Innledning

Et av hovedmålene til Nav er å hjelpe brukerne sine med å få eller beholde en jobb (Nav-loven, 2006, §4). Navs mulighet til å hjelpe brukerne sine med dette avhenger både av kjennetegn ved brukerne og situasjonen på arbeidsmarkedet. Når det er høy arbeidsledighet og få ledige stillinger er det vanskeligere å finne en passende jobb enn når det er stor mangel på arbeidskraft og mange ledige stillinger.

Det er vanskelig å finne gode måter å måle Navs bidrag til brukernes arbeidsdeltakelse. I samarbeid med forskere fra Oslo Economics og Frischsenteret har Nav utviklet en ny måte å måle dette (Oslo Economics & Frischsenteret, 2022). Den nye arbeidsindikatoren tar hensyn til både kjennetegn ved brukerne som Nav hjelper og situasjonen på arbeidsmarkedet.

I denne artikkelen viser vi hvordan den nye arbeidsindikatoren kan tolkes og brukes til å undersøke Navs bidrag til brukernes arbeidsdeltakelse. Gjennom flere tolkningseksempler vil vi vise hvordan indikatorresultatene kan sammenliknes mellom fylker og mellom ulike brukergrupper. I tillegg viser vi hvordan betydningen av kjennetegn ved brukerne, som for eksempel fødeland, kan tolkes. Eksemplene vil belyse muligheter og begrensninger ved den nye arbeidsindikatoren og dermed bidra til opplyste diskusjoner om tolkning og bruk.

Dette er den andre artikkelen i en serie av publikasjoner om den nye arbeidsindikatoren, hvordan den kan tolkes og hvordan den kan tas i bruk for å bidra til mer kunnskap om Navs bidrag til arbeidsdeltakelse. For mer detaljert informasjon om hva arbeidsindikatoren er, hvordan arbeidsdeltakelse blir målt, hvilke variabler den kontrollerer for, populasjonen som brukes for å estimere modellene, samt hvordan indikatoren ser ut, se Skjøstad et al. (2025) og Nav (2025).

En indikator på Navs bidrag til brukernes arbeidsdeltakelse over tid

Hittil har den gamle indikatoren for overgang til arbeid blitt brukt for å måle Navs resultater med å hjelpe brukerne i arbeid (Nav, 2024a).[2] Den gamle indikatoren for overgang til arbeid tar utgangspunkt i personer som har vært registrert hos Nav som enten arbeidssøkere eller med nedsatt arbeidsevne. Deretter måles andelen som er i jobb seks måneder etter at de slutter å være registrert hos Nav. Denne indikatoren tar ikke hensyn til at noen brukere er vanskeligere å hjelpe over i jobb enn andre, og at det noen steder, og i noen perioder, er større etterspørsel etter arbeidskraft enn andre. I tillegg blir arbeidsdeltakelse kun målt for brukere som har avsluttet en periode som registrert i Nav.[3]Se Skjøstad et al. (2025) for mer informasjon om utfordringene ved denne måten å måle overgang til arbeid.

Den nye arbeidsindikatoren inkluderer alle Navs brukere som mottar arbeidsrettet oppfølging, ikke bare de som ikke lenger er registrert i Nav. På den måten inkluderes mange flere brukere.

Arbeidsindikatoren måler Navs bidrag til brukernes arbeidsdeltakelse ved å ta hensyn til kjennetegn ved brukerne og arbeidsmarkedet. Dermed kan Navs bidrag til arbeidsdeltakelse isoleres fra andre faktorer som kan påvirke brukernes muligheter for å jobbe.

Arbeidsindikatoren er definert som forskjellen mellom faktisk arbeidsdeltakelse, og statistisk forventet arbeidsdeltakelse (Nav, 2025). Den forteller om Nav denne måneden bidrar til høyere eller lavere arbeidsdeltagelse enn forventet.

Statistisk forventet arbeidsdeltagelse blir beregnet i indikatormodeller basert på kjennetegn ved personene som får oppfølging, og forholdene på det lokale arbeidsmarkedet.

