Representativitet og vekting

Data samlet inn gjennom spørreundersøkelser kan ha ulike feilkilder. Systematisk frafall, det vil si systematisk underrepresentasjon av enkelte grupper, er en feilkilde det er viktig å unngå for å sikre representativitet. Med frafall menes de som er trukket ut til å besvare undersøkelsen, men som ikke gjør det. Noen ønsker ikke å delta av ulike årsaker, mens andre ikke nås gjennom valgt kanal, som her er e-postadressen registrert i kontakt- og reservasjonsregisteret. Det at de ikke nåes kan skyldes at de ikke var tilgjengelig på e-post i den perioden undersøkelsen ble gjennomført, eller at de ikke lengre benytter den oppgitte e-postadressen. Vi kan ikke skille mellom de som ikke har åpnet e-posten og de som har åpnet, men ikke besvart. 

Det ble gjort flere grep for å øke svaroppslutningen og sikre best mulig representativitet i Foreldrepengeundersøkelsen 2021. For å forberede og informere personer i utvalget om undersøkelsen mottok alle et informasjonsbrev om at de var trukket ut til deltakelse og ville motta invitasjon og lenke til spørreundersøkelsen på e-post. Etter utsendelsen av spørreskjemaet ble det sendt ut tre påminnelser med oppfordring om å besvare spørreskjemaet. For å ytterligere motivere til deltakelse ble det trukket gavekort blant de som besvarte spørreskjemaet. 

En frafallsanalyse sammenlikner de som har svart med alle som kunne ha svart på utvalgte variabler. I denne frafallanalysen benyttes alder, inntekt og dekningsgrad. Frafallsanalysen viste at gjennomsnittsalderen for fedre var 32,4 år for respondentene og 32,2 år for populasjonen. For mødre var gjennomsnittsalder for respondentene 35,5 og 35,0 år for populasjonen. Det er ikke systematisk aldersmessig underrepresentasjon i surveydataene. 

For populasjonen var fordelingen i dekningsgrad 76,2 prosent med 100 prosent sats og 23,8 prosent med 80 prosent. Blant respondentene var fordelingen 78 og 22. Det er ikke systematisk underrepresentasjon i dekningsgrad i surveydataene. 

Både alder og dekningsgrad støtter dataenes representativitet. Tidligere forskning har vist at inntekt har betydning for uttak av foreldrepermisjon. Menn med årsinntekt under 400 000 kr og mer enn 900 000 er underrepresentert i surveydataene. Kvinner med årsinntekt under 400 000 kr er underrepresentert. Både mødre og fedres svar på spørsmål om meninger og holdninger til foreldrepenger viser ulikheter etter inntekt. Resultatene er derfor vektet etter inntekt og med en vekt for hvert kjønn.  

Det er 50 prosent flere kvinner enn menn som har besvart Foreldrepengeundersøkelsen 2021, noe som indikerer at kvinner kan ha en større interesse for temaet og derfor i større grad har besvart undersøkelsen. Dataene analyseres og presenteres for fedre og mødre hver for seg, resultatene er derfor ikke vektet på kjønn.

Lite vingling i uttaket av foreldrepenger

Foreldrene kan velge å ta ut foreldrepengeperioden sammenhengende, dele opp eller kombinere med arbeid.  Ukene med foreldrepenger mor og far skal søke om og ta ut er avhengige av hverandre ved at barnet må ha pass og få barn begynner i barnehage før de fyller ett år. Bortsett fra de 3 ukene før fødsel og 6 ukene etter fødsel som er forbeholdt mor, kan foreldrene velge fritt når de vil ta ut foreldrepengene innen barnet fyller 3 år eller de starter ny foreldrepengeperiode med nytt barn.

I Foreldrepengeundersøkelsen 2021 ble foreldrene spurt om både når de kom frem til den endelige fordelingen av foreldrepengeperioden og om hver av foreldrene tok sin del sammenhengende eller delte opp. Spørsmålet om når foreldrene kom frem til den endelige fordelingen kan si noe om selve prosessen. Det vil si om de ble enige en gang for alle, eller om de endret underveis for eksempel etter at barnet var født. For noen kan fordelingen være del av en prosess og endres når de får mer erfaring med barnet og slik også får tydeligere og mer erfaringsbaserte preferanser for hvordan de skal fordele tiden med barnet mellom seg.

