Lavere ledighet i konjunktursensitive yrker

Antallet arbeidssøkere registrert hos Nav gikk litt ned de første månedene av 2025. Denne nedgangen var drevet av lavere ledigheten for konjunktursensitive yrkesgrupper. Størst var nedgangen for bygg og anlegg, hvor det ble 600 færre arbeidssøkere fra utgangen av desember til utgangen av mars (sesongjustert). Videre fulgte industriarbeid, hvor det ble 400 færre arbeidssøkere. For bygg og anlegg kan det dermed se ut til at situasjonen er i ferd med å snu, etter noen år med økning i arbeidsledigheten. På grunn av brudd i statistikken har vi ikke sammenlignbare tall for april og mai. Antallet helt ledige økte imidlertid i mai for alle yrkesgrupper. Samlet ser vi likevel fortsatt en nedgang for konjunktursensitive grupper så langt i år. Antallet ledige stillinger har også økt (figur 4).

I motsatt retning ser vi en økning i antallet arbeidssøkere som står uten registrert yrkesbakgrunn. Denne gruppen økte med 900 personer fra desember til mars, justert for normale sesongvariasjoner. Antallet personer uten registrert yrkesbakgrunn har økt mye de siste årene, noe som henger sammen med at mange ukrainske arbeidssøkere står uten registrert yrkesbakgrunn. Ved utgangen av mars var det 5 600 ukrainske arbeidssøkere uten registrert yrkesbakgrunn. De utgjorde dermed en tredjedel av alle uten registrert yrkesbakgrunn.

I tillegg ser vi en liten økning i antallet arbeidssøkere fra grupper som typisk jobber i offentlig sektor. Størst er økningen for barne- og ungdomsarbeidere, hvor det ble 200 flere arbeidssøkere fra desember til mars. Videre var det også en liten økning innen undervisning, akademiske yrker, samt helse, pleie og omsorg. For disse tre gruppene til sammen var det 200 flere arbeidssøkere i mars enn i desember.

Bedre tider i norsk økonomi

Konsensus blant norske prognosemakere er at norsk økonomi nå går inn i en forsiktig oppgangsperiode, med blant annet økt vekst i privat konsum og boliginvesteringer (tabell 2). I gjennomsnitt anslås en vekst i norsk økonomi på 1,4 prosent i år og 1,5 prosent neste år, opp fra 0,6 prosent i 2024. De anslår også at arbeidsledigheten nå nærmer seg toppen og deretter vil holde seg stabil, på et lavt nivå.

Tall for første kvartal 2025 viser at den økonomiske veksten for fastlandet endte på én prosent gjennom årets tre første måneder, etter et fall på 0,4 prosent på slutten av fjoråret (Bougroug m.fl, 2025). Veksten i norsk økonomi var bredt basert i første kvartal, men særlig kraftforsyning og varehandel bidro positivt. Etter et par år med svak vekst i norsk økonomi, ser det dermed ut til at veksten nå er i ferd med å ta seg litt opp.

Kjerneinflasjonen har falt noe det siste året. Årsveksten i KPI-JAE var på 3,0 prosent i april. Høy prisvekst på blant annet matvarer bidrar til å holde prisene oppe. Til tross for svak kronekurs over tid, har prisveksten på importerte varer falt betydelig det siste året. I april er 12-månedersveksten for importerte varer på kun 0,3 prosent, mens prisveksten på tjenester og norske varer er på henholdsvis 4,3 og 4,5 prosent.

Norges bank legger til grunn at prispresset vil avta framover, og at det dermed blir mindre behov for innstrammende pengepolitikk. Deres siste prognose fra mars tilsier at renten vil bli satt ned to ganger i løpet av 2025, og at tre rentekutt i 2026 vil føre til at styringsrenten ved utgangen av 2026 ligger på 3,25 prosent (se Norges Bank, 2025). Vi antar nå at Norges Bank vil heve sin rentebane noe på rentemøtet i juni, og at det blir ett rentekutt i år og ytterligere to neste år. Det skyldes at prisveksten fortsatt er godt over inflasjonsmålet, og at arbeidsmarkedet holder seg sterkt.

