Regelverket skal oppmuntre til samvær

Å legge til rette for god kontakt mellom foreldre og barn har lenge vært et viktig politisk mål. Et av hovedformålene med Bidragsreformen i 2003 var å oppmuntre til omsorg fra begge foreldrene (St. Meld. Nr 19 (2006 – 2007)). I de fleste tilfeller bor barna fast hos mor etter at foreldre har gått fra hverandre. Man har derfor vært særlig opptatt av å oppmuntre til at fedre tar mer av omsorgsarbeidet og har tettere kontakt med barnet. Det gjenspeiles blant annet ved at det er innført fedrekvote i foreldrepermisjonen. Videre har man i forslaget til ny Barnelov vært opptatt av å sørge for at likestilt foreldreskap før et samlivsbrudd, skal videreføres også etter et samlivsbrudd (Barne- og familiedepartementet, 2024). Forslaget innebærer blant annet at begge foreldrene skal ha rett til å ta del i viktige avgjørelser i barnets liv. Slik det er i dag, kan bostedsforelderen ta slike avgjørelser uten å involvere samværsforelderen. Eksempler på slike viktige avgjørelser kan for eksempel være hvor i landet barnet skal bo. Foreldrene må etter forslaget fortsatt avtale hvor mye barnet skal bo hos, eller tilbringe tid med, hver av dem. Det foreslås ikke noen hovedregel om dette (Barne- og familiedepartementet, 2024).

Et av virkemidlene for å oppmuntre til økt samvær mellom samværesforelderen og barnet er innføringen av et samværsfradrag i barnebidraget. Det innebærer, at hvor mye tid samværsforelderen tilbringer med barnet, har betydning for størrelsen på barnebidraget. Samvær med barnet gir samværsforelderen en reduksjon i bidraget. Tanken er at samværsfradraget kompenserer for at samværsforelderen har kostnader knyttet til samværet, og at kostnadene på denne måten deles mellom foreldrene så rett og rimelig som mulig (St. Meld. Nr. 19 (2006 – 2007)). En annen begrunnelse for å innføre et samværsfradrag, er at dette skal gjøre det økonomisk lettere for de med lav inntekt å ha god kontakt med barna. Økonomi skal dermed ikke være et hinder for samvær (St. Meld. Nr. 19 (2006 – 2007)) (se faktaboks for mer informasjon om samværesfradraget).

Mindre samvær i familier med bidragssak i Nav

Utvalgsundersøkelser blant delte familier viser at de fleste barn tilbringer tid sammen med forelderen de ikke bor fast sammen med, og at stadig flere gjør dette (Lyngstad et al., 2014; Wiik, 2022; Møller et al., 2023a). I delte familier generelt er det også slik at barna oftest bor fast sammen med mor og er mindre sammen med far. Over tid har det blitt mer vanlig med en løsning der barnet bor omtrent halvparten av tiden hos mor og far, såkalt delt bosted (Wiik, 2022). Denne utviklingen ser vi imidlertid ikke blant familier som har barnebidragssak i Nav. I delte familier generelt er det rundt 7 prosent av samværsforeldrene som ikke er sammen med barnet en vanlig måned og 15 prosent har kun sporadisk kontakt gjennom året (Wiik, 2022; Møller et al., 2023a). Blant de som har en bidragssak i Nav er det rundt halvparten av barna som ser samværsforelderen mindre enn to dager i måneden og dette har ikke endret seg over tid. Disse barna har dermed mye mindre kontakt med far enn det som er vanlig for andre barn (Danielsen & Kalstø, 2023). Over tid er det stadig færre av de delte familiene som har en bidragssak i Nav. De utgjør likevel en betydelig gruppe.

Det er flere faktorer som påvirker mengden av samvær mellom samværsforelder og barnet. Tidligere forskning peker på at økonomi, avstand, om det er mor eller far som er samværsforeldre og konflikt kan påvirke mengden samvær (Skevik, 2006; Kitterød, 2007; Kitterød, 2008; Lyngstad et al., 2014; Lyngstad et al., 2015; Wiik, 2022; Møller et al., 2023a). Vi vet at foreldre som får barnebidraget fastsatt av Nav skiller seg fra befolkningen og delte familier generelt. De har lavere inntekt og mottar i større grad livsoppholdsytelser og sosialhjelp fra Nav (Danielsen og Kalstø, 2023). Det betyr at det ikke nødvendigvis er de samme faktorene som påvirker samværet i denne gruppen som i delte familier generelt. Familier som får barnebidraget fastsatt av Nav blir i større grad påvirket av bidragsregelverket. I utgangspunktet er det avtalefrihet mellom foreldre om barnebidraget, men for foreldre som får bidraget fastsatt av Nav blir bidraget bestemt av Barneloven. Det er derfor viktig å ha mer kunnskap om hva som påvirker mengden samvær mellom foreldre og barn i disse familiene.

