov for sosialhjelp. Med andre ord, hvis du først er i jobb, er det stor sjanse for at du klarer deg, selv om det er et lavtlønnsyrke, sier Holte.

Færre unge norskfødte mottar sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp betegnes som samfunnets siste sikkerhetsnett, og ytelsen er en viktig form for grunnleggende økonomisk trygghet og for å sikre alle akseptable levekår. Det har lenge vært slik at unge mellom 20 og 24, og særlig unge menn, oftere mottar sosialhjelp enn andre aldersgrupper. Det er fordi unge oftere er utsatt når arbeidsledigheten øker, at de sjeldnere har tjent opp til rettigheter i folketrygden, og at de sjeldnere har formue eller verdier av betydning som de kan bruke for å sikre livsoppholdet.

– I løpet av tiårsperioden har dette endret seg; det er en betydelig nedgang i unge norskfødte som mottar sosialhjelp. Det kan skyldes flere ting, men én årsak kan være aktivitetsplikten for de under 30 som ble innført i 2017. En annen kan være at flere unge nå mottar helseytelser i stedet for sosialhjelp, sier Holte.

Ingen økning under korona

I nedgangstider øker gjerne behovet for sosialhjelp. Den massive arbeidsledigheten som kom med koronapandemien fra mars 2020 førte likevel ikke til en økning i antall mottakere av sosialhjelp. Tvert imot gikk både antall mottakere og samlet beløp ned i 2020. NAV peker på flere årsaker til dette: utvidelse av andre ordninger under pandemien, spesielt dagpengeordningen, samt utvidelse av permitteringsordningene og omsorgspenger.

Les artikkelen Utviklingen i sosialhjelp fra 2010 til 2020 i Arbeid og velferd nr 3 2021.