Økte levekostnader, god inntektsvekst og historisk godt arbeidsmarked i 2022-2024

Siden starten av 2000-tallet har norske husholdningers gjeld vokst raskere enn inntektene, noe som i hovedsak skyldes høy boligprisvekst (Finansdepartementet 2024). I Norge har de fleste flytende rente, og renteøkningene har gitt raskt utslag i husholdningenes økonomi. Ved utgangen av 2024 var boliglånsrenten i gjennomsnitt på omtrent 5,7 prosent, en økning på 3,9 prosentpoeng sammenlignet med 2021[3] Ssb.no tabell 10746: Renter på utestående nedbetalingslån (prosent) – utlån med pant i bolig.. I 2024 hadde over 22 prosent av alle husholdninger boutgifter som utgjorde minst 40 prosent av inntekten, en betydelig økning fra 2019 (Støren 2025).

I rapporten om finansiell stabilitet i 2. halvår 2024 konkluderer Norges Bank med at «høy prisvekst og økte renter har ført til at de fleste har fått strammere økonomi», men at de fleste husholdningene klarer å betjene gjelden sin (Norges Bank 2024). Andelen misligholdte lån i privatmarkedet har økt noe de siste årene, men er likevel på et lavt nivå i et lengre perspektiv.

Det høye antallet flyktninger har bidratt til økt press på boligmarkedet, og har vært en av flere faktorer som har bidratt til en større vekst i leieprisene de siste årene (Kalstø og Nicolaisen 2024). I 2024 økte leieprisene med 5,4 prosent for nye husleiekontrakter, og samlet i perioden fra 2022 til 2024 har prisen på nye husleiekontrakter økt med 20 prosent[4]Se Leieprisene økte 5,4 prosent i fjor, Finansavisen 10.1.2025. Tall fra Levekårsundersøkelsen om samlede boutgifter per år for leietakere (både nye og gamle kontrakter) viser derimot et ganske annet bilde, med stabile prisjusterte boutgifter for leietakere fra 2022 til 2024 (Støren 2025). Dette støttes av tall fra Leiemarkedsundersøkelsen som viser en moderat økning i gjennomsnittlig leiepris de siste årene.[5] SSB.no, tabell 09895. Gjennomsnittlig månedlig leie hele landet, 3 roms.

Prisene på mat og andre varer begynte å øke kraftig i 2022 og fortsatte å øke i 2023. I 2023 var det en samlet prisoppgang på 5,5 prosent (KPI), en vekst som SSB omtaler som «bemerkelsesverdig høy» (Økland og Sandstå 2024). I 2023 var det særlig vekst i prisene på mat- og drikkevarer som bidro til den generelle prisøkningen. Prisveksten avtok i 2024 da den var på 3,1 prosent. Også i 2024 var det særlig en høy vekst i matvareprisene som bidro til den generelle prisveksten (Hauge og Sandstå 2025).

Det var ikke bare prisene som økte mye i 2023 og 2024. Det var også høy lønnsvekst og et godt trygdeoppgjør. Selv om reallønnen sank noe i 2023, viser SSBs statistikk at samlet real medianinntekt økte noe. Dette fordi økning i trygdeytelser, barnetrygd og andre overføringer bidro til at samlet inntekt økte mer enn prisene. Som et svar på prisveksten vedtok blant annet regjeringen en ekstraordinær økning i statlige veiledende satser for sosialhjelp på 10 prosent fra juli 2023. Økningen er ekstraordinær, både fordi den kom i tillegg til den ordinære prisjusteringen av satsene ved starten av året, og fordi den var høyere enn samlet prisoppgang. Selv om sosialhjelp formelt sett er en skjønnsbasert ytelse, så vil trolig en slik økning i veiledende satser ofte medføre en tilsvarende økning i stønadsnivået til den enkelte sosialhjelpsmottaker.

I 2024 var det et godt lønnsoppgjør og en noe dempet prisvekst, og beregninger viser en reallønnsvekst på 2,4 prosent i 2024. Vi er fortsatt inne i en periode med et godt arbeidsmarked med «svært lav ledighet og høy sysselsetting i et historisk perspektiv» (Myklathun, Skjøstad og Sørbø 2025), noe som isolert sett skal tilsi mindre behov for sosialhjelp

Flere rapporterer om trang økonomi

Ved årsskiftet til 2025 var det en debatt om hvorvidt folk flest hadde fått bedre råd eller ikke. Flere påpekte at lønninger og trygder vokste mer enn konsumprisen i løpet av 2024, og mente derfor at folk flest hadde fått mer romslig økonomi. Meyer fra Huseiernes landsforbund hevdet derimot det motsatte: at folk flest har fått dårligere råd[6] https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/AvqnGE/privatoekonomi-dyrtid-prisvekst. Meyer begrunnet dette med at boutgiftene har økt kraftig, og at når en trekker fra boutgiftene så sitter den vanlige husholdning igjen med en mindre del av lønnen enn før.

