Flere helt ledige i de fleste yrkesgrupper

Ledigheten har økt i alle yrkesgrupper siden sommeren 2022 (figur 2). Fram til slutten av 2024 skyldtes mye av økningen at mange ukrainske flyktninger kom inn på det norske arbeidsmarkedet. Antallet personer uten registrert yrkesbakgrunn steg derfor kraftig, siden mange av de ukrainske arbeidssøkerne mangler registrert yrkesbakgrunn. I tillegg har nedgang i bygg- og anleggsbransjen ført til flere helt ledige, også blant yrkesgrupper som ingeniører og arkitekter.

Det siste året har utviklingen endret seg noe. Antallet helt ledige har fortsatt økt i de fleste yrkesgrupper, men økningen er mer jevnt fordelt (figur 2). Størst økning ser vi blant ingeniør- og IKT-fag, med 600 flere helt ledige (sesongjustert). I bygg og anlegg har ledigheten derimot gått ned med 300 personer. Det tyder på at situasjonen har bedret seg etter flere år med økt antall helt ledige. Antallet helt ledige uten registrert yrkesbakgrunn har også falt med 700 personer. Det henger blant annet sammen med at det har kommet færre ukrainske flyktninger til Norge i 2025.

Er det tegn til økt mismatch på arbeidsmarkedet?

Antall ledige stillinger har stabilisert seg på et relativt høyt nivå sammenlignet med før pandemien (figur 4), samtidig som at arbeidsledigheten er stigende (figur 1). Dette er særlig tydelig i SSB sine AKU-tall (Sæternes, 2025), der antallet arbeidsledige har økt den siste tiden uten at antall ledige stillinger har falt like mye som forventet. Flere arbeidsledige og flere utlyste stillinger samtidig kan være tegn på dårligere matching mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere. Det kan skyldes mismatch mellom den kompetansen de arbeidsledige sitter på, og kompetansen som etterspørres av potensielle arbeidsgivere. Mismatch kan også skje hvis de arbeidsledige befinner seg på et annet geografisk sted enn jobbene.

En måte å illustrere sammenhengen mellom ledige stillinger og arbeidsledigheten på over tid, er ved hjelp av Beveridge-kurven (figur 5). Den viser sammenhengen mellom vakanseraten[3] For å få en lengre tidsserie med sammenlignbare data bakover i tid har vi benyttet sesongjustertetall fra SSB for vakanseraten., det vil si ledige stillinger som andel av alle stillinger, og arbeidsledighetsraten. Sammenhengen er forventet å være negativ over tid. Ulike tidsperioder er representert med ulike farger, og hver firkant er ett kvartal.

Vi ser at forholdet mellom vakanseraten og ledigheten har vært relativt stabilt og følger noenlunde den samme «kurven». Unntakene er tiden rett etter finanskrisen (i mørkeblått) og under pandemien (i gult). Dersom kurven hadde skiftet utover, altså at vi både hadde høyere vakanserate og arbeidsledighetsrate samtidig, hadde dette gitt indikasjoner på dårligere matching. Vi kan ikke utelukke noe basert på denne relativt enkle framstillingen, men figuren gir heller ikke støtte til hypotesen om dårligere matching.

Udekket behov for helsepersonell

Selv om Beveridge-kurven ikke viser økt mismatch på et overordnet nivå (figur 5), har stramheten i arbeidsmarkedet innen ulike yrkesgrupper endret seg noe de siste årene. Det indikerer at kompetansebehovet har endret seg. Den tydeligste endringen er at behovet for helsepersonell har økt (figur 6). Andelen utlyste stillinger innen helse, pleie og omsorg har gått opp fra 20 prosent i november 2019 til 25 prosent i november 2025. Samtidig har andelen helt ledige med samme yrkesbakgrunn gått ned fra 7 til 6 prosent. Dette viser at behovet for arbeidskraft innen helse, pleie og omsorg ikke dekkes av kompetansen hos de arbeidsledige. Totalt var det 0,5 nye stillinger per helt ledige i begge år. Innen helse, pleie og omsorg var det 2,2 stillinger per helt ledige med den yrkesbakgrunnen. Det er en økning fra 1,4 i 2019.

I tillegg er det nå en høyere andel ledige stillinger innen barne- og ungdomsarbeid, butikk- og salgsarbeid samt innen serviceyrker og annet arbeid. Andelen helt ledige med yrkesbakgrunn fra barne- og ungdomsarbeid er den redusert fra 5 til 4 prosent, og andelen med bakgrunn fra butikk- og salgsarbeid er redusert fra 12 til 9 prosent. Andelen ledige med bakgrunn fra serviceyrker er redusert fra 11 til 10 prosent.