Det er fire regresjonsmodeller, en for hvert av arbeidsindikatorens fire mål på arbeidsdeltakelse:

1. Gjennomsnittlig antall arbeidstimer per uke personen har jobbet de neste tre månedene etter måletidspunktet

2. Gjennomsnittlig antall arbeidstimer per uke personen har jobbet de neste 12 månedene etter måletidspunktet

3. Hvorvidt personen er i jobb tre måneder etter måletidspunktet[4] Å være regnet som «i jobb» innebærer en gjennomsnittlig arbeidstid på 19 timer eller mer per uke. Dette avviker fra den gamle indikatoren for overgang til arbeid, der å være «i jobb» innebærer å jobbe fire timer eller mer per uke. Dette avviker også fra annen arbeidsmarkedsstatistikk der kravet til å være i jobb er en time (Statistisk sentralbyrå, 2025). Måletidspunktet refererer til den måneden en person er registrert som bruker i Nav.

4. Hvorvidt personen er i jobb 12 måneder etter måletidspunktet

Koeffisientene for hver forklaringsvariabel fra regresjonene brukes til å beregne forventet arbeidsdeltakelse for hver måned for hvert enkelt individ i populasjonen basert på deres individuelle kjennetegn og det lokale arbeidsmarkedet de er en del av (Nav, 2025).

Hvordan kan arbeidsindikatoren tolkes?

Indikatorresultatene kan brukes til å tolke utviklingen i arbeidsdeltakelse for alle Navs brukere, og vise om Navs bidrag til brukernes arbeidsdeltakelse er bedre eller dårligere enn gjennomsnittet i perioden. Indikatorresultatene kan også brukes til å studere arbeidsdeltakelse for en brukergruppe over tid, og sammenlikne arbeidsdeltakelse mellom ulike brukergrupper i Nav, mellom ulike fylker eller Nav-kontor.

Indikatorresultatene kan presenteres for en rekke ulike undergrupper av brukere. Tolkningen er imidlertid avhengig av om brukergruppen er definert av egenskaper det er kontrollert for i regresjonsmodellene eller ikke. I det videre vil vi forklare hva dette innebærer for hvordan indikatorresultatene kan tolkes.[5] Alle tolkninger forutsetter at modellene er korrekt spesifisert. Forbehold om dette må derfor tas i alle tolkningseksemplene. Det er også viktig å merke seg at endringer over tid, og forskjeller mellom fylker ikke skyldes de variablene modellene kontrollert for, som alder, kjønn og landbakgrunn. Se også diskusjon av dette i Skjøstad. et al., (2025).

Tolkningseksempel 1: Er det forskjell mellom fylker?

Hvilket fylke en bruker er registrert i inngår ikke som forklaringsvariabel når forventet arbeidsdeltakelse regnes ut, og derfor kan vi sammenlikne nivåforskjeller i indikatorresultatene mellom Nav-fylkesenheter, i tillegg til utviklingen over tid. For å sammenligne arbeidsdeltakelse mellom brukergrupper i ulike Nav-fylker, bruker vi Nav Oslo og Nav Møre og Romsdal som eksempler.

Indikatorresultatene målt som gjennomsnittlig arbeidstid de neste tre månedene, varierer over tid i begge fylkene, men indikatorkurven i Møre og Romsdal ligger over indikatorkurven for Oslo i nesten hele observasjonsperioden (figur 1). Tolkningen av dette er at brukergruppen som er registrert i Nav Møre og Romsdal i gjennomsnitt har bedre arbeidsdeltakelse enn gruppen som er registrert i Nav Oslo på samme tidspunkt, når vi justerer for brukernes kjennetegn og lokale arbeidsmarkedsforhold.

I desember 2023 jobbet for eksempel brukerne registrert i Møre og Romsdal 0,1 timer mer enn forventet, i gjennomsnitt per uke i januar, februar og mars 2024. Det er 0,3 timer mer enn brukerne i Nav Oslo, som jobbet 0,2 timer mindre enn forventet i samme periode. Et lite regnestykke viser oss hvor mye dette utgjør i flere årsverk per uke. Nav Møre og Romsdal hadde 12 638 registrerte brukere i desember 2023. At disse i snitt jobbet 0,1 timer mer enn forventet i uken de neste tre månedene utgjør samlet sett 1 264 timer. Det tilsvarer timene i ett årsverk mer enn det som er statistisk forventet per uke gitt sammensetningen av brukerne deres og det lokale arbeidsmarkedet.[8] 1 264 timer/uke tilsvarer 169 timer/dag (dagsverk). Det utgjør ett årsverk når vi legger til grunn at et årsverk tilsvarer 230 dager.