Mer pessimistiske husholdninger, men økt konsum fremover

Husholdningene har blitt mer pessimistiske den siste tiden. I 2. kvartal 2025 falt forventningsbarometeret til Finans Norge. Barometeret har egentlig hatt en positiv trend de siste par årene, etter at et fall i optimismen i 2022 førte indeksen, som går tilbake til 1992, til sitt laveste målte nivå. Forbrukertillitsindeksen (CCI), utarbeidet av Opinion, har også falt jevnt siden januar, og var i april på sitt laveste nivå siden desember 2023. Disse målingene blir i stor grad påvirket av nyhetsbildet, og må trolig ses i sammenheng med det internasjonale handelsregimet og som en reaksjon på at det forventede rentekuttet i mars uteble samtidig som rentebanen framover ble oppjustert.

Usikkerhet og pessimisme kan i seg selv føre til lavere konsum, men vi tror at forbruket vil øke de kommende årene. I 2024 var det reallønnsvekst for første gang på flere år (Blytt m.fl, 2025). Vi venter reallønnsvekst også i årene fremover som følge av høy lønnsvekst, lavere inflasjon og lavere rente. Dermed vil husholdningenes disponible realinntekt øke. Det bidrar til å øke privat forbruk. Siden husholdningenes konsum utgjør omtrent halvparten av fastlands-BNP, har dette stor betydning for den videre veksten i norsk økonomi, og vil gi høyere aktivitetsnivå innen næringer som handel og annen tjenesteyting.

Høye investeringer i flere næringer trekker veksten opp

Investeringene i offentlig forvaltning gikk ned i 1. kvartal. Det skyldes svært høye investeringer i foregående kvartaler, blant annet knyttet til leveranser av kampfly til forsvaret (Bougroug m.fl, 2025). Offentlig investeringer og konsum utgjør omtrent en tredjedel av fastlandsøkonomien, og disse har vokst mer enn trendveksten i økonomien gjennom 2023 og 2024 (Statistisk sentralbyrå, 2025c). Økt satsing på forsvar vil bidra til fortsatt økning i offentlige investeringer i årene som kommer, noe som løfter aktiviteten i økonomien.

Det er også forventet høye investeringer i flere andre næringer de neste årene. I olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning anslås samlede investeringer til 359 milliarder i 2025, en oppgang på 9,6 prosent sammenlignet med 2024 (Andreassen, 2025). Det skyldes særlig økte investeringer innen olje- og gassvirksomhet og kraftforsyning, men høye industriinvesteringer bidrar også til den samlede oppgangen. I 2026 forventes en fortsatt økning innen både kraftforsyning og industrien. Investeringene innen olje og gass forventes å toppe seg i år, etter å ha vært svært høye i mange år (Mæland, 2025).

Økt optimisme i bygg og anlegg

Det er nå flere tegn til at den negative utviklingen i byggebransjen er i ferd med å snu. Ifølge sesongjusterte tall fra SSB økte boliginvesteringene med 0,4 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år, etter store fall gjennom 2023 og 2024 (Statistisk sentralbyrå, 2025e). Igangsettingen av nye boliger har tatt seg opp fra et svært lavt nivå ifølge tall fra Prognosesenteret, og yrkesgruppen bygg og anlegg er blant yrkesgruppene med den største økningen i antall ledige stillinger det siste året (figur 4). Dette har også resultert i at arbeidsledigheten har falt for bygge- og anleggsyrker de siste månedene (figur 2).

Mangelen på arbeidskraft i byggenæringen har falt kraftig de siste årene. I 2025 mangler norske virksomheter i underkant av 4 700 personer, ned fra 5 500 i 2024 og 13 700 i 2022 (Nav, 2025). Det er i stor grad personer med ulike typer fagbrev som trengs i denne næringen, blant annet elektrikere, tømrere og snekkere, rørleggere og VVS-arbeidere, samt andre håndverkere. Sysselsettingsforventningene har også økt mye det siste året. Nettoandelen virksomheter innen bygg og anlegg som venter økt sysselsetting er på 21 prosent, opp fra 10 prosent i 2024.

Denne positive utviklingen må sees i sammenheng med at boligprisene økte gjennom fjoråret og i starten av 2025. De siste månedene har utviklingen flatet litt ut, ifølge Eiendom Norge. Vi forventer likevel at boligprisene vil stige videre utover året og neste år, godt hjulpet av lavere rente i løpet av året. Det vil gi økt salg av nye boliger, økt boligbygging, og bidra til å løfte aktiviteten i byggenæringen.