Selv om stramheten i arbeidsmarkedet på nasjonalt nivå er tilbake på et tilnærmet normalt nivå (figur 4), er det likevel store regionale forskjeller (figur 7). Troms skiller seg tydelig ut med 1,3 utlyste stillinger per helt ledige, fulgt av Nordland og Vestland. Nederst finner vi Østfold med 0,3 utlyste stillinger per helt ledig i november 2025. Alle fylker utenom Oslo, Akershus og Østfold har et strammere arbeidsmarked i november 2025 enn i november 2019.

Bedre tider i norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi har i første halvår vært sterkere enn på lenge, og BNP Fastlands-Norge vokste med henholdsvis 1,2 og 0,6 prosent i første og andre kvartal (Blytt m.fl., 2025). Vi forventer at denne utviklingen vil fortsette også de kommende årene, drevet av blant annet høy vekst i husholdningenes konsum og høyere boliginvesteringer. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder også om stabil og relativt god produksjonsvekst (Norges Bank, 2025), og alle næringer melder om positive vekstutsikter i nærmeste framtid. Vi anslår en vekst i norsk økonomi på 2,1 prosent i år og 2,0 prosent i 2026 og 2027.

Kjerneinflasjonen falt mye gjennom fjoråret, men 12-månedersveksten har holdt seg relativt stabil gjennom 2025. 12-månedersveksten i KPI-JAE var på 3,4 prosent i oktober. Det var en økning fra tidligere måneder og den høyeste siden mars. Prisveksten trekkes opp av blant annet høyere matvarepriser. Konsumprisindeksen viste en 12-månedersvekst på 3,1 prosent i oktober. Den ble trukket ned blant annet av innføringen av Norgespris som førte til lavere strømpriser enn ved den tidligere strømstøtteordningen (Økland, 2025). Vi forventer at kjerneprisveksten vil falle gradvis de kommende årene, men at den fremdeles vil ligge noe over inflasjonsmålet på 2 prosent også de kommende årene.

Norges Bank har kuttet styringsrenten to ganger siden sommeren, og renten ligger nå på 4 prosent. I forbindelse med kuttet i september ble rentebanen løftet, slik at det ligger an til færre kutt framover. I den nyeste rentebanen indikerer Norges Bank om lag ett kutt neste år, og 1-2 kutt i løpet av 2027. Det er forenelig med en styringsrente på om lag 3,25 prosent ved utgangen av 2027. Dette vil også bidra til økt aktivitet i norsk økonomi, selv om kuttene trolig kommer med litt større mellomrom enn tidligere signalisert.

I regjeringens forslag til statsbudsjett, som danner grunnlaget for vår prognose for offentlig etterspørsel, ligger det an til relativt høy vekst i offentlig etterspørsel både i år og neste år. Det er særlig offentlig konsum som trekker opp, mens offentlige investeringer er ventet å falle til neste år som følge av lavere investeringer i helseforetakene. Det er forventet sterk vekst i både konsum og investeringer i forsvarssektoren.

Rentekutt og reallønnsvekst gir økt konsum

Etter et par svake år ser det ut som husholdningenes konsum er i ferd med å ta seg opp. Høy reallønnsvekst både i fjor og i årene framover, samt noe lavere rentekostnader, bidrar til høyere disponibel realinntekt. Vi forventer at det vil føre til høyere vekst i husholdningenes konsum framover. I forslaget til statsbudsjett har regjeringen foreslått å senke taket for momsfritak på elbiler. Det vil trolig føre til stor økning av bilkjøp i fjerde kvartal, selv om budsjettet ikke er vedtatt. Vi legger derfor til grunn en relativt sterk vekst i varekonsumet mot slutten av året, drevet av økte bilkjøp, men deretter litt lavere vekst til neste år. Samlet sett vil høyere konsum blant husholdningene være en sterk bidragsyter til veksten i norsk økonomi framover.

Lavere oljeinvesteringer i årene som kommer

Investeringene innen oljenæringen har de siste årene vært en viktig bidragsyter til veksten i norsk økonomi. Det ligger an til en relativt høy vekst også i år. Deretter vil investeringene trolig avta i årene framover, men fra et høyt nivå (Mæland, 2025). Dette vil trolig også bety at sysselsettingen vil falle innen denne næringen de neste årene. Flere virksomheter har allerede begynt å melde om nedbemanning som følge av forventninger om lavere aktivitet. Det er imidlertid grunn til å tro at deler av denne nedbemanningen vil tas ut gjennom naturlig avgang og begrensninger på nyansettelser. Oljevirksomhetene i Norges Banks regionale nettverk har forholdsvis stabile forventninger både til aktiviteten og sysselsettingsveksten på kort sikt (Norges Bank, 2025).