Levekårsundersøkelsen har en indikator på trang økonomi i form av andelen som svarer at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes med den inntekten husholdningen har[7] Levekårsundersøkelsen 2024 er dokumentert i Dalen og Grimstad (2024).. Andelen som rapporterer om trang økonomi økte betydelig i 2023, og vi ser en ytterligere økning til 8,7 prosent i 2024 (figur 1). Dette på tross av at det var en reallønnsøkning i 2024. Andelen som oppgir trang økonomi i hele befolkningen, er omtrent to prosentpoeng høyere i 2024 enn i 2021. Det er for så vidt ingen drastisk økning, men i antall utgjør det omtrent 90 000 flere personer med trang økonomi[8] Av en befolkning på cirka 4,6 millioner i alderen 16+ per 2024. Merk at det er en statistisk usikkerhet rundt dette estimatet..

Denne indikatoren gir støtte til dem som argumenterer for at flere har fått det trangere økonomisk i 2024. Fra 2011 til 2024 har boutgiftene for en gjennomsnittlig husholdning økt med 35 prosent i 2024 priser (Støren 2025). Utgiftene har økt mest for de som eier egen bolig. Mesteparten av økningen skyldes høyere rente og rammer særlig dem med store boliglån (Støren 2025). Dette støttes av at det særlig er blant folk i alderen 25-44 år at vi ser en klar økning i andelen som svarer at de har trang økonomi (figur 1), en aldersgruppe som oftest har høye boliglån i forhold til inntekten. De kan også ha høyere forbrukslån og kredittkortgjeld, noe som også blir vanskeligere å håndtere med økte renter.

At det særlig er en gruppe boligeiere og andre med høye lån som fikk trangere økonomi i 2023 og 2024, har betydning for hvordan kostnadsveksten kan tenkes å påvirke behovet for økonomisk sosialhjelp. Boligeiere har i gjennomsnitt høyere inntekt og formue enn de som leier bolig, og har gjerne et visst økonomisk handlingsrom. Så lenge gruppen ikke rammes av en uventet nedgang i inntekten, er det grunn til å anta at de fleste vil klare å håndtere situasjonen uten å søke om sosialhjelp. Gruppen har trolig heller ikke rett til økonomisk sosialhjelp (Kalstø og Nicolaisen 2024). Men de høye boutgiftene medfører at flere i denne store gruppen vil være økonomisk sårbare ved uventet inntektsnedgang, som for eksempel overgang fra arbeid til en helserelatert trygdeytelse på grunn av langvarig sykdom eller skade. Det er et betydelig antall mottakere av statlige trygdeytelser med trang økonomi, og der det kan være aktuelt å motta supplerende sosialhjelp. Hvis denne gruppen nå har fått vesentlig økte boutgifter, kan det også medføre et økt antall sosialhjelpsmottakere.

Sosialhjelpsutgiftene økte med 1,8 milliarder kroner fra 2023 til 2024

I 2024 ble det utbetalt til sammen 11,8 milliarder kroner i sosialhjelp (figur 2)[9] I den foreløpige filen for 2024 mangler det personnummer eller d-nummer for 772 personer. De er utelatt fra denne analysen og inngår dermed ikke i beregningen av samlede utgifter. Våre tall er derfor noe lavere enn de SSB rapporterer. . Utgiftene økte nominelt med 2,1 milliarder fra 2023 til 2024. Den prisjusterte veksten (KPI) var på 1,8 milliarder kroner. Relativt sett utgjør det en prisjustert økning på 18 prosent. Årsveksten avtok dermed noe sammenlignet med 2023, da den prisjusterte veksten var på 25 prosent. Ser vi på den samlede prisjusterte veksten fra 2022 til 2024 er den på 3,8 milliarder kroner eller 47 prosent.

Mesteparten av denne økningen skyldes sosialhjelpsutgifter til ukrainske flyktninger. Hvis vi ser bort fra denne gruppen (figur 2, rød og oransje linje) var økningen på 1,5 milliarder 2024-kroner fra 2022 til 2024.