I tillegg til at vi kan sammenligne nivået på indikatorkurvene i de to fylkene, kan vi også sammenligne forskjeller i kurvenes utvikling over tid. Hvis indikatorkurven i det ene fylket stiger raskere enn indikatorkuren i det andre fylket, kan det tolkes som at arbeidsdeltakelsen forbedres raskere i dette fylket sammenliknet med det andre (Nav, 2025). Indikatorkurvene i Møre og Romsdal og Oslo varierer tidvis litt ulikt (figur 1). I 2024 har for eksempel Møre og Romsdal hatt en stigende trend, mens Oslo har hatt en mer flat utvikling. Dersom Møre og Romsdal kjenner til at de har gjort endringer på dette tidspunktet der økningen i indikatoren begynner kan det være en indikasjon på at disse endringen har forbedret Nav Møre og Romsdal sitt bidrag ovenfor sine brukere, og kan være en indikasjon på at disse endringen har hatt effekt. Men det kan også være tilfeldige svingninger vi ikke kan finne årsaken til. Det er også påfallende at de to fylkene har så ulike resultater under koronapandemien. Det kan skyldes at de var ulikt rustet til å håndtere en så ressurskrevende situasjon, gjennom ulik organisering eller bemanning. En annen forklaring kan være at arbeidsmarkedet i Oslo og Møre og Romsdal ble rammet svært ulikt av nedstengninger under pandemien, og at disse endringene i arbeidsmarkedet ikke fanges opp av arbeidsmarkedsvariablene.

Tolkningseksempel 2: Hvordan går det med dem Nav bruker mest ressurser på?

Ifølge loven har alle som henvender seg til Nav, og som trenger hjelp og støtte for å komme i jobb eller beholde jobb, rett til å få vurdert sitt behov for bistand (Nav-loven, 2006, §14a). En slik bistandsvurdering resulterer i det som omtales som et oppfølgingsvedtak. Til grunn for dette vedtaket ligger Navs vurdering av personens muligheter på arbeidsmarkedet og behovet for hjelp til å komme i jobb (Galaasen & Lima, 2014). Det er fire forskjellige innsatsgrupper som reflekterer hvor mye bistand den enkelte vil trenge: standardinnsats, situasjonsbestemt innsats, spesielt tilpasset innsats og varig tilpasset innsats.[9] Se faktaboks «Bistandsbehov og innsatsgrupper i Nav» i Skjøstad et al. (2025) for mer informasjon om bistandsbehov og innsatsgrupper i Nav. Personer med varig tilpasset innsats inngår ikke i populasjonen. I likhet med fylker, inngår ikke innsatsgrupper som variabler i modellene for utregning av forventet arbeidsdeltakelse. Det betyr at vi kan sammenlikne nivåforskjeller i indikatoren mellom innsatsgrupper i tillegg til utviklingen over tid.

Det er flere ting å merke seg ved forskjellene i faktisk og forventet gjennomsnittlig arbeidstid mellom innsatsgruppene (figur 2). Nav sorterer gruppene ganske godt, ettersom de med størst innsatsbehov (spesielt tilpasset innsats) har langt lavere faktisk og forventet arbeidstid enn de andre gruppene. Mens de med spesielt tilpasset innsats har en gjennomsnittlig forventet arbeidstid de neste tre månedene på drøyt syv timer i uka, har de med situasjonsbestemt innsats en forventet arbeidstid på rundt ni timer. Brukere som Nav regner med at stort sett klarer seg selv (standardinnsats), har en forventet arbeidstid på rundt 13 timer. Alle innsatsgruppene har en svak men positiv trend i både faktisk og forventet arbeidstid, noe som viser at alle innsatsgruppene øker arbeidsdeltagelsen. Det gjør imidlertid også den statistisk forventede arbeidsdeltagelsen. Det kan skyldes at gruppene består av personer med sterkere arbeidsmarkedstilknytning, eller at arbeidsmarkedet er i en positiv utvikling. Arbeidsindikatoren har ikke en slik positiv trend siden den er differansen mellom faktisk og forventet. Navs bidrag til å få disse gruppene i arbeid er altså ikke forbedret (figur 3).

