Ukrainere som kommer til Nav

Av 49 500 ukrainske flyktninger i arbeidsfør alder (20-66 år), har 27 prosent kommet i jobb i Norge ved utgangen av mars 2025 (Figur 1) [2] En del ukrainere er registrert hos Nav samtidig som de deltar i introduksjonsprogrammet. Enkelte er også delvis i arbeid og registrert hos Nav samtidig. Figur 1 viser ikke gjensidig utelukkende kategorier og en person kan derfor være registrert i flere kategorier samtidig. Navs tall for andel ukrainske flyktninger i jobb avviker noe fra SSBs tall. SSBs tall viser at andel ukrainere i jobb har fortsatt å øke, også etter august 2024, og lå på 33 prosent i mars 2025: Hvor mange ukrainere jobber i Norge? – SSB.. Andelen i jobb økte jevnt frem til august 2024 og har siden ligger stabilt. Andelen i jobb øker med botid, og blant de som kom hit i 2022 er 41 prosent i jobb. Samtidig er det mange som står utenfor arbeidslivet.

Etter ankomsten til Norge deltar de fleste ukrainske flyktningene i introduksjonsprogrammet, heretter også omtalt som intro. Intro er et opplæringsprogram som skal forberede nyankomne flyktninger og innvandrere på arbeid eller utdanning i Norge (Integreringsloven, 2021, §13). Ved utgangen av mars deltok rundt 22 prosent av ukrainerne i arbeidsfør alder i intro. Andelen i intro har gått ned siden toppen i juni 2023, da rundt halvparten av ukrainerne deltok.

Etter hvert som ukrainerne blir ferdig i intro, går de fleste ut i arbeid eller registreres for videre oppfølging hos Nav. I mars 2025 var i underkant av 18 000 ukrainere registrert hos Nav med behov for arbeidsrettet oppfølging. Dette utgjør 36 prosent av alle ukrainske flyktninger i arbeidsfør alder som er kommet til Norge etter krigsutbruddet. Andelen ukrainerne som er registrert hos Nav har økt jevnt siden januar 2023.

Av de som registrer seg hos Nav, oppgir de fleste at de har utfordringer som gjør det vanskelig å være i jobb og søke jobb. Denne andelen har vært relativt stabilt siden 2022. Rundt 7 av 10 oppgir at de har utfordringer knyttet til språk, lesing og skriving eller familiesituasjonen, mens i overkant av en av 1 av 10 oppgir at de har helseutfordringer. Over tid er det noen færre som oppgir at de har andre utfordringer og noen flere som oppgir at de har helseutfordringer.

Av ukrainerne som var registrert hos Nav i mars 2025, deltok 4 av 10 på et arbeidsmarkedstiltak i statlig regi. De vanligste tiltakene for ukrainere å delta på er arbeidstrening, midlertidig lønnstilskudd og kortere opplæringskurs. 4 av 10 var registrert som arbeidssøkere uten å delta i tiltak, mens 2 av 10 var registrert med nedsatt arbeidsevne uten å delta i tiltak. Noen av disse kan delta i tiltak eller aktiviteter i kommunal regi.

Hvilke regler gjelder for ukrainere med kollektiv beskyttelse

Regjeringens mål er at ukrainerne får et godt opphold mens de er i Norge, og at de raskt kommer i jobb og kan forsørge seg selv (Meld. St. 17 (2023-2024)). I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2025 sies det at etaten skal bidra til å få fordrevne raskt i arbeid (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2025). Dette representerer en kursendring i integreringspolitikken. Med utgangspunkt i ny integreringslov i 2021, har integreringspolitikken dreid mot å sikre varig tilknytning til arbeidslivet[3] Foreslått endret til stabil tilknytning i forslaget til endringer i integreringsloven som ligger til behandling i stortinget nå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-forslag-til-endringer-i-integreringsloven-og-tilhorende-forskrifter-om-okt-arbeidsretting-og-formell-opplaring-i-introduksjonsprogrammet-mv/id3052654/?expand=horingsnotater. (Integreringsloven, 2021, § 1). Endringen i 2021 var blant annet begrunnet i kunnskap om at mange flyktninger faller ut igjen av arbeidslivet etter fem til ti år og blir avhengig av ytelser fra Nav. Forskning tyder på at de blir «fanget» i den første jobben. Det er lett å komme inn på det norske arbeidsmarkedet, selv med dårlig tilpasset kompetanse og lite nettverk, men det kan være vanskelig å komme seg videre fra disse jobbene (Bratsberg et al., 2017; Røed et al., 2019).