Problemstilling

I denne artikkelen ønsker vi å utvide kunnskapsgrunnet om samvær mellom barn og samværsforelderen i familier som har fått barnebidraget fastsatt av Nav. Tidligere undersøkelser på området har kun benyttet data fra spørreundersøkelser, og har stort sett fokusert på alle delte familier. Vi benytter her registerdata fra Nav for å undersøke hvilke faktorer som har betydning for samværet mellom barnet og samværsforelderen i familier som har fått barnebidraget fastsatt av Nav. Vi tar utgangspunkt i variabler som tidligere forskning har vist påvirker samværet i delte familier generelt.

Våre problemstillinger er:

• Er det sammenheng mellom kjennetegn ved samværsforelderen og omfanget av samværet med barnet?

• Er det andre forhold som har sammenheng med at det er lite eller mye samvær mellom samværsforelderen og barnet?

Vi undersøker om kjønn, alder, fødeland, arbeidstilknytning, inntekt og mottak av ytelser fra Nav har sammenheng med hvor mye tid samværsforeldre tilbringer med barnet sitt. I tillegg undersøker vi om reiseavstand mellom samværsforelderen og barnet, og om foreldrene har bodd sammen tidligere, har noe å si.

Vi bruker beholdningstall for desember 2014, 2018 og 2023. Første året vi har tilgjengelig informasjon om samværet fra saksbehandlingssystemene for barnebidrag er 2014, mens 2023 er siste året hvor vi har tilgjengelig informasjon om alle forklaringsvariabler på tidspunktet analysen er gjennomført.

Regresjonsanalyse

Vi gjennomfører to regresjonsanalyser, en for hvilke faktorer som påvirker at det er lite samvær mellom samværsforelderen og barnet og en for mye samvær. Vi har dermed to avhengige variabler som er dikotome. I den ene modellen er lite samvær=1 og alt annet samvær=0, mens i den andre er mye samvær=1, mens alt annet samvær=0. Når den avhengige variabelen er dikotom, er det anbefalt å gjøre en logistisk regresjonsanalyse (Ringdal, 2024). Vi setter her signifikansnivå til 0,01 eller 1%.

Størrelsen på koeffisienten i en logistisk regresjon kan ikke tolkes direkte. For å si noe om dette kan vi beregne de gjennomsnittlige marginal effektene av hver uavhengige variabel (Ringdal, 2024). Vi beregner da hvordan én enhets endring i en variabel endrer sannsynligheten for mye samvær/lite samvær når alle de andre variablene holdes konstant. Alle våre uavhengige variabler har en referansekategori, så vi beregner sannsynlighetene opp mot denne. Dette kan si oss noe om sannsynligheten for mye/lite samvær gitt verdien på de uavhengige variablene. Effekten en uavhengig variabel har på sannsynligheten for mye/lite samvær avhenger av verdien på de andre uavhengige variablene.

Vi beregner gjennomsnittlig marginal effekt av hver variabel basert resultatene fra regresjonen. Dette gir en indikasjon på hvordan variablene vil påvirke sannsynligheten for lite eller mye samvær i en «typisk» bidragssak. Vi oppgir sannsynlighetene i prosentpoeng.

I regresjonen har vi kun med saker der samværet er kjent samt der foreldrene er kjent og bosatt i Norge, ettersom vi antar at dette er en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre samvær. Vi ser også kun på de som hadde en sak ved utgangen av 2023. Det gir oss et utvalg på 47 682 saker.

Vi har også sjekket at det ikke er multikollinearitet mellom de uavhengige variablene. Videre har vi utført lineær regresjon med de samme variablene og det har liten betydning for resultatene. I tabell V1 i vedlegget er det gjengitt deskriptiv statistikk over alle variablene som er med i regresjonen.

Utvalg og begrensninger

Det er en barnebidragssak per barn, også når foreldrene har flere barn sammen som det betales barnebidrag for. Vi teller derfor antall barn/saker. Ettersom noen samværsforeldre betaler barnebidrag for mer enn ett barn, vil noen samværsforeldre være med i datasettet flere ganger. Det gjør at deres kjennetegn vil ha større påvirkning på andelene og estimatene enn samværsforeldre med ett barn.