Til tross for lavere mangel på arbeidskraft i denne næringen, er arbeidsmarkedet i næringen fortsatt stramt (Nav, 2025). Det kan medføre kapasitetsutfordringer i bransjen hvis aktiviteten tar seg ytterligere opp. Svak kronekurs og sterk lønnsvekst i enkelte av landene byggebransjen tradisjonelt har rekruttert fra, har gjort det vanskeligere å hente arbeidskraft fra utlandet.

Lave sysselsettingsforventninger fremover

Forventningsundersøkelsen fra Norges Bank viser at næringslivslederne og partene i arbeidslivet venter høyere lønnsvekst og høyere prisvekst i år sammenlignet med forrige undersøkelse. Samtidig er forventningene til sysselsetting det neste året beskjedne. De fleste næringslivsledere har like mange ansatte i dag som for 12 måneder siden, og de fleste forventer også å ha like mange ansatte som i dag om ett år (Ipsos, 2025).

Ifølge Navs bedriftsundersøkelse er det også lave sysselsettingsforventninger det neste året. Nettoandelen virksomheter som venter økt sysselsetting det neste året, er 11 prosent (Nav (2025). Det er en like stor andel som i 2024. Disse sysselsettingsforventningene pleier å være en god pekepinn på faktisk sysselsettingsutvikling det neste året, og peker nå mot et nytt år med relativt beskjeden sysselsettingsvekst (figur 7). En positiv forskjell fra fjorårets undersøkelse er likevel at bedriftene i bygg og anlegg er langt mer optimistiske enn de var i fjor. Dette er en konjunktursensitiv næring hvor sysselsettingen kan svinge en del. At bedriftene her er langt mer positive, kan dermed bidra til noe høyere sysselsettingsvekst enn vi hadde i fjor.

Stor usikkerhet i verdensøkonomien

Det er flere store usikkerhetsfaktorer som kan påvirke utviklingen for norsk økonomi framover og bidra til en mer negativ utvikling i norsk økonomi og arbeidsmarked enn vi forventer i denne prognosen. Som en liten og åpen økonomi er Norge påvirket av endringer i verdensøkonomien og internasjonale handelsforhold.

De siste månedene har vært preget av stor usikkerhet knyttet til handelspolitikk. I begynnelsen av april innførte USA importtoll på varer fra en lang rekke land. Senere har en del av disse tollene blitt utsatt eller redusert gjennom forhandlinger. Det virker likevel klart at tollnivået framover vil være høyere enn det har vært på lang tid, og at det vil eksistere en usikkerhet knyttet til det fremtidige handelsregimet de neste årene. Denne usikkerheten virker i seg selv dempende på investeringsnivået.

Økte tollsatser kan bidra til høyere priser og svakere vekst internasjonalt. I Norge kan etterspørselen etter norsk eksport, kronekursen, rente og inflasjon bli påvirket (SSB, 2024). Den samlede effekten er imidlertid usikker, og avhenger av flere faktorer. For Norge, som eksporterer mest til Europa, vil utformingen av eventuelle mottiltak fra EU være det viktigste. I slutten av mai virker det lite trolig at det vil komme mottiltak fra EU som vil ha stor betydning for norsk eksport. Dette er likevel et område det er knyttet betydelig usikkerhet til, og en ny eskalering kan ha negative konsekvenser for norsk økonomi.

En annen usikkerhetsfaktor som kan påvirke utviklingen for norsk økonomi og arbeidsmarked framover, er varigheten på krigen i Ukraina og antallet ukrainske flyktninger som kommer til Norge. I slutten av mai var det rundt 80 000 ukrainere med gyldig kollektiv beskyttelse i Norge. Etter en liten økning på sensommeren i fjor har ankomstene falt betydelig, og de siste seks ukene (før slutten av mai) har det bare kommet i gjennomsnitt drøyt 100 personer i uken (UDI, 2025). Dersom denne utviklingen fortsetter, kan det for 2025 som helhet komme færre enn 7 000 nye ukrainske flyktninger.

Vi vet at mange av de som kommer til Norge er registrert som helt ledig en periode, for å få bistand til å komme i arbeid. Det skjer ofte etter at de har fullført introduksjonsprogrammet, som varer i 6-12 måneder (von Simson m.fl. 2024). Færre nye flyktninger vil derfor kunne føre til færre nye arbeidssøkere. Siden ukrainske flyktninger har vært den klart største gruppen blant nye arbeidsledige de siste par årene kan dette ha stor betydning for utviklingen i antallet ledige framover.