De ukrainske flyktningene har midlertidig kollektiv beskyttelse. De har stort sett de samme rettighetene som andre flyktninger, både til kvalifisering og ytelser. I starten hadde Norge relativt liberale regler sammenlignet med mange andre europeiske land. Høsten 2023 gjorde myndighetene en rekke innstramminger etter at Norge hadde svært høye ankomster sammenlignet med de andre Skandinaviske landene (Hernes & Danielsen, 2024). Det ser ut til å ha hatt en effekt, og i 2024 var det lavere ankomster enn i 2022 og 2023 (UDI, 2025)

Personer som har utdanning på nivå med videregående skole, eller høyere, skal ha korte introduksjonsprogram. Dette ble innført med ny integreringslov i 2021. Siden de fleste ukrainerne har videregående eller høyere utdanning, har de aller fleste rett på kort introduksjonsprogram. Det innebærer at de har et introduksjonsprogram som varer i tre til seks måneder med mulighet til forlengelse i seks måneder. Det er et krav om at deltakerne skal være i arbeidsrettet aktivitet minst 15 timer i måneden innen fire måneder. Vanligvis har personer med utdanning rett til 18 måneder med norskopplæring. Ukrainere har kun rett på norskopplæring i 12 måneder, men kommunene kan forlenge med seks måneder hvis de har kapasitet. Siden de korte programmene er relativt nye, og de fleste flyktninger som er kommet til Norge ikke har videregående eller høyre utdanning, hadde mange kommuner lite erfaring med de korte programmene før ukrainerne kom (Integreringsloven, 2021, §13; Tyldum et al., 2024).

Til tross for høy utdanning, er sysselsettingsgraden blant ukrainske flyktninger i Norge relativt lav sammenlignet med andre land (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2023). Norge har fokus på raskt i arbeid, men har likevel lagt opp til at de fordrevne skal ha grunnleggende kvalifisering før de er klare for arbeid.

Danmark har valgt en relativt lik tilnærming som Norge, men har i større grad fokusert på at flyktningene skal raskt ut i et hvilket som helst arbeid.Dette er en strategi de har hatt siden 2016, og de har således ikke lagt seg på en annen linje med ukrainske flyktninger. Sverige har ført en mer restriktiv politikk overfor ukrainske flyktninger, med få rettigheter til både ytelser og kvalifisering (Hernes & Danielsen, 2024; Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2023).

I mai 2023 etablert regjeringen en hurtigarbeidende gruppe som skulle se nærmere på arbeidsmarkedsintegreringen av ukrainske flyktninger i Norge, og sammenligne den med de andre nordiske landene (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2023). Gruppen anbefalte i august samme år en rekke tiltak, blant annet etter inspirasjon fra Danmark. De anbefalte for eksempel at både Nav, arbeidsgivere og ukrainerne selv skulle få tydeligere informasjon for å oppnå målet om rask overgang til jobb. Det kom blant annet frem at mange arbeidsgivere ikke visste hvor de kunne henvende seg hvis de ønsket å rekruttere flyktninger. Informasjonen om rettigheter og plikter til ukrainerne selv var mangelfull, og gruppen anbefalte at plikten til egeninnsats for å bli økonomisk selvhjulpen burde komme tydeligere frem. Videre ble behovet for fleksibel norskopplæring fremhevet (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2023). Det resulterte i at man fikk på plass et nasjonalt digitalt lærerstyrt opplæringstilbud (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2025).

Hvilke tiltak er mest virksomme?

De ulike skandinaviske landene har valgt relativt ulike integreringsstrategier for flyktninger generelt, også ovenfor ukrainere. Det er forsket på hvilket integreringsstrategier som ser ut til å være mest virksomme.