De med situasjonsbestemt innsatsbehov jobber tidvis mer og tidvis mindre enn det modellene forventer at denne gruppa skal jobbe ut ifra deres kjennetegn. Arbeidsindikatoren svinger dermed relativt mye rundt null (figur 3). På det minste jobber gruppen i gjennomsnitt en time mindre de tre neste månedene enn det vi forventer (april-juni 2020). Gruppen med spesielt tilpasset innsatsbehov jobber stort sett mindre enn statistisk forventet ut ifra deres kjennetegn, slik at indikatoren stort sett er negativ.

Både gruppen med situasjonsbestemt innsatsbehov og gruppen med spesielt tilpasset innsatsbehov har utfordringer som kan gjøre det vanskelig å være i arbeid. Det ser vi ved at faktisk og forventet arbeidstid er lav. Nav klarer heller ikke å hjelpe disse gruppene til å jobbe mer enn det som er statistisk forventet. Disse gruppene ble i liten grad påvirket av koronapandemien.

Brukere med standardinnsats jobber stort sett mer enn modellene forventer, slik at indikatoren for det meste er positiv. For disse brukerne, ble både faktisk og forventet arbeidstid samt indikatoren i stor grad påvirket av koronapandemien (figur 2 og 3). Dette er som forventet siden de aller fleste som ble arbeidsledige under pandemien ikke trengte hjelp fra Nav, utover inntektssikring. Mange registrerte arbeidssøkere var permitterte og visste hvilken arbeidsgiver de skulle tilbake til når samfunnet åpnet igjen (Nav, 2020).

Sykemeldte uten arbeidsgiver har en negativ arbeidsindikator i hele observasjonsperioden. Denne gruppen jobber i gjennomsnitt en halv time mindre enn det vi forventer. For denne gruppen bidrar Nav mindre enn for alle de andre innsatsgruppene, så for denne gruppen bør kanskje oppfølgingsrutinen endres.

Er bildet det samme om vi bruker et annet mål på arbeidsdeltakelse?

Arbeidsindikatorens fire mål på arbeidsdeltakelse måler ulike aspekter av brukernes arbeidsmarkedstilknytning. Det er ikke sikkert at indikatorresultatene for gjennomsnittlig arbeidstid gir et fullstendig bilde av Navs innsats. For eksempel kan det være at arbeidstiden ikke blir påvirket på kort sikt av Navs bidrag. Dette kan skje hvis en bruker deltar på et tiltak og dermed ikke har mulighet til å jobbe så mye på måletidspunktet. På lenger sikt kan likevel arbeidstiden øke. Dette kan bety at effekten av Navs innsats ikke blir synlig før det har gått mer tid, og at vi kan få et annet bilde av Navs innsats hvis vi bruker et annet mål på arbeidsdeltakelse. Vi undersøker derfor indikatoren målt som andelen i jobb 12 måneder etter måletidspunket for innsatsgruppene, og ser om disse resultatene gir et annet inntrykk av forskjellene mellom gruppene og utviklingen over tid.

Faktisk og forventet andel i jobb 12 måneder etter måletidspunktet er svært forskjellig for de ulike innsatsgruppene (figur 4). Blant de med spesielt tilpasset innsats er faktisk og forventet andel i jobb langt lavere enn i de andre innsatsgruppene. Mens det blant brukere med spesielt tilpasset innsats i gjennomsnitt er 17 prosent i jobb i observasjonsperioden, er det blant de med situasjonsbestemt innsats 34 prosent i jobb. Brukere med standardinnsats, har en gjennomsnittlig andel i jobb på 48 prosent.

Arbeidsindikatoren målt som andel i jobb 12 måneder etter måletidspunktet (figur 5), gir et annerledes bilde enn indikatoren målt som gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid de neste tre månedene (figur 3). Gruppen med situasjonsbestemt innsats har en positiv indikator i nesten hele perioden (figur 5). Det betyr at i denne gruppen er det en større andel som er i jobb 12 måneder etter måletidspunktet enn det modellene forventer ut ifra deres kjennetegn. På det meste i september 2021 var det fem prosentpoeng flere i jobb i denne gruppa enn statistisk forventet. Siden høsten 2021 har det vært en negativ trend i faktisk andel i jobb, slik at indikatoren har gått mot null. Indikatoren bikket også under null rundt årsskiftet 2022/2023, men har økt litt igjen utover i 2023. På det seneste måletidspunktet i september 2023, var det ett prosentpoeng flere i jobb i september 2024 enn statistisk forventet.