Økt optimisme i bygg og anlegg

Det er flere tegn til at byggebransjen nå går lysere tider i møte. Etter å ha nådd et bunnpunkt i fjerde kvartal i fjor, har boliginvesteringene økt i to kvartaler på rad. I 2. kvartal var økningen på hele 4 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2025e). Ifølge tall fra Prognosesenteret har både igangsettingen av nye boliger og salget av nye boliger vist en stigende trend i løpet av det siste året, men fra et veldig lavt nivå. Boligprisene har økt betydelig i løpet av året, og mer enn den generelle prisveksten. Vi venter også god vekst de neste to årene som følge av rentekutt og økning i disponibel inntekt blant husholdningene. Dette vil på sikt også bidra til økt igangsetting og boligbygging. Vi venter derfor at boliginvesteringene vil vokse de kommende årene, og bidra til økt aktivitet i byggebransjen. Nivået på boliginvesteringene vil imidlertid fremdeles være betydelig lavere i 2027 enn før nedgangen startet.

Som nevnt over er det grunn til å tro at enkelte virksomheter har holdt på arbeidskraften i frykt for at det skal være vanskelig å få tak i kvalifiserte folk når aktiviteten tar seg opp igjen, og dermed kan økte produksjonen uten å øke sysselsettingen. Det taler imot at vi skal få en stor nedgang i arbeidsledigheten innen bygg og anlegg selv om aktiviteten øker noe.

Beskjedne sysselsettingsforventninger framover

Forventningsundersøkelsen fra Norges Bank for fjerde kvartal viser at det flertallet av næringslivsledere fremdeles forventer å ha like mange ansatte om 12 måneder som i dag. Det er fremdeles flere som forventer å ha flere ansatte om 12 måneder enn som forventer å ha færre ansatte, med om lag 31 mot 24 prosent (Ipsos, 2025). Bedriftene i Norges Banks Regionale nettverk forventer på sin side en stabil, men forholdsvis lav vekst i sysselsettingen den nærmeste tiden, slik de har gjort det siste året.

Navs bedriftsundersøkelse fra i vår indikerer også lav vekst i sysselsettingen i år. Nettoandelen virksomheter som meldte om økt sysselsetting det neste året var 11 prosent (Nav, 2025). Det er det samme som i fjor, men betydelig lavere enn nivået før pandemien. Over tid har dette vært en god indikator på faktisk sysselsettingsvekst for det neste året (figur 10).

Usikkerhet preger fortsatt verdensøkonomien

Som en liten og åpen økonomi er Norge avhengig av utviklingen i internasjonal økonomi og internasjonale handelsforhold. Den økonomiske veksten blant våre viktigste handelspartnere ligger an til å bli relativt beskjeden både i år og de kommende årene. Likevel er det utsikter til fortsatt god vekst i eksporten av tradisjonelle varer, blant annet som følge av en fortsatt svak norsk krone.

Selv om de verste utfallene av handelsuroen ikke har materialisert seg, preges situasjonen fremdeles av usikkerhet. USA innførte i sommer en toll på 15 prosent på eksport fra Norge og en rekke andre land, men saken er for øyeblikket oppe i rettssystemet i USA der høyesterett skal ta stilling til hvorvidt innføringen av tollene var lovlig eller ikke. Vi venter uansett ikke at dette vil gi store konsekvenser samlet sett, selv om det kan ramme en del enkeltvirksomheter hardt.

Samtidig har vår viktigste handelspartner, EU, innført en beskyttelsestoll på jernlegeringer som også rammer Norge som står utenfor EUs tollunion. Over 40 prosent av EUs import av jernlegeringer kommer fra Norge. Dette kan ifølge Norsk Industri ramme om lag 2500 arbeidsplasser. 75 prosent av den historiske eksporten er imidlertid fritatt fra tollen, slik at konsekvensene trolig blir begrensede på kort sikt. Det bidrar likevel til usikkerhet om hvor god markedstilgangen egentlig er gjennom EØS-avtalen, og kan føre til at planlagte investeringer blir satt på vent.

En annen usikkerhetsfaktor som kan påvirke utviklingen for norsk økonomi og arbeidsmarked framover, er varigheten på krigen i Ukraina og antallet ukrainske flyktninger som kommer til Norge. I midten av november var det om lag 83 000 ukrainere med gyldig kollektiv beskyttelse i Norge. Etter en betydelig nedgang tidligere på året så vi en tydelig økning i antall nyankomne fra september som følge av en lovendring som nå gjør at menn i alderen 18-22 år nå lovlig kan forlate landet. Så langt i 2025 har det kommet rundt 11 000 nye ukrainske flyktninger. Det er en betydelig nedgang fra 2024, med 18 000 ukrainere som søkte om kollektiv beskyttelse.

Vi vet at mange av flyktningene som kommer til Norge er registrert som helt ledig en periode, for å få bistand til å komme i arbeid. Det skjer ofte etter at de har fullført introduksjonsprogrammet, som varer i 6-12 måneder (von Simson m.fl. 2024). Færre nye flyktninger vil derfor kunne føre til færre nye arbeidssøkere. Siden ukrainske flyktninger har vært den klart største gruppen blant nye arbeidsledige siden den russiske invasjonen kan dette ha stor betydning for utviklingen i antallet ledige framover.