Hernes at al. (2019; 2022) studerer arbeidsmarkedsintegrasjonen av flyktninger i Danmark, Norge og Sverige, og prøver å forklare nasjonale forskjeller. De studerer deltakere i integrasjonsprogrammet som ble bosatt i landene i perioden fra 2008 til 2019. De finner at særlig to tiltak korrelerer positivt med arbeidsmarkedsintegrasjon: ordinær utdanning som en del av introduksjonsprogrammet og lønnstilskudd eller en annen form for subsidiert arbeid.

Sverige har investert mer i ordinær utdanning for sine deltagere enn Norge og Danmark, spesielt for flyktninger som har utdanning på høyere nivå ved ankomst. Norge har derimot prioritert utdanningstiltak til deltagere med utdanning på lavere nivå. Resultatene viser at sysselsettingsgapet mellom landene på lang sikt samsvarer med hvordan landene investerer i utdanning. De indikerer at noe av årsaken til at Norge og Sverige har høyere sysselsettingsnivåer enn Danmark, kan skyldes denne investeringen i utdanning i introduksjonsprogrammene (Hernes et al., 2022).

I alle de tre skandinaviske landene ser det ut til at subsidiert arbeid har høyest positiv korrelasjon med overgang til arbeid. Flyktninger som deltar i subsidiert arbeid har mellom 23 og 34 prosentpoeng høyere sysselsetting enn flyktninger som ikke har dette tiltaket som en del av introduksjonsprogrammet, og effekten er mellom 7 og 10 prosentpoeng sterkere for kvinner enn for menn (Hernes et al., 2022).

Før de ukrainske flyktningene kom var det et fåtall av flyktningene som hadde medbrakt videregående og høyere utdanning til Norge (Tyldum et al., 2024). Det finnes derfor mindre forskning på hva som er mest effektiv for denne gruppen. Sverige har satset mer på å gi utdanning til de som har utdanning ved ankomst enn man har gjort i Norge. Det kan også se ut til at Sverige er bedre til å registrere den utdanningen flyktningene har med seg. Over tid ser man tydelig at flyktninger som har videregående eller høyere utdanning ved ankomst har høyere sysselsetting i Sverige enn de andre skandinaviske landene. Det kan tyde på at Norge har noe å lære av Sverige når det gjelder arbeidsmarkedsintegrering av flyktninger som har utdanning ved ankomst (Hernes et al., 2022).

Arendt et al. (2016) finner at det å ha utdanning ved ankomst bare har indirekte betydning for sysselsettingen blant innvandre: høyt kvalifiserte innvandrere har høyere sysselsetting enn andre innvandrere – ikke på grunn av deres kvalifikasjoner fra hjemlandet som sådan, men fordi de oftere skaffer seg mer utdanning i landet de flytter til.De konkluderer med at investering i opplæring og utdanning er både tids- og ressurskrevende, da dette ofte har kortsiktige innlåsingseffekter som forsinker arbeidsmarkedsdeltakelsen. Investering i utdanning viser seg likevel å være fordelaktig på lang sikt fordi det sikrer at en større andel av nyankomne flyktninger klarer å etablere en mer stabil arbeidsmarkedstilknytning.

Generelt går det bedre på arbeidsmarkedet for flyktninger som har utdanning fra før enn for dem som ikke har det (Hernes et al., 2022). Tidligere forskning viser likevel at det kan være vanskelig for høyt utdannende innvandrere å få brukt sin kompetanse og avansere i relevant jobb. Mange blir sittende fast i jobber preget av stor usikkerhet og små karrieremuligheter (Fossland & Aure, 2011). Mange flere innvandrere enn norskfødte er overkvalifiserte for jobben de har (Edelmann & Villund, 2022). Dette handler både om diskriminering, manglende språkkunnskaper, nettverk, landspesifikk utdanning og begrenset kjennskap til det norske arbeidsmarkedet (Fossland & Aure, 2011; Larsen & Midtbøen, 2024).

Raskt i arbeid, men ikke for enhver pris

Generelt er Nav-veilederne positive til målet om at ukrainske flyktninger skal raskt ut i arbeid. De begrunner dette med at de fleste har lang arbeidserfaring og at mange har høyere utdanning. Flere veiledere gir uttrykk for at det har tatt noe tid å vende seg til tanken. Den generelle dreining har vært å tenke langvarig tilknytning og da har det vært en snuoperasjon som har tatt litt tid å vende seg til.