Datasettet vi benytter har noen begrensninger som påvirker utvalget vi analyserer. Av bruttoutvalget på 107 709 saker i 2014, er 15 prosent uten informasjon om samværsforelderen, mens 15 prosent har ukjent samvær. Det er noe overlapp mellom disse, som gjør at vi i 26 prosent av sakene i 2014 ikke har denne informasjonen. Tilsvarende andel i 2023 er på 24 prosent. Hadde vi kunnet fordelt de med ukjent samvær, ville det kunnet påvirket andelene vi rapporterer med lite, noe og mye samvær. Det er flere grunner til at det ikke er registrert samvær i sakene. At samværsforelderen er bosatte i utlandet eller at det er en privat avtale er de vanligste årsakene. Se tabell V2 i vedlegget for mer informasjon. Vi rapporterer andel ukjent for alle variabler i tabell V3 i vedlegget. I regresjonsanalysen inkluderer vi kun saker med kjent samvær og der alle parter er kjent og bosatt i Norge.

Halvparten har lite samvær

I 2023 er det mindre enn to netter samvær mellom samværsforelderen og barnet blant halvparten (51 %) av de som har en bidragssak i Nav (figur 1). Dette er en økning fra 46 prosent i 2014. I perioden har det vært en reduksjon i antall bidragssaker i Nav. I 2014 var det derfor flere barn som hadde lite samvær (50 000) enn i 2023 (35 000).

På samme tid er det en reduksjon i andelen barn som tilbringer noe tid med samværsforelderen (mellom 2 og 8 netter samvær i måneden) og en stabil utvikling i andelen med mye samvær (mer enn 8 netter samvær i måneden). I 2023 hadde 23 prosent av barna noe samvær, mens 12 prosent hadde mye samvær.

De minste barna har mindre samvær

Det er ikke nødvendigvis slik at utviklingen i omfanget av samværet er lik for barn i alle aldre. Vi har derfor undersøkt hvordan samværet er mellom samværsforelderen og barn i ulike aldersgrupper (figur 2).

Det er vanligst å ha mindre enn to netter samvær i måneden, uavhengig av hvor gamle barna er (figur 2). Når vi ser på aldersgruppene fra 6-24 år er det små forskjeller i omfanget av samvær. Barna mellom 0-5 år skiller seg noe fra resten. I denne aldersgruppen er det vanligere å tilbringe lite tid med samværsforelderen – 64 prosent av barna er 1 natt eller mindre sammen med samværsforelderen.

De minste barna skiller seg tilsvarende ut når vi ser på noe og mye samvær. Rundt 25 prosent av barna over 5 år har noe samvær med samværsforelderen, mens dette kun gjelder 14 prosent av de minste. Det samme gjelder mye samvær, hvor rundt 14 prosent av barna over 5 år har mye samvær, mens det kun gjelder 7 prosent av de minste.

Over tid er det en økning i andelen med lite samvær for alle aldersgrupper, mens det er en reduksjon i andelen med noe samvær og en stabil utvikling for mye samvær (tabell V2 i vedlegget.

Lite samvær generelt, men noen kjennetegn skiller seg ut

Det er vanlig med lite samvær uansett hvilket kjennetegn ved samværsforelderen, eller andre forhold, vi undersøker (figur 3). Det er likevel noen kjennetegn som skiller seg ut fra de andre.

Av kjennetegnene vi har undersøkt er det kun kjønn som ikke ser ut til å ha noen betydning. Omfanget av samværet er det samme om samværsforelderen er mann eller kvinne (figur 3). Her er det imidlertid viktig å huske på at de aller fleste samværsforeldre er menn. Av samværsforeldre med kjent kjønn, utgjør kvinner rundt 8 prosent gjennom perioden (ikke vist).

Det er vanligere med lite samvær mellom barn og samværesforelderen når samværsforelderen er under 30 år enn når hen er eldre enn dette (figur 3). Samværsforeldre som ikke er bosatt i Norge ser også mindre til barna enn de som er bosatt i Norge. Dette er ikke overraskende ettersom det å bo i ulike land kan gjøre det vanskelig å gjennomføre samvær. Det er også vanligere med lite samvær når samværsforelderen er født i Asia, Afrika og Sør-Amerika enn når hen er født i Norge eller andre vestlige land.

Det er store forskjeller i andelen med lite samvær når vi undersøker andre forhold. Det å ikke bo i samme fylke ser ut til å ha mye å si. Blant disse er det langt vanligere med lite samvær. Om foreldrene tidligere har levd sammen ser også ut til å spille inn. Her ser det ut til å være noe mer samvær enn når foreldrene ikke har lavd sammen. De aller fleste foreldrene har levd sammen tidligere (92 % i 2023).

Om bostedsforelderen har søkt og fått innvilget bidragsforskudd kan si noe om samværsforelderen faktisk betaler barnebidrag eller ikke. Det kan også si noe om bostedsforelderens økonomiske situasjon. Det er langt vanligere med lite samvær når bostedsforelderen har søkt og fått innvilget bidragsforskudd enn når hen ikke har gjort dette (figur 3).