Den oransje linjen viser utviklingen i utgifter i 2024-kroner med ukrainere ekskludert, og med befolkningsantall som i 2024. Vi ser at de prisjusterte utgiftene til sosialhjelp da er på omtrent samme nivå som rett før pandemien.

I 2024 gikk 73 prosent av sosialhjelpsutbetalingene til utenlandsfødte inkludert ukrainere. Blant norskfødte var utgiftene ganske stabile i perioden fra 2010 til 2019, men deretter var det en nedgang i pandemiårene 2020 til 2022 (figur 3). For norskfødte var det en klar økning i utgiftene fra 2022 til 2023, men bare en svak økning i 2024. I 2024 er sosialhjelpsutgiftene til norskfødte lavere enn i årene rett før pandemien.

Blant utenlandsfødte utenom ukrainere økte utgiftene mye frem til 2018. De gikk litt ned fra 2018 til 2022, for så å øke ganske kraftig både i 2023 og 2024. Veksten i utgifter til utenlandsfødte i en lengre periode kan i hovedsak forklares med at gruppen av utenlandsfødte har vokst betydelig. Tidligere analyser viser at det er antallet innvandrere fra typiske fluktland som medfører klart størst økning i sosialhjelpsutgiftene, mens arbeidsinnvandring har mindre betydning. Dette fordi arbeidsinnvandrere har høy sysselsettingsrate og dermed i liten grad mottar sosialhjelp (Dahl og Lima 2021). Økningen i utgifter til utenlandsfødte utenom ukrainere i 2023 og 2024 kan derimot forklares med andre forhold. Vi har tidligere vist at en regelverksendring om at det ikke lenger er tillatt å regne med barnetrygd som inntekt ved søknad om sosialhjelp, trolig har bidratt til en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalingene til barnefamilier (Dahl og Lima 2025).

77 000 mottakere av sosialhjelp per måned i 2024

I 2024 var det 77 000 sosialhjelpsmottakere i gjennomsnitt per måned (figur 4), en økning på omtrent 9 700 personer i måneden fra 2023. Antallet mottakere har økt med nesten 23 000 personer i måneden siden 2021. Akkurat som i forrige artikkel med tall for 2023 (Lima 2024), finner vi at mesteparten av økningen i 2024 skyldes ukrainske flyktninger. I 2024 var det i snitt omtrent 18 100 ukrainske mottakere i måneden. I løpet av hele året var det totalt 165 400 personer som hadde behov for sosialhjelp i minst en måned, hvorav 33 300 med bakgrunn fra Ukraina (tabell v1). Tabell v1 i vedlegget gir mer detaljert beskrivende statistikk om sosialhjelpsmottakerne i 2024.

I 2024 mottok 1,74 prosent av befolkningen i alderen 18-89 år sosialhjelp (figur 5, mørkeblå linje). 2024 var året med klart høyest andel mottakere i perioden fra 2010 til 2024. Mange flyktninger med kort botid (fra Ukraina) er årsaken til dette.

Blant norskfødte (figur 5, lyseblå linje) økte andelen mottakere betydelig fra 2022 til 2023, med en relativ økning på 10 prosent. Fra 2023 til 2024 var derimot andelen mottakere tilnærmet stabil, med en liten relativ økning på 3 prosent. I 2024 var andelen mottakere blant norskfødte lav sammenlignet med perioden 2010-2019, men vi noterer oss også at en langvarig nedadgående trend blant norskfødte har snudd. Samme observasjon gjelder for utenlandsfødte når vi ekskluderer de fra Ukraina. Det var en økning fra 2022 til 2024, men økningen var størst i 2023 og andelen mottakere har vært høyere før.

Vi ser dermed foreløpig få tegn til at de økte levekostnadene har gitt så store økonomiske vansker at mange flere enn før har behov for sosialhjelp. I et lengre perspektiv er 2023 og 2024 to ganske normale år når vi ser bort fra de ukrainske flyktningene.

Behov for sosialhjelp når introduksjonsprogrammet avsluttes

Figur 6 viser andelen mottakere av sosialhjelp blant ukrainske flyktninger for hver måned etter ankomst, etter hvilken måned de ble bosatt i Norge. De som ble bosatt i april og mai 2022 kan vi følge i 32 måneder, altså nesten 3 år. De som ble bosatt senere kan vi følge i kortere tid enn det.