For de med spesielt tilpasset innsats ser vi omtrent det samme bildet når vi ser på andel i jobb som da vi så på gjennomsnittlig arbeidstid. Det er en lavere andel enn forventet som er i jobb 12 måneder etter måletidspunktet, og indikatoren er stort sett negativ (figur 5). For disse brukerne kan helsesituasjonen gjøre det vanskelig å komme i en stillingsgrad som tilsvarer 19 timer i uka. For dem kan dermed kriteriet om å jobbe mer enn 19 timer i uka for å regnes som «i jobb» være for strengt. Dette er også gruppen som i størst grad mottar langvarige tiltak og som derfor som kan ha det som kalles innlåsingseffekter. Det innebærer at sannsynligheten for å være i jobb er redusert i den perioden tiltaket pågår (Markussen & Røed, 2014). Eventuell positiv effekt av Navs innsats vil da først kunne måles på enda lenger sikt enn 12 måneder.

Tolkningseksempel 3: Hvordan hjelper Nav brukere med ungdomsgaranti?

For Nav er det en prioritert oppgave å hjelpe unge med å skaffe seg jobb eller utdanning. Kunnskapssamfunnet har gjort det enda viktigere å fullføre videregående utdanning for å få en stabil tilknytning til arbeidslivet (Kane & Spjelkavik, 2021). Fordi unge har mange år foran seg i arbeidslivet, er det kostbart både for de unge selv og for samfunnet at unge ikke kommer inn i, eller faller ut av arbeidsmarkedet (Lamøy & Myhre, 2021).

For å kunne hjelpe flere unge ble det i 2017 iverksatt en forsterket innsats i Nav som sørger for at unge får rask oppfølging (Strand et al., 2020). Unge brukere har egne veiledere som følger dem opp, og ungdomsveiledere har færre brukere å følge opp enn andre veiledere. I 2023 ble innsatsen mot unge som er ekstra utsatte på arbeidsmarkedet, ytterligere forsterket gjennom innføringen av ungdomsgarantien. Ungdomsgarantien gjelder for unge mellom 16-30 år som er i innsatsgruppene situasjonsbestemt-, eller spesielt tilpasset innsats. Gjennom ungdomsgarantien skal disse brukerne få tilbud om individuelt tilpasset oppfølging innen åtte uker etter at de blir registrert i Nav. Målet er å styrke unges muligheter til å få, eller beholde, en jobb samt å bidra til at de får en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Unge som kun har behov for standardinnsats, men som ikke har kommet i jobb, utdanning eller annen aktivitet innen åtte uker, skal få vurdert sitt bistandsbehov på nytt.

Arbeidsindikatoren målt som gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid de neste tre månedene varierer mye i observasjonsperioden både for brukere med ungdomsgaranti og for andre brukere (figur 6). Kurvene for begge grupper følger hverandre ganske tett, unntatt i første del av pandemien. Våren 2024 er utviklingen også litt ulik. I juni 2024 jobbet for eksempel brukere med ungdomsgaranti 0,1 timer mindre enn forventet i gjennomsnitt per uke i juli-september 2024. Det er 0,2 timer mindre enn andre brukere, som jobbet 0,1 timer mer enn forventet i samme periode.

For å studere den relative Nav-innsatsen overfor brukere med ungdomsgaranti og andre brukere, sammenligner vi utviklingen i indikatoren for gruppene over tid. Til dette bruker vi en indeks med juni 2023 som referansepunkt. Indeksen viser prosentvis endring i arbeidsindikatoren ut ifra nivået arbeidsdeltagelsen for hver av de to gruppene var på referansetidspunktet, og vil gi svar på hvor mye arbeidsdeltagelsen for de to gruppene har endret seg siden garantien ble innført.[10] Se faktaboksen «Indeks for utregning av prosentvis endring» for mer informasjon om utregning av indeksen. Samme fremgangsmåte kan benyttes for eksempel for å sammenligne utviklingen for unge brukere med ungdomsgaranti i hvert av fylkene.

Mellom juni 2023 og juni 2024 øker arbeidsindikatoren målt som gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid de neste tre månedene med to prosent for brukere med ungdomsgaranti (figur 7) (referansepunktet er markert med oransje vertikal linje). Det betyr at faktisk arbeidstid har økt mer enn forventet arbeidstid, og at arbeidsdeltakelsen i juni 2024 er bedre enn da ungdomsgarantien ble innført. For andre brukere øker indikatoren med tre prosent i samme periode. Selv om Navs innsats har bidratt til å løfte ungdomsgaranti-gruppa til å jobbe mer, er altså resultatene for andre brukere bedre i perioden.