Ser vi på kjennetegn ved samværsforeldre som har mye samvær med barnet sitt, er bildet omtrent motsatt av det vi ser blant dem med lite samvær (figur 3). Det er vanligere at samværsforeldre som er over 30 år og som er bosatt og født i Norge har mye samvær med barna. Videre er det vanligere med mye samvær når samværsforelderen og barnet bor i samme fylke, når foreldrene har levd sammen tidligere og når bostedsforelderen ikke mottar bidragsforskudd.

Det er ikke like tydelige forskjeller mellom kjennetegn når vi undersøker barnebidragssaker med noe samvær (mellom 2 og 8 netter samvær i måneden) (ikke vist i figur, men kan ses i tabell V2 i vedlegget). Det eneste vi ser tydelig, er at samværesforeldrene som er bosatt i utlandet i mindre grad har noe samvær med barnet sitt.

Lite samvær blant de med stram økonomi

Økonomiske forhold ser ut til å ha sammenheng med samværet mellom samværsforelderen og barnet (figur 4).

Blant samværsforeldre som mottar en livsoppholdsytelse eller sosialhjelp fra Nav er det flere som har lite samvær enn blant alle som har bidragssak i Nav. Andelen er størst blant samværsforeldre som mottar sosialhjelp en eller flere ganger i løpet av året.

Det er vanligere med lite samvær blant samværsforeldre som mottar AAP og uføretrygd enn blant de som mottar sykepenger. Dette er ikke så overraskende. Det store flertallet av de som mottar sykepenger mottar det i en kortere periode før de returnerer til jobb. De som mottar AAP eller uføretrygd har vært syke mye lengre, og mange av dem har ikke noe arbeidsforhold.

Vi ser at det å være i jobb er knyttet til å ha mer samvær med barnet. Dette er tydeligere jo mer samværsforelderen jobber. Vi ser det samme mønsteret når vi undersøker inntekt. Blant samværsforeldre som tjener over 6G (inntekt over 711 720 kr i 2023) er det like vanlig med lite samvær som mye samvær. Disse skiller seg altså betydelig fra andre samværsforeldre med bidragssak i Nav. Økonomi kan altså se ut til å spille inn på omfanget av samværet mellom samværsforelderen og barnet.

Er det noen sammenheng mellom samvær og kjennetegn ved bostedsforelderen?

Det er også forskjell i omfanget av samvær mellom samværsforelderen og barnet når vi ser på bostedsforelderens kjennetegn (figur 5). Vi ser imidlertid mindre forskjeller her enn når vi ser på kjennetegn ved samværsforelderen.

For noen kjennetegn som kjønn, alder og fødeland er det sammenheng mellom parene i sakene. For eksempel er bostedsforelderen født i Afrika og Asia i to av tre saker der bostedsforelderen er det. For ytelser, arbeid og inntekt er det mindre korrelasjon mellom samværs- og bostedsforelderens kjennetegn, men det vil sannsynligvis også være en del likhetstrekk mellom parene her.

Regresjonsanalyse

Det er mange forhold som er med å påvirke omfanget av samvær mellom barnet og samværsforelderen. For å kontrollere for flere forhold samtidig har vi utført en regresjonsanalyse (Tabell 2). Da har vi mulighet til å kontrollere for de ulike kjennetegnene opp mot hverandre. Vi undersøker hvordan ulike faktorer påvirker sannsynligheten for at det er lite samvær mellom barn og samværsforelderen og for at det er mye samvær. I modellene ser vi på de som hadde en bidragssak i Nav ved utgangen av 2023 og inkluderer kun personer som er bosatt i Norge og der alle parter er kjent (se metodedel for en nærmere beskrivelse av metoden).

Som vi så i den deskriptive analysen, er det stort sett slik at det som øker sannsynligheten for at det er mye samvær mellom samværsforelderen og barnet, reduserer sannsynligheten for at de tilbringer lite eller ingen tid sammen. Dette virker naturlig, siden dette er to motpoler av hverandre, men det er også en del som vil plassere seg i midten av disse, som vil kunne spille inn.

Om samværsforelderen er mann eller kvinne, ser ut til å ha litt å si. De aller fleste samværsforeldre er menn. Når kvinner først er samværsforelder, har de litt høyere sannsynlighet for å ha mye samvær med barnet enn menn har (+2,5 prosentpoeng) og lavere sannsynlighet for å tilbringe liten eller ingen tid med barnet (-5,3 prosentpoeng).

Videre ser vi at samværsforeldre under 30 år har lavere sannsynlighet for å tilbringe mye tid med barnet sammenlignet med de som er 30 år og over (-6,5 prosentpoeng) og betydelig høyere sannsynlighet for å se barnet lite (+11,1 prosentpoeng).