I måneden flyktningene blir bosatt er det en relativt lav andel som er registrert med sosialhjelp. Det kan forklares med at de mottar ventestønad før de starter i introduksjonsprogrammet. Det kan videre se ut til at det er en økning i andelen som mottar sosialhjelp samtidig med at de skulle ha begynt i introduksjonsprogrammet, og deretter faller andelen. På det meste er det opp mot 45 prosent av de ukrainske flyktningene som mottar sosialhjelp en gitt måned etter at de ble bosatt. Andelen husholdninger som mottar sosialhjelp er enda høyere enn dette, da vi med denne beregningen ikke fanger opp ektefeller eller samboere som også er mottakere av sosialhjelpen.

Blant de som har vært her lengst (bosatt april/mai 2022) ser vi at andelen sosialhjelpsmottakere blir noe redusert fra omtrent ni måneder etter at de ble bosatt, for så å øke igjen omtrent 17 måneder etter bosetting til en ny topp 20-24 måneder etter at de ble bosatt. Økningen etter 17 måneder skyldes trolig at de fleste da har avsluttet introduksjonsprogrammet og mistet introduksjonsstønaden. Flyktninger som ikke kommer i jobb etter at de har avsluttet introduksjonsprogrammet, har ingen annen inntekt og vil ha behov for sosialhjelp. Når de har vært her i nesten tre år er det fortsatt en høy andel på 35 prosent av flyktningene som mottar sosialhjelp. Trenden fra måned 20 til måned 32 er svakt nedadgående.

Dette mønsteret er ikke spesielt for de ukrainske flyktningene, vi ser det samme for andre flyktninggrupper (Dahl og Lima 2021). I faktaboksen «Flyktninger, introduksjonsstønad og sosialhjelp» gis en forklaring på hvorfor flyktninger har et så høyt mottak av sosialhjelp.

Fortsatt få i pensjonsalder som mottar sosialhjelp

I motsetning til mange ytelser fra folketrygden, kan sosialhjelp også mottas av innbyggere i pensjonsalder, dersom de ikke kan sikre livsoppholdet med egen inntekt eller midler. Befolkningen i alderen 67 år og eldre har vokst kraftig i denne perioden, og skal fortsette å vokse med 30 prosent frem mot 2035 (Sortland 2023). Hvis flere i pensjonsalder har behov for sosialhjelp for å sikre livsoppholdet, vil det kunne få betydelige konsekvenser for Nav-kontorene. Det vil også medføre økte utgifter for kommunebudsjettene.

Norskfødte i aldersgruppen fra 67 år og oppover er den gruppen med klart lavest andel sosialhjelpsmottakere, på under 1 promille av aldersgruppen. Imidlertid ble det noen flere mottakere av sosialhjelp i denne aldersgruppen i 2023 og 2024. I perioden fra 2010 til 2021 har andelen ligget på mellom 0,4-0,6 promille, mens fra 2022 til 2024 økte andelen til 0,9 promille blant norskfødte. Blant norskfødte i aldersgruppen 67-89 år i 2024, var det omtrent 720 personer per måned som mottak sosialhjelp.

Også blant utenlandsfødte i pensjonsalder er det en klart lavere andel mottakere av sosialhjelp enn i yngre aldersgrupper, men høyere enn blant norskfødte i samme alder. Den særskilte økningen som inntreffer for utenlandsfødte i pensjonsalder i 2016, skyldes en lovendring som innebærer at noen innvandrere som kommer til Norge gjennom familiegjenforening mistet retten til supplerende stønad (se Halse 2018, s. 45).

Blant norskfødte i aldersgruppene 18-24 og 25-66 år har det vært en viss nedgang i andelen mottakere i perioden sett under ett. Nedgangen har vært klart størst blant de yngste. For begge aldersgrupper økte andelen mottakere i 2023 og 2024 sammenlignet med 2022, men den er fortsatt lavere enn i 2019. Blant utenlandsfødte (uten ukrainere) er andelen mottakere påvirket av hvor mange flyktninger og familiegjenforente som kommer til landet. Økningen i andelen mottakere i 2016 og 2017 skyldes et høyt antall flyktninger fra krigen i Syria.

Sosialhjelpsutgiftene økte med 54 prosent fra 2021-2024, og mer enn antall mottakere

Jeg har beregnet endringene i gjennomsnittlig stønadsnivå i 2024 sammenlignet med to tidligere år, 2021 og 2019, samt det første året med data; 2010 (tabell 1).

Blant norskfødte var de prisjusterte sosialhjelpsutgiftene 11 prosent lavere i 2024 enn i 2019, mens antallet mottakere var 7 prosent lavere. På tross av økte levekostnader er dermed fortsatt antall norskfødte mottakere og prisjusterte utbetalinger til norskfødte lavere i 2024 enn i 2019. Det indikerer et redusert behov for sosialhjelp blant norskfødte i 2024 sammenlignet med 2019. Blant utenlandsfødte var det en mindre økning i antallet mottakere fra 2019 til 2024 på omkring 5 prosent. Økningen i utgifter var omtrent tre ganger så stor, på 15 prosent. Blant utenlandsfødte, i motsetning til blant norskfødte, har altså utgiftene økt betydelig per mottaker i nevnte periode.

I koronaåret 2021 var antallet mottakere og utbetalingene på et lavt nivå i forhold til tidligere år. Fra 2021-2024 har både antall mottakere og utbetalingene økt noe for norskfødte, mens utenlandsfødte har hatt en betydelig økning. Når vi også tar ukrainske flyktninger med i regnestykket, ser vi at utgiftene økte med hele 54 prosent fra 2021 til 2024. Antallet mottakere økte med 43 prosent. Samlet sett økte dermed utgiftene mer enn antall mottakere.

Økning i stønadsnivået til utenlandsfødte barnefamilier

I tabell 2 viser vi gjennomsnittlig beløp utbetalt i sosialhjelp i kroner per måned for mottakere som er registrert med sosialhjelp som hovedinntektskilde[10] Kategoriene er laget med informasjon om husholdningen fra KOSTRA ved siste kontakt i året.. Vi viser tall for 2019, det siste året før covid-19 pandemien, og for 2024.

Stønaden kommer i tillegg til eventuelle andre inntekter som lønnsinntekt, statlige trygdeytelser og statlig eller kommunal bostøtte. Dette er en beskrivende tabell som ikke tar hensyn til at det kan være flere forskjeller i inntekter og utgifter mellom gruppene som bidrar til at de har ulike stønadsbehov. I tabell v1 er det beskrevet noen av faktorene som bidrar til å forklare hvorfor eksempelvis utenlandsfødte får mer utbetalt i sosialhjelp enn norskfødte. Det skyldes blant annet at flere utenlandsfødte har sosialhjelp som hovedinntektskilde, og at færre av dem mottar statlige trygdeytelser. Videre er sosialhjelp er en ytelse på husholdningsnivå, og blant par vil stønadsnivået også være betinget av blant annet partnerens inntekt. Gruppene i tabell 1 og 2 er derfor ikke direkte sammenlignbare. Hensikten med tabellene er først og fremst å beskrive utviklingen i stønadsnivå innad i gruppene over tid.

Utbetalingene varierer både etter landbakgrunn og familiesituasjon. I 2024 var det gjennomsnittlige månedsbeløpet til norskfødte 9 887 kroner, mens det var 14 408 kroner blant utenlandsfødte utenom ukrainere, og 14 206 kroner blant ukrainske mottakere. Sosialhjelp er behovsprøvd. Økte beløp kan skyldes ett økt stønadsnivå, eller det kan skyldes en endring i den økonomiske situasjonen til mottakerne av sosialhjelp over tid. Når det gjennomsnittlige beløpet blant norskfødte mottakere er noe lavere i 2024 enn i 2019, er det grunn til å anta at det skyldes en endring i sammensetningen av norskfødte mottakere ved at flere av mottakerne i 2024 har høyere inntekt fra andre kilder.

Blant utenlandsfødte har gjennomsnittlig månedsutbetaling i 2024 økt med omkring 1 450 kroner sammenlignet med 2019. Økningen er større blant de med barn enn de uten barn. Blant utenlandsfødte par med barn har for eksempel det gjennomsnittlige beløpet per mottaksmåned økt med 2 900 kroner – en relativ økning på hele 18 prosent. Det er dobbelt så stor økning som for enslige uten barn.

Utviklingen i supplerende sosialhjelp

I Lima (2024) konkluderte jeg med at det var en økning i andelen mottakere av statlige trygdeytelser som samtidig mottok sosialhjelp (supplerende sosialhjelp). Det var derimot ingen økning i andelen som mottok sosialhjelp mens de var i jobb.

Her presenterer jeg samme beregninger oppdatert til 4. kvartal 2024, og spør om vi nå ser en sterkere tendens til at flere med annen inntekt må supplere med sosialhjelp. Hensikten er å undersøke om de fortsatt høye levekostnadene har medført at trygdeytelsene eller inntekter fra arbeid blir for lave, slik at flere må søke om sosialhjelp for å sikre livsoppholdet. Andelen med supplerende sosialhjelp kan påvirkes av andre faktorer enn endringer i levekostnader, og vi kan derfor ikke være sikre på at de endringene vi ser bare skyldes økte levekostnader.

Figur 8 viser sosialhjelpsprosenten i 4. kvartal hvert år blant de som enten er i jobb eller som mottar statlige trygdeytelser[11] Grunnlaget er de som var registrert bosatt hele 4. kvartal og som mottok trygdeytelse sammenhengende i hele 4. kvartal. I gruppen som mottok uføretrygd var det for eksempel totalt sett 2,0 prosent som mottok sosialhjelp i en gitt måned i kvartalet i 2024 (på tvers av landbakgrunn). Andelen som mottok sosialhjelp i minst 1 av 3 måneder er en del høyere, på 3,0 prosent. . Jeg skiller mellom norskfødte og utenlandsfødte uten Ukraina. Det er en høyere andel som mottar supplerende sosialhjelp blant mottakere av statlige trygdeytelser sammenlignet med de som er i jobb og ikke mottar trygdeytelser. Dette er ikke uventet siden minstesatsene på trygdeytelser er betydelig lavere enn minstelønnen til de som jobber fulltid. I tillegg vil ofte overgang fra arbeid til en av trygdeytelsene medføre et betydelig fall i inntekten. De som får det største inntektstapet er de som blir arbeidsledige og begynner å motta dagpenger. Både fordi ytelsen har litt lavere kompensasjonsgrad enn helseytelsene, fordi dagpenger ikke har minstesats, og fordi dagpengemottakere ikke er dekket av andre forsikringsordninger.

Blant mottakere av folketrygdytelser var det en klar økning fra 2021 til 2023 i andelen som mottok supplerende sosialhjelp, som beskrevet i forrige artikkel (Lima 2024). I 4. kvartal 2024 er derimot andelen med supplerende sosialhjelp blant mottakere av statlige trygdeytelser omtrent den samme som i 2023. Blant norskfødte er andelen uføretrygdede med supplerende sosialhjelp på 1,51 prosent i 4. kvartal 2024[12] Grunnlaget er de som var registrert bosatt hele 4. kvartal og som mottok uføretrygd i hele 4. kvartal. Totalt sett var det 2,0 prosent av disse mottok sosialhjelp i en gitt måned i kvartalet i 2024. Andelen som mottok sosialhjelp i minst 1 av 3 måneder er en del høyere, på 3,0 prosent. , som er omtrent nøyaktig samme andel som i 4. kvartal 2023. Veksten i andelen med supplerende sosialhjelp blant mottakere av statlige trygdeytelser ser dermed ut til å ha stoppet opp i 2024[13] Merk at selv om andelen med supplerende sosialhjelp blant trygdemottakere ikke ser ut til å ha økt i 4. kvartal 2024, har antallet økt noe. Dette fordi det var en betydelig vekst i antallet trygdemottakere.. Blant arbeidstakere er det en klart lavere andel med supplerende sosialhjelp enn blant mottakere av trygdeytelser. Blant arbeidstakere har det ikke vært noen økning i andelen med supplerende sosialhjelp de siste årene, verken blant norskfødte eller blant utenlandsfødte, og verken blant de med kort deltid eller blant de som jobber fulltid.

Det er en større økning i andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger med sosialhjelp. Andelen som mottar sosialhjelp blant AAP-mottakere er imidlertid påvirket av en betydelig reduksjon i minstesatsen for mottakere under 25 år som ble innført i februar 2020 (se Hernæs mfl. 2023 for en effektevaluering av regelverksendringen). Dette undersøker vi nærmere i figur 9.

Her ser vi på utviklingen i supplerende sosialhjelp for tre aldersgrupper. Vi ser at det har vært en større vekst i andelen av de yngste AAP-mottakerne som mottar sosialhjelp både blant norskfødte og utenlandsfødte (figur 9). Blant de yngste utenlandsfødte AAP-mottakerne økte andelen med supplerende sosialhjelp fra 8 prosent i 2019 til 20 prosent i 2023. Blant norskfødte i samme aldersgruppe var økningen fra 4 prosent i 2019 til 12 prosent. Økningen startet allerede i 2020, og skyldes i all hovedsak en lovendring om reduksjon i minsteytelsen fra 2 G til 1,32 G. Endringen gjelder bare nye mottakere av AAP. Det tar derfor tid fra den trådte i kraft til vi ser hele virkningen av den på alle mottakere. Økningen i andelen med supplerende sosialhjelp blant de unge ble nærmere diskutert i forrige artikkel (Lima 2024). Det nye her er at veksten i andelen med supplerende sosialhjelp nå har stoppet opp for alle aldersgrupper, inkludert for de yngste. Det betyr at den fulle virkningen av regelverksendringen fra 2020 nå har inntruffet.

I 4. kvartal 2023 så vi en klar økning i andelen med supplerende sosialhjelp blant AAP-mottakere i aldersgruppen 25-49 år. I forrige artikkel konkluderte jeg med at det var en klar indikasjon på at de økte levekostnadene har fått konsekvenser for en gruppe med lave trygdeytelser (Lima 2024). Nå har veksten også for denne gruppen stoppet opp, men ligger på et høyere nivå enn i perioden før prisvekst og renteøkninger.

Mesteparten av økningen i utbetalinger og mottakere skyldes ukrainske flyktninger

Ankomst av et historisk høyt antall flyktninger fra Ukraina i 2022 til 2024 har bidratt til en stor økning i sosialhjelpsutgiftene og i antall sosialhjelpsmottakere. I 2024 var sosialhjelpsutgiftene på omtrent 11,8 milliarder kroner, hvorav 3,1 milliarder ble utbetalt til mottakere med ukrainsk bakgrunn. Fra 2021 til 2024 har utgiftene økt med hele 4,1 milliarder kroner, mens antallet sosialhjelpsmottakere har økt med omtrent 23 000 personer i måneden. 75 prosent av økningen i utgifter, og 78 prosent av økningen i antallet mottakere, skyldes ukrainske flyktninger. Ukrainske flyktninger forklarer dermed størsteparten av den uvanlige veksten i både utgifter og antallet mottakere i perioden.

Ukrainere ligner på andre flyktninggrupper når det gjelder andelen mottakere av sosialhjelp (se Dahl og Lima 2021 for analyse av stønadsmottaket til en annen gruppe flyktninger). Ukrainske flyktninger har på samme måte som andre flyktninger høyt mottak av sosialhjelp i de første årene etter at de er bosatt. Blant de som kom i 2022 er det omtrent 41 prosent som er registrert i arbeid, mens det er en lavere andel som jobber fulltid. Selv om flere i denne gruppen har kommet seg i jobb over tid, er det fortsatt lav sysselsetting sammenlignet med andre grupper. De som har sluttet å motta introduksjonsstønaden, men ikke fått seg jobb, eller som jobber deltid, vil ofte ha behov for sosialhjelp for å sørge for livsoppholdet. Mange har derfor behov for sosialhjelp også flere år etter at de ble bosatt.

Introduksjonsstønaden utgjør 2 G og vil kunne være et for lavt beløp til å sikre livsoppholdet for husholdninger med barn, særlig i sentrale områder med et presset boligmarked og raskt økende leiepriser (Kalstø og Nicolaisen 2024). Flere flyktninger mottar derfor supplerende sosialhjelp samtidig med introduksjonsstønad.

Økt stønadsnivå blant mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt – særlig barnefamilier

Det har også vært utviklingstrekk som ikke er knyttet til flyktninger fra Ukraina. Levekårsundersøkelsen viser at flere husholdninger rapporterer om trang økonomi, særlig i aldersgruppen 25–44 år, der økningen også har vært størst. Mange i denne gruppen er nylig etablert på boligmarkedet og har høy gjeldsgrad. De økte renteutgiftene gjør flere økonomisk sårbare, noe som kan føre til betalingsproblemer ved inntektsbortfall – for eksempel ved langvarig sykdom eller arbeidsledighet.

Ser vi bort fra ukrainere, har andelen sosialhjelpsmottakere likevel bare økt moderat i 2023 og 2024 sammenlignet med det lavet nivået i 2022. Det har økt mer blant utenlandsfødte (uten ukrainere) enn blant norskfødte. Blant norskfødte var andelen mottakere tilnærmet stabil i 2024 sammenlignet med 2023. Det har også vært en viss vekst i de samlede prisjusterte stønadsutbetalingene både i 2023 og 2024, men ikke noen større vekst sammenlignet med tidligere perioder. Når vi holder ukrainere utenfor er samlede sosialhjelpsutbetalinger i 2024 på nivå med 2019.