«Jeg tenker at det er vinn-vinn. At de både kan tjene sine egne penger og stå litt mer rustet på egne bein, og at de kommer i et miljø der de lærer norsk. Så sånn sett er jeg veldig fortrolig med at de skal fort ut i jobb altså. Kanskje ikke i starten, det var litt uvant tankegang. Men jeg er fortrolig med det.»

(Veileder 12)

Veilederne trekker også frem at det til tider kan være utfordrere at man skal jobbe på ulike måter med ulike brukergrupper. Samtidig som man skal tenke raskt ut i ethvert arbeid når man følger opp de de ukrainske flyktningene, skal det legges vekt på langvarig tilknytning når man følger opp andre flyktninger:

«Jeg tror vi var veldig der i starten. Fordi vi er så vant til å tenke det med langvarig tilknytning til arbeidslivet. Så det har tatt tid for oss å gjøre om på tankegangen vår hvert fall. Nå er det raskt ut i arbeid, det er det som er målet. For denne gruppa. Også skal du kombinere det med andre brukergrupper. Der skal du samtidig tenke langvarig tilknytning til arbeidslivet. Så det å skifte mellom disse to kan være utfordrende. Men samtidig føler jeg at nå har vi snakka oss gjennom det, vi har gjort oss noen erfaringer, vi har landa noen litt tydeligere rutiner.»

(Veileder 7)

Noen veiledere sier at de også tenker mer langsiktig når de jobbe med denne gruppen. De begrunner dette med at de fort kommer tilbake hvis man presser dem ut i en jobb de ikke selv ønsker og passer til. De tar også opp at arbeidsgiverne har noen forventninger til en ordinær ansatt som kan være vanskelig å innfri etter bare noen måneder i landet.

«Det hjelper ikke å hive noen ut i vaskejobb hvis de ikke er egnet for den vaskejobben, men det var det som var tilgjengelig. Det å hjelpe de å finne et arbeid som de kan stå i, slik at vi kan avregistrere dem her hos oss. Selv om det kanskje ikke er å hjelpe dem å ta en utdanning, så er det likevel en lengre oppfølging enn kanskje de retningslinjene som vi får.»

(Veileder 9)

Den siste veilederen her uttrykker at de jobber mer mot en mellomting. De hjelper flyktningene mot et arbeid de tenker de kan stå i over en lengre periode, men likevel ikke mot arbeid som krever mer utdanning.

Drømmejobben

Flertallet av veilederne fremhever ukraineres egne forventninger til hvilken jobb de skal starte i som en barriere for rask arbeidsmarkedsintegrering. Enkelte ukrainere har lang erfaring innen ulike profesjonsyrker og ønsker å fortsette å jobbe med det i Norge. Her er det imidlertid flere utfordringer. Disse jobbene krever ofte utdanning. En del ukrainere mangler papirer på utdanningen sin og i tillegg trenger de kanskje tilleggsutdanning for at den skal godkjennes i Norge. Videre krever også disse jobbene at man praktiserer Norsk på et relativt høyt nivå. Nav-veilederne sier derfor at de bruker mye tid på å forklare at den første jobben de kan få, ofte ikke vil være drømmejobben og at det forventes at de må starte litt på nytt igjen. De må gjerne starte i yrker som hverken har krav til utdanning eller gode norskkunnskaper. Slik uttrykker en veileder det:

«Det er kanskje det vi opplever som mest utfordrende. Det er forventningene om hva slags jobb de skal ha i Norge. Tenker sånn, jeg har jobba som lege, da skal jeg jobbe som lege i Norge også. Men så er det ikke sånn det fungerer. Her må du kanskje ta en helt annen jobb, i hvert fall i oppstarten også kan du jakte på drømmejobben underveis.»

(Veileder 7)

En annen veileder uttrykker at de kan oppleve et dilemma mellom at ukrainerne skal raskt i arbeid og at den enkelte skal bli hørt og få brukt sin kompetanse:

«Restaurant- og servicebransjen, de ulike bransjene som ikke nødvendigvis krever den høye utdanