Arbeidsledigheten stabiliserer seg

Antallet arbeidssøkere registrert hos Nav nådde en bunn i november 2022, og har siden økt i et moderat tempo. Totalt var det om lag 20 000 flere arbeidssøkere ved utgangen av januar i år enn det som var tilfellet i november 2022. Veksten i antallet arbeidssøkere har avtatt det siste året. Mens det i perioden desember 2022 til mars 2024 ble om lag 1 000 nye arbeidssøkere i snitt hver måned, har veksten vært på om lag 500 per måned etter dette. I januar i år falt antallet arbeidssøkere med 1 200 personer, justert for normale sesongvariasjoner.

Økningen i antall arbeidssøkere de siste årene har i all hovedsak kommet i form av flere helt ledige og flere arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, mens antallet delvis ledige har holdt seg stabilt. Summen av helt ledige og arbeidssøkere i tiltak (bruttoledigheten) har økt med 19 000 personer siden november 2022, og av dette har 13 000 kommet i form av flere helt ledige.

Etter vår forrige prognose, som bygget på informasjon per 22. november, har antallet helt ledige falt med 200 personer sesongjustert. Dette er en mer positiv utvikling enn vi så for oss. Vi la til grunn at antallet helt ledige ville fortsette å øke, men i et noe saktere tempo.

Totalt har altså antallet arbeidssøkere økt med om lag 20 000 siden ledigheten begynte å øke ved årsskiftet 2022-23. Det er noe mindre enn i årene 2013-2016, da vi opplevde en oljedrevet nedgangskonjunktur. Det er også klart mindre enn under finanskrisen, da det ble over 61 000 flere arbeidssøkere i perioden fra april 2008 til april 2010. Nedgangskonjunkturen vi nå har hatt, har altså ikke rammet arbeidsmarkedet veldig hardt. Det ser vi også ved at vi fortsatt har en svært lav ledighet og høy sysselsetting i et historisk perspektiv.

Flere arbeidssøkere fra Ukraina og økt ledighet innen bygg og anlegg, er de viktigste drivere bak økt ledighet siste to årene. Fra januar 2023 til januar 2025 økte antallet arbeidssøkere fra Ukraina med 9 700 personer, noe som tilsvarer 50 prosent av økningen i antallet arbeidssøkere i disse to årene. Mange ukrainere står uten registrert yrkesbakgrunn, og vi har derfor også sett en stor økning i denne gruppa de siste to årene (figur 2).

I tillegg har særlig bygge- og anleggsbransjen blitt hardt rammet av økt rente og høy inflasjon. Boliginvesteringene falt med mer enn 40 prosent fra første kvartal 2022 til fjerde kvartal 2024, ifølge tall fra SSB. Tall fra Prognosesenteret viser at antallet boliger som ble igangsatt bygging av i 2024, var på sitt laveste nivå siden 1946.[2]Nye tall fra Prognosesenteret: Laveste boligbygging siden 1946 – Stor-Oslo Dette har også resultert i flere arbeidssøkere med bakgrunn fra bygge- og anleggsarbeid. Om lag en sjettedel av økningen i antall arbeidssøkere de siste to årene kommer i denne gruppen (figur 2). I tillegg kommer en del av økningen innen ingeniør- og ikt-fag blant sivilarkitekter og for ingeniører/sivilingeniører innen bygg. En del av økningen innen butikk- og salgsarbeid kommer også for personer som har jobbet i byggevarehandel.

Slår vi sammen økningen som skyldes flere ukrainske arbeidssøkere og økningen som skyldes nedgang innen bygg og anlegg, vil vi anslå at dette kan forklare i overkant av to tredeler av økningen i antallet arbeidssøkere de siste to årene.

Mindre økning i bygg og anlegg enn «normalt»

Foruten tilstrømmingen av ukrainske flyktninger, er det altså i hovedsak nedgangstider innen bygg og anlegg som har bidratt til økt arbeidsledighet de siste to årene. I figur 3 ser vi at det er en klar sammenheng mellom utviklingen i boliginvesteringene og antallet som er registrert som arbeidssøkere hos Nav. I år med fall i boliginvesteringene øker antallet arbeidssøkere, og motsatt.

Samtidig har økningen i ledigheten innen bygg og anlegg vært relativt liten de siste to årene, sett i forhold til aktivitetsfallet i bransjen. Under finanskrisen i 2008-2010 var det også en klar nedgang i boliginvesteringene, men langt mindre enn vi har sett de siste to årene. Den gang så vi likevel en langt sterkere økning i arbeidsledigheten. I gjennomsnitt var det mer enn dobbelt så mange arbeidsledige i 2009 som i 2008, og fra våren 2008 til våren 2010 ble det i nesten 9 000 flere ledige (220 %) med bakgrunn fra bygge- og anleggsyrker. Til sammenligning har det i nedgangskonjunkturen de siste to årene blitt om lag 3 000 flere, en økning på totalt 50 prosent siden slutten av 2022.

Det kan være flere grunner til at ledigheten ikke har økt mer, til tross for det store fallet i boliginvesteringene. Noe kan kamufleres ved at flere arbeidsinnvandrere jobber i bygg og anlegg, og at disse drar ut av landet når jobben forsvinner. Antallet ikke-bosatte som jobber innen bygg og anlegg har falt litt siden slutten av 2022, men ikke mye. Dette ser altså ikke ut til å kunne forklare hvorfor ledigheten ikke har økt like mye som tidligere. En annen mulighet er at bedriftene velger å holde på arbeidskraften, selv om de har færre oppdrag (såkalt «labour hoarding»). Det kan skyldes at bedriften er redd for at de ikke vil få tak i arbeidskraften igjen når tidene blir bedre, og derfor velger å holde på arbeidsstokken så langt det lar seg gjøre. Norges Bank finner slike tendenser i sitt Regionale Nettverk. Der svarer mange bedrifter at de har holdt mer på arbeidskraften enn hva som er normalt, særlig innen bygg og anlegg (Norges bank, 2024). Det kan forklare at ledigheten ikke har økt mer. Samtidig vil det også bety at det kan ta noe lenger tid før økt aktivitet i næringen resulterer i økt sysselsetting og færre arbeidsledige.

Sysselsettingen holder seg stabil

Sysselsettingen har holdt seg høy, til tross for svak økonomisk vekst de siste to årene. Andelen av befolkningen som er sysselsatt økte kraftig i etterkant av pandemien. I mars 2022 var 70,6 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år sysselsatt, ifølge SSB sin arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Etter dette har andelen holdt seg stabil på rundt 70,0 prosent. I desember 2024 var 69,9 prosent sysselsatte. Det er fortsatt et klart høyere nivå enn i årene før pandemien, da andelen sysselsatte lå rundt 68 prosent.

Samtidig har det vært høy befolkningsvekst, særlig grunnet innvandringen fra Ukraina. Når andelen sysselsatte likevel har holdt seg stabil, har altså antallet sysselsatte fortsatt å øke. Ser vi på antallet lønnstakere, viser SSB sin statistikk at det ble om lag 35 000 flere lønnstakere fra november 2022 til desember 2024. Det tilsvarer en vekst på 1 prosent. Målt i antall personer var veksten størst innen helse- og sosialtjenester, hvor det ble 14 000 flere lønnstakere i perioden. Den relative veksten var imidlertid størst innen bergverksdrift og utvinning (figur 5).

De to eneste næringene hvor antallet lønnstakere har falt i denne perioden, er bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Nedgangen er størst innen forretningsmessig tjenesteyting, hvor det har blitt nesten 11 000 færre lønnstakere (-7 %). Denne næringen inneholder blant annet utleie av arbeidskraft. Fra 1. april 2023 kom det innstramminger i vilkårene for å kunne leie inn arbeidskraft, og et forbud mot å leie inn for byggebransjen i Oslo-området. Etter regelendringene, er antall ansatte i bemanningsbransjen redusert. Samtidig har flere fått fast ansettelse i produksjonsbedriftene i stedet, særlig innen bygg (Alsos m.fl., 2024). Det at antallet lønnstakere innen bygg og anlegg først begynner å falle i 2024, henger altså trolig sammen med at de i 2023 valgte å ansette en del som tidligere ble leid inn fra bemanningsbyrå.