Når vi undersøker det gjennomsnittlige månedsbeløpet til et mindretall av mottakerne med sosialhjelp som hovedinntektskilde, finner vi imidlertid en klar økning de siste årene, og særlig blant utenlandsfødte. Det kan bety at det har vært en reell økning i stønadsnivået til sosialhjelpsmottakere. En forklaring på dette er trolig at regjeringen vedtok en ekstraordinær økning i statlige veiledende satser på 10 prosent fra juli 2023. Denne justeringen fikk helårsvirkning i 2024.

Vi finner en særlig stor økning i stønadsnivået til utenlandsfødte barnefamilier, både generelt, og blant de med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Blant utenlandsfødte barnefamilier generelt har det gjennomsnittlige månedsbeløpet økt med 2 900 kroner (justert for prisveksten). Det utgjør en relativ vekst på 18 prosent – dobbelt så mye som blant utenlandsfødte mottakere uten barn.

En forklaring på det særskilt økte stønadsnivået for barnefamilier kan være den betydelige veksten i husleiepriser for nye husleiekontrakter siden 2022. De fleste sosialhjelpsmottakere er leietakere på det private leiemarkedet, og vil påvirkes av økte husleiepriser. Her spriker tallene noe mellom ulike kilder, og tall om boutgifter for alle leietakere fra Levekårsundersøkelsen viser derimot en lav vekst i leietakernes boutgifter de siste årene (Støren 2025). I KPI brukes en prisindeks for husleier for å fange opp bokostnader, og økningen i husleiepriser er dermed tatt hensyn til når vi prisjusterer (Kristiansen 2024). Når vi finner en såpass stor økning i relativt prisjustert stønadsnivå for barnefamilier med sosialhjelp som hovedinntektskilde, er det lite trolig at økte husleiepriser er en viktig forklaring. Kalstø og Nicolaisen (2024) peker imidlertid på at det har vært et økt fokus på barneperspektivet i Nav de siste årene, og at det kan ha bidratt til at flere utgifter til barn dekkes enn før.

Den viktigste forklaringen på økningen i stønadsnivået til barnefamilier er trolig lovendringen i 2022, som sier at Nav ikke lengre kan avkorte sosialhjelpen mot barnetrygd (Dahl og Lima 2025). Kombinert med økte barnetrygdsatser siden 2019, har dette trolig ført til en realinntektsvekst for barnefamilier med sosialhjelp som hovedinntekt. Økt stønadsnivå bedrer kjøpekraften til familier i perioden mens de mottar sosialhjelp, men kan samtidig svekke arbeidsinsentivene.

Prisveksten har skapt bekymring for at flere mottakere av statlige trygdeytelser lever i fattigdom. I den offentlige debatten har det vært foreslått å øke ytelsene for å motvirke dette. Blant trygdemottakere i alderen 18–66 år ser vi en økning i andelen som mottok supplerende sosialhjelp i 2022-2023. Denne andelen er nå høyere enn før pandemien, noe som tyder på at de økte levekostnadene har gjort det vanskeligere for noen med lave trygdeytelser å klare seg uten ekstra sosialhjelp. I 2024 ser utviklingen ut til å ha stabilisert seg. Selv om vi ser en tydelig økning i andelen med supplerende sosialhjelp sammenlignet med før pandemien, er den ikke stor i absolutte tall. Flesteparten av trygdemottakerne ser fortsatt ut til å klare seg uten supplerende sosialhjelp. Andelen med supplerende sosialhjelp er høyere blant mottakere av arbeidsavklaringspenger og dagpenger, enn blant mottakere av uføretrygd.

Siden 2020 har det imidlertid vært sterk vekst i andelen med supplerende sosialhjelp blant AAP-mottakere under 25 år. Dette skyldes en reduksjon i minstesatsen for nye unge AAP-mottakere som ble innført i starten av 2020, og den fulle effekten av den lovendringen ser ut til å ha inntruffet i løpet av 2024. I 4. kvartal 2024 var det ingen økning i andelen med supplerende sosialhjelp blant de yngste mottakerne av arbeidsavklaringspenger, men en liten nedgang blant norskfødte.