De fleste foreldrene, det vil si 84 prosent, kom frem til den endelige fordelingen av foreldrepengene før barnet ble født og de endret den ikke underveis i perioden. 6 prosent av foreldrene bestemte seg ikke for den endelige fordelingen før etter at barnet var født, men de endret den heller ikke etter at de hadde bestemt seg. Summert vil det si at de aller fleste foreldrene (90 %) bestemte seg altså for fordelingen av foreldrepenger en gang for alle. Det er altså lite vingling i planen for uttaket av foreldrepenger. 9 prosent av foreldrene kom frem til den endelige fordelingen etter at barnet var født og hadde da endret den minimum én gang (Figur 1). Dette tyder på at foreldrene har en ganske tydelig oppfatning av hvordan foreldrepengene skal fordeles mellom foreldrene og at denne opprettholdes etter at barnet er født.

De fleste foreldrene tar ut foreldrepengene sammenhengende

Foreldrene ble også spurt om de tok ut sine deler sammenhengende eller delte dem opp, det vil da innebære at de byttet på å være hjemme. Det kan være ulike grunner for å dele opp perioden med foreldrepenger, men en nærliggende årsak kan være forhold på arbeidsplassen og ønske eller behov for å korte ned den sammenhengende tiden med fravær.

Når foreldrene har kommet frem til hvordan de skal ta ut de tre delene av foreldrepengene, altså mødrekvote, fedrekvote og fellesdelen, tar de fleste foreldrene ut sin del av perioden sammenhengende. 64 prosent av mødrene svarte på vegne av seg og sin partner at de begge tok ut sin del av foreldrepengeperioden sammenhengende. 8 prosent av mødrene svarte at både de og faren delte opp foreldrepengeperioden. 25 prosent av parene valgte en fordeling hvor mor tok sammenhengende, mens fedrene delte opp. 2 prosent av parene valgte motsatt løsning, altså at far tok sin del av foreldrepengeperioden sammenhengende, mens moren delte opp. Oppsummert vil dette vil si at 89 prosent av mødrene tok hele sin del av foreldrepengeperioden sammenhengende, mens 66 av fedrene gjorde det samme (figur 2). Foreldrene ble ikke spurt om hvorfor de tok sin del av foreldrepengeperioden sammenhengende eller delte opp, og det kan være ulike grunner til dette. Foreldrepengeperioden skal koordineres innad i paret, men også med andre hensyn som barnehagestart, ferieuttak, arbeidsgivers behov og for noen også med uttak av ulønnet permisjon.

1 av 5 mener mor bestemte mest, men 4 av 5 bestemte i fellesskap

Foreldrene ble spurt om hvordan de kom frem til fordelingen av foreldrepengeperioden, det vil si hvem som bestemte mest av mor eller far. Foreldrene var ganske samstemt i at dette er en beslutning de kom frem til i fellesskap. Om lag 4 av 5 av både mødre og fedre oppga at de hadde kommet frem til fordelingen i fellesskap, det vil si 79 prosent av mødrene og 77 prosent av fedrene (figur 3).

Men i de tilfellene hvor én av foreldrene hadde bestemt mest, var det flest som mente at mor hadde bestemt mest eller alt. 17 prosent av mødrene og 15 prosent av fedrene mente at det var mor som hadde bestemt mest, men at far også var med på avgjørelsen. 4 prosent av mødrene og 6 prosent av fedrene mente at det var mor som hadde tatt avgjørelsen.

Én prosent eller mindre av både mødre og fedre svarte at det var mest far, men mor også var med på avgjørelsen eller at det var far som tok avgjørelsen.

Oppsummert kan vi si at det aller vanligste er at foreldrene mener at de kom frem til fordelingen av foreldrepengene i felleskap, mens om lag én av fem (21 %) mener at mor enten bestemte mest eller alt.

Det var lite variasjon i hvor mange dager foreldrene faktisk brukte og hvordan de kom frem til fordelingen av foreldrepengene, altså hvem som bestemte. Uavhengig av svarkategoriene var median antall dager mødre brukte av foreldrepengeperioden 170 dager, det vil si 34 uker. 34 uker tilsvarer mødrekvote (15 uker), fellesdel (16 uker) og tre uker før termin. De mødrene som svarte at det var mest far som bestemte, brukte litt færre dager. For dem var median antall dager tre dager færre enn for de andre svaralternativene.