Dette til tross for at resultatene for brukere med ungdomsgaranti har ligget på samme nivå eller over andre brukere i nesten hele perioden etter at garantien ble innført (figur 7). Våren 2024 har derimot resultatene for de med ungdomsgaranti blitt dårligere, mens resultatene for andre brukergrupper har blitt bedre. Hvorfor de med ungdomsgaranti kommer dårligere ut enn andre brukere i juni 2024 vet vi ikke. Det kan være tilfeldige svingninger, og vi vil derfor være forsiktige med å tolke dette før indikatoren ligger stabilt over eller under en annen gruppe flere måneder i strekk.[11] Slike sammenligninger kan gjøres for hvert fylke, det kan også sammenlignes mot andre grupper enn «alle som ikke omfattes av ungdomsgarantien».

Er bildet det samme om vi bruker et annet mål på arbeidsdeltakelse?

Det er et litt annet bilde som tegner seg når vi ser på hvor stor andel av brukerne som er i jobb 12 måneder etter måletidspunktet (figur 8) enn da vi så på gjennomsnittlig antall arbeidstimer i uka de neste tre månedene (figur 6). Brukere med ungdomsgaranti jobber stort sett like mye som modellene forventer, og indikatorresultatene ligger stort sett rundt null. Utviklingen for brukere med ungdomsgaranti ser veldig lik ut som for andre brukere. Begge gruppene har en positiv utvikling i starten av pandemien, men siden midten av 2022 har indikatorresultatene vært negative. Når vi så på arbeidstid de neste tre månedene fant vi at utviklingen var mye dårligere for de unge enn for andre gruer under korona, men når vi ser dette etter 12 måneder er utviklingen ganske lik som for andre brukere også under korona.

For å studere den relative innsatsen overfor brukere med ungdomsgaranti sammenliknet med andre brukere, sammenligner vi også her utviklingen i indikatoren for gruppene over tid ved å bruke en indeks. For brukere med ungdomsgaranti, er indikatoren målt som andel i jobb etter 12 måneder to prosent høyere i september 2023 enn i juni 2023 (figur 9 – referansepunktet er markert med oransje linje). Det betyr at faktisk andel i jobb har økt mer enn forventet andel i jobb. Det kan tolkes som at Navs bidrag til arbeidsdeltakelse for denne brukergruppa har økt i perioden. Indikatorresultatene for andre brukere har økt like mye (figur 9).

Indikatoren målt som gjennomsnittlig arbeidstid de neste tre månedene på samme tidspunkt, viser derimot en interessant forskjell mellom gruppene. I september 2023 var arbeidsindikatoren for ungdomsgaranti-brukere to prosent høyere enn i juni 2023 (ikke vist i figur). For andre brukere var indikatoren lik som i juni 2023. Det tyder på at Navs resultater for brukere med ungdomsgaranti er bedre på kort sikt (tre måneder) enn på lang sikt (12 måneder) etter at garantien ble innført. En mulig forklaring på det kan være at disse brukerne ikke klarer å jobbe mer enn 19 timer i uken. På grunn av langvarige kompetansehevende tiltak kan det også være at det tar lenger tid enn ett år å komme i en jobb der de jobber mer enn 19 timer i uken. Det kan også være at resultatet ville vært bedre hvis arbeidsindikatoren målte utdanning i tillegg til arbeid, siden mange unge har utdanning som mål for den arbeidsrettede oppfølgingen de mottar fra Nav.

Tolkningseksempel 4: Hvordan bidrar Nav til å hjelpe ikke-vestlige innvandrere i jobb?

Personer med innvandrerbakgrunn er ofte utsatt for vedvarende lavinntekt grunnet manglende tilknytning til arbeidslivet (Kane & Spjelkavik, 2021). Den svake tilknytningen til arbeidsmarkedet kan i mange tilfeller skyldes manglende språkkunnskaper, kompetanse, utfordrende familiesituasjoner og helseproblemer. Videre har flyktninger og innvandrere ofte omfattende og sammensatte bistandsbehov og trenger derfor særlig tett arbeidsrettet oppfølging. I et arbeidsliv med økte utdanningskrav, rasjonalisering, omstilling og teknologiutvikling er det utfordrende å inkludere personer med særlige utfordringer og behov for bistand (Kane & Spjelkavik, 2021). Innvandrere fra ikke-vestlige land,[12] Inkluderer innvandrere fra land i Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania (unntatt Australia og New Zealand) og Europa (unntatt EU/EØS). Disse omtales i teksten som ikke-vestlige innvandrere. skal prioriteres ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak på samme måte som brukere med ungdomsgaranti og langtidsledige som er særlig utsatte i arbeidsmarkedet (Nav, 2024).