Høy etterspørsel etter arbeidskraft

Selv om etterspørselen etter arbeidskraft har falt noe gjennom de siste års nedgangskonjunktur, har den holdt seg på et høyt nivå sammenlignet med før pandemien. Gjennom 2024 ble det registrert om lag 2 000 nye stillinger på arbeidsplassen.no hver virkedag. Det er om lag 20 prosent flere enn hva som var tilfellet i 2018 og 2019. Antallet ledige stillinger steg kraftig gjennom 2021, og nådde sitt høyeste nivå våren 2022. Etter en periode med nedgang i antallet ledige stillinger, har imidlertid etterspørselen holdt seg ganske stabil på dagens nivå siden høsten 2023.

Også SSB sin statistikk over beholdningen av ledige stillinger viser at etterspørselen etter arbeidskraft har holdt seg på et svært høyt nivå de siste årene. SSB sin statistikk nådde sitt høyeste nivå noensinne i starten av 2023, men har siden falt tilbake. I fjerde kvartal 2024 var likevel antallet ledige stillinger 26 prosent høyere enn snittet for årene 2018 og 2019.

Både Nav og SSB sin statistikk over ledige stillinger viser altså at etterspørselen etter arbeidskraft har holdt seg på et høyt nivå, selv om den har falt noe gjennom nedgangskonjunkturen. Dette harmonerer også godt med at vi kun har sett en moderat økning i arbeidsledigheten, og at sysselsettingen har holdt seg høy.

Samtidig ser vi stor forskjell på utviklingen for ulike yrkesgrupper. Etterspørselen etter folk innen bygge- og anleggsyrker har falt betydelig de siste årene. Antallet ledige stillinger på arbeidsplassen.no ble mer enn halvert fra sommeren/høsten 2021 til våren 2023 for denne yrkesgruppen (figur 5). Etter dette har imidlertid antallet stillinger stabilisert seg.

De aller fleste yrkesgrupper har sett en nedgang i antallet ledige stillinger siden våren 2022, men for de fleste gruppene er etterspørselen likevel fortsatt høyere enn den var før pandemien. Et eksempel på en gruppe hvor det lyses ut langt flere stillinger enn før pandemien, er serviceyrker og annet arbeid. Her ble det i 2024 lyst ut om lag 80 prosent flere stillinger på arbeidsplassen.no enn i starten av 2018. Det har blant annet vært en stor økning innen politi, brannvesen, toll og forsvar, for vakthold og vaktmestere, samt innen rengjøring.

Vanligere å permittere enn før pandemien

Antallet permitterte har holdt seg stabilt de siste to årene. Både i 2023 og 2024 var det om lag 7 000 permitterte i gjennomsnitt ved utgangen av hver måned (figur 6). Det er noe lavere enn i 2022, hvor snittet dras litt opp av permitteringer i starten av året. De siste månedene har antallet permitterte vært noe lavere enn i tilsvarende måned for ett år siden. Ved utgangen av januar 2025 var det 1 900 færre permitterte enn i januar 2024.

Sammenligner vi med årene før pandemien, fra 2014 til 2019, ser vi at antallet permitterte har holdt seg noe høyere nå. Det skjer til tross for at arbeidsledigheten samlet sett er lavere. Det innebærer at en større andel av de registrerte ledige er permitterte nå sammenlignet med før pandemien. I årene 2013-2019 utgjorde de permitterte mellom 2 og 6 prosent av det totale antallet arbeidssøkere. I 2023 og 2024, er denne andelen på henholdsvis 8 og 7 prosent.

I tillegg er det også flere permitteringsvarsler enn før pandemien. Bedriftene skal melde fra til Nav dersom de må si opp eller permittere minst 10 ansatte. I løpet av 2023 og 2024 mottok Nav varsel om permittering av til sammen 36 000 personer hvert av årene. I årene før pandemien var det høyeste nivået på varslinger fra nedgangskonjunkturen i 2016, da det ble varslet om permittering av i alt 21 000 personer.

Under pandemien var antallet permitterte rekordhøyt, også i bransjer hvor dette ikke har vært så vanlig tidligere. Dermed kan flere virksomheter ha blitt kjent med permitteringsordningen, og oppleve at det blir lettere å bruke den igjen. Selv om antallet permitterte utgjorde en litt høyere andel av ledigheten samlet enn tidligere, har den vært stabilt på et ganske moderat nivå.

Navs arbeidsmarkedsprognose

Arbeidsledigheten har økt gradvis de siste årene, drevet av lav aktivitet i bygge- og anleggsbransjen og mange arbeidssøkere fra Ukraina. Samtidig har økningen vært fra et lavt nivå, og arbeidsmarkedet er fortsatt sterkt.

Fremover forventer vi at ledigheten stabiliserer seg rundt dagens nivå, før den etter hvert vil falle noe. Det skyldes spesielt lavere prisvekst, lavere styringsrente, høyere boligbygging og høyere forbruk. I gjennomsnitt anslår vi 61 000 registrerte helt ledige i 2025 og 59 000 i 2026. Det tilsvarer 2,0 prosent av arbeidsstyrken i år og 1,9 prosent neste år.

Venter fortsatt lav ledighet

Vår prognose tilsier altså fortsatt lav arbeidsledighet framover. I en situasjon med fortsatt lav ledighet og høy etterspørsel etter arbeidskraft er det gode muligheter for å få flere arbeidssøkere som trenger hjelp fra Nav over i jobb. I et slikt arbeidsmarked er det viktig for Nav å hjelpe arbeidsgivere med å få tak i arbeidskraft, og se på hvilke tiltak og oppfølging som kan få arbeidssøkere raskt i jobb.

Tabell 1. Navs prognose for utviklingen i norsk økonomi i 2025 – 2026. Prosentvis vekst om ikke annet er angitt

	2025	2026
Arbeidsmarked
Registrerte helt ledige, antall	61 000	59 000
Registrerte helt ledige i prosent av arbeidsstyrken	2,0	1,9
AKU-arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken	4,1	4,1
Sysselsettingsvekst (AKU)	0,7	0,3
Arbeidsstyrkevekst (AKU)	0,7	0,4
Sysselsettingsandel (AKU), nivå	69,9	69,9
Yrkesdeltakelse, nivå	72,9	72,9
Realøkonomi
Konsum i husholdninger mm	2,6	2,6
Bruttoinvesteringer Fastlands-Norge	-2	2,8
Eksport	0,4	0,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge	1,4	1,8
BNP-vekst handelspartnere (veid gjennomsnitt)	1,3	1,5
Valutakurs og oljepris (nivå)
NOK per euro	11,7	11,7
Råoljepris i dollar	71	70

Tabell 2. Befolkning i yrkesaktiv alder, arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige ifølge AKU og Nav. Årsgjennomsnitt.

	2019	2020	2021	2022	2023	2024
Befolkning 15–74 år	4 003 000	4 019 000	4 024 000	4 054 000	4 101 000	4142 000
Arbeidsstyrken	2 857 000	2 868 000	2 902 000	2 944 000	2 983 000	3009 000
Sysselsatte	2 746 000	2 732 000	2 774 000	2 849 000	2 876 000	2 889 000
Yrkesdeltakelsen	71,4 %	71,3 %	72,1 %	72,6 %	72,8 %	72,7 %
Sysselsettingsandel	68,6 %	68,0 %	68,9 %	70,3 %	70,1 %	69,7 %
AKU-arbeidsledige	111 000	136 000	128 000	96 000	107 000	121 000
AKU-arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken	3,9 %	4,7 %	4,4 %	3,2 %	3,6 %	4,0 %
Registrerte helt ledige (Nav)	63 451	141 393	88 862	52 148	53 110	59 836
Registrerte helt ledige i prosent av arbeidsstyrken	2,3 %	5,0 %	3,2 %	1,8 %	1,8 %	2,0 %

Makromodellen KVARTS

Navs prognose om utviklingen i norsk økonomi og arbeidsmarked er basert på modellsimuleringer med den makroøkonometriske modellen KVARTS. KVARTS er en modell for norsk økonomi utviklet av SSB. Modellen er estimert på data fra nasjonalregnskapet og basert på økonomisk teori. For mer informasjon om modellen, se MODAG og KVARTS - SSB.