De fedrene som tok ut flest foreldrepengedager var de som oppga at det var far som bestemte mest. Median antall dager var 89 dager (18 uker), som tilsvarer fedrekvoten og 3 uker av fellesperioden. For de fedrene som svarte at de tok avgjørelsen i fellesskap med mor eller at mor bestemte mest eller alt, var median antall dager 75, som tilsvarer 15 uker.

Foreldrene bestemmer oftest selv, men arbeidsgivere har også påvirkning på fordelingen

Foreldrene ble også spurt om det var noen andre som påvirket fordelingen av foreldrepenger. De fleste mødre og fedre opplevde ikke at noen andre påvirket dette. 86 prosent av mødrene og 82 prosent av fedrene svarte at ingen andre påvirket fordelingen.

Fars arbeidsgiver er den som foreldrene oppga at påvirket fordelingen av foreldrepengeperioden i størst grad, og nesten én av ti fedre (9 %) svarte at egen arbeidsgiver påvirket fordelingen. 8 prosent av mødrene svarte at fars arbeidsgiver påvirket fordelingen. Noe færre svarte at mors arbeidsgiver påvirket fordelingen, det vil si 7 prosent av fedrene og 4 prosent av mødrene. Av respondentene som inngår i analysen var 98 prosent av fedrene og 94 prosent av mødrene arbeidstakere og vil da ha en arbeidsgiver.

Det var en lav andel av mødre og fedre som svarte at slekt (henholdsvis 1 og 2 %), venner (henholdsvis 2 og 1 %) og andre (henholdsvis 2 og 3 %) påvirket fordelingen (Tabell 3).

Fedrene er fornøyd med sin del av foreldrepengeperioden, mens mødrene vil være lengre hjemme

Foreldrene ble spurt om de var fornøyde med fordelingen av foreldrepengene. Svarene viser tydelige kjønnsforskjeller. Majoriteten av mødrene svarte at de ønsker å være lengre hjemme, det vil 2/3 (76 %). En av fem fedre svarte det samme (Figur 4).

Blant fedrene var majoriteten (61 %) fornøyd med fordelingen og sin del av foreldrepengeperioden, det vil si at de svarte at den hadde vært passe. En fjerdedel av mødrene synes sin del av foreldrepengeperioden hadde vært passe.

Nesten ingen mødre svarte at de kunne vært kortere hjemme (1 %), men dette gjaldt en av fem fedre (20 %).

I tabell 4 presenteres antall dager og uker mødre og fedre faktisk har brukt fordelt på svarkategoriene som angir hvor fornøyde de er med fordelingen av foreldrepengeperioden. Hovedbildet er at foreldrene følger kvotene ved at fedrene tar fedrekvoten, mens mødrene tar resten. Dette gjelder uavhengig av om de ønsket å være kortere eller lengre hjemme eller de er fornøyde med antall dager de brukte. Det er altså ikke forskjell mellom gruppene når vi ser på median antall dager brukt av foreldrepengene. Mødrene har brukt 34 uker og fedrene har brukt 15 uker i alle svarkategorier. Altså har de fedrene som ønsket både mer eller mindre enn de faktisk brukte, tatt ut nøyaktig fedrekvoten.

Hvordan kan vi tolke dette? For det første viser det at foreldrene følger kvoteinndelingen og at den er førende for hvordan de fordeler foreldrepengene, selv om de egentlig kunne tenkt seg å enten bruke flere eller færre dager av foreldrepengeperioden. Den viser også at et flertall av mødrene ønsker å være hjemme lengre enn de får muligheten til selv om de som oftest tar både mødrekvoten og fellesdelen, altså dobbelt så mye som fedrene.

Nesten halvparten av mødrene og om lag hver tiende far svarte at de tok ulønnet foreldrepermisjon i forlengelse av foreldrepengeperioden. Figur 5 viser svarfordelingen på spørsmålet om de er fornøyd med fordelingen av foreldrepengene fordelt på om de tok ulønnet permisjon i forlengelse av foreldrepengeperioden.