Frem til desember 2019 har ikke-vestlige innvandrere en relativt stabil utvikling i arbeidsindikatoren målt som gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid de neste tre måneder, og de jobber stort sett mindre enn forventet (figur 10). Gjennom pandemien svinger indikatoren mye opp og ned. Fra 2023 er utviklingen ganske flat, og indikatoren ligger stabilt rundt null. Indikatorresultatene for norskfødte brukere utvikler seg nokså likt som resultatene for ikke-vestlige innvandrere, men svingningene gjennom pandemien er ikke like kraftigere. Etter 2021 er utviklingen ganske lik eller lavere enn før pandemien.

Siden landbakgrunn inngår som en forklaringsvariabel i modellene som beregner forventet arbeidsdeltakelse, kan vi ikke sammenligne nivåforskjeller i indikatorresultatene for brukere med ulik landbakgrunn og tolke dette som at Navs bidrag overfor gruppene er ulikt (figur 10). For å studere den relative innsatsen overfor brukere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn sammenlignet med andre brukere, bruker vi også her en indeks med referansepunkt juni 2023 (markert med oransje vertikal linje i figur 11).[13] Valg av juni 2023 som referansepunkt til dette eksempelet ble gjort for å få kunne sammenligne et år tilbake i tid fra siste måletidspunkt, men et hvilket som helst tidspunkt i observasjonsperioden kunne blitt valgt.

I juni 2023 var arbeidsindikatoren målt som ukentlig arbeidstid de neste tre månedene for ikke-vestlige innvandrere fem prosent høyere enn i juni 2019 (figur 11). I samme periode har indikatorresultatene for norskfødte brukere økt med to prosent. Faktisk arbeidstid har økt mer enn forventet arbeidstid for begge grupper i perioden, og Nav har bidratt til økt arbeidsdeltakelse. I perioden mellom juni 2023 og juni 2024 har ikke-vestlige innvandrere også hatt en bedre utvikling i indikatorresultatene enn norskfødte. Arbeidsdeltakelsen for ikke-vestlige innvandrere har økt med seks prosent, mens den for norskfødte har økt med tre prosent, noe som kan tolkes som at Nav har klart å løfte denne gruppa til å jobbe mer enn norskfødte i 2024 (figur 11). Siden februar 2024 har indikatoren for ikke-vestlige innvandrere vært positiv (figur 10), noe som kan tolkes som at Nav etter dette bidrar mer til deres arbeidstilknytning enn Nav gjør i gjennomsnitt.

Diskusjon og oppsummering

En av Navs viktigste oppgaver er å bidra til at flere kommer i jobb. Arbeidsindikatoren gir Nav bedre grunnlag enn tidligere til å vurdere om innsatsen Nav gjør hjelper brukerne. Den innsikten kan Nav bruke til å forbedre seg.

Det er viktig å følge utviklingen i indikatoren over tid. Endringer i indikatoren på samme tidspunkt som Nav har gjort endringer lokalt eller sentralt i organisasjonen kan være indikasjoner på at endringen Nav har gjort har hatt betydning for Navs bidrag til brukernes arbeidsdeltagelse.

Indikatoren kan også bidra til at Nav lærer av andre på tvers i organisasjonen. Noen har lykkes godt med å få unge i jobb, andre har lykkes bedre med innvandrere.

Dersom indikatorkurven for Nav som helhet eller for en brukergruppe øker i en periode, kan det skyldes at Navs bidrag til økt arbeidsdeltakelse for denne gruppen er bedre enn før, eller at Nav klarer å holde arbeidsdeltagelsen blant brukerne oppe til tross for et mer utfordrende arbeidsmarked. Dette kan tolkes som at Navs «netto-bidrag» har økt, og at Nav bidrar mer enn gjennomsnittlig til brukernes arbeidsdeltakelse.