Nesten halvparten (49 %) av mødrene i Foreldrepengeundersøkelsen 2021 oppga at de tok ulønnet permisjon. Av de som svarte at de gjerne kunne vært lengre hjemme, oppga over halvparten (54 %) at de hadde tatt ulønnet permisjon og da altså hadde vært hjemme med barnet utover den betalte foreldrepengeperioden. Av de som svarte at de gjerne kunne vært kortere hjemme, oppga de aller fleste (85 %) at de ikke tok ulønnet permisjon. De holdt seg altså i stor grad til den betalte foreldrepengeperioden, men 15 prosent av disse oppga likevel at de tok ulønnet permisjon. Det kan for eksempel skyldes at de ikke fikk barnehageplass på ønsket tidspunkt, eller det kan være andre årsaker som gjør at de valgte å ta ulønnet permisjon. Eller kanskje var det nettopp det at de måtte ta ulønnet permisjon mot sin vilje i mangel på barnepass, som er grunnen til at de svarte at de gjerne kunne vært kortere hjemme. Av de mødrene som var fornøyd med fordelingen av foreldrepengeperioden og svarte at den var passe, oppga om lag en tredel at de hadde tatt ulønnet permisjon (31 %).

Det er en betydelig lavere andel av fedrene enn mødrene som svarte at de tok ulønnet permisjon i forlengelse av den betalte foreldrepengeperioden, det vil si om lag én av ti (11 %). Av de som svarte at de gjerne kunne vært lengre hjemme, var det 14 prosent som oppga at de hadde tatt ulønnet permisjon. Både blant de som oppga at fordelingen var passe og at de gjerne kunne vært kortere hjemme, var det 10 prosent som oppga at de tok ulønnet permisjon i forlengelsen av foreldrepengene.

Familieøkonomi: mødrene tjener minst, og får oftest full lønn i foreldrepengeperioden

Tall fra SSB har vist at det er større kjønnsforskjeller i sysselsetting og lønn mellom mødre og fedre enn mellom kvinner og menn uten barn (SSB 2020). Mødre og fedres andel av husholdningsinntekten i denne analysen er beregnet med utgangpunkt i registrert inntekt for 2019. Mødrenes inntekt utgjorde i gjennomsnitt 43 prosent av den samlede husholdningsinntekten sin for 2019. I gjennomsnitt utgjorde fedrenes inntekt 56 prosent av husholdningsinntekten blant parene i denne studien.

Foreldrene ble spurt om de mottok full lønn i perioden de mottok foreldrepenger. NAV dekker lønnen opp til maksimum 6 ganger grunnbeløpet (G) som i 2021 tilsvarte ca. 640 000. Figur 8 viser at 70 prosent av mødrene mottok full lønn, mens 59 prosent av fedrene svarte det samme. Spørsmålet kan være litt tvetydig. Det kommer ikke klart frem om de svarte på om de som mottok full lønn fikk kompensert det over 6 G eller om de tjente mindre enn 6 G og at det slik ikke hadde betydning hva slags avtale de har med sin arbeidsgiver. Uansett så viser figur 8 at det er flere mødre enn fedre som mottar foreldrepenger tilsvarende sin vanlige inntekt. Og det er 11 prosentpoeng flere fedre enn mødre som svarte at de kun mottok maksimale foreldrepenger, det vil si maksimalt ca. 640 000.

På tidspunktet for spørreundersøkelsen besto foreldrepengeperioden av 15/19 uker (100/80 %) med mødre- og fedrekvote og 16/18 uker (100/80 %) med fellesperiode til fri fordeling. Dersom mødrene eller fedrene ikke tok sine merkede kvoteuker, vil den totale lengden på foreldrepengeperioden forkortes tilsvarende. I spørreundersøkelsen ble foreldrene spurt om de tok ut hele perioden med foreldrepenger, noe de aller fleste foreldrene bekreftet at de gjorde. 96 prosent av mødrene og fedrene svarte at de tok ut hele perioden, mens to prosent svarte at de ikke tok ut hele perioden (Figur 9). Dette vil si at uavhengig av om de er fornøyde med sin foreldrepengeperiode eller ikke, så følger de alle fleste foreldre de oppsatte kvotene og bruker hele foreldrepengeperioden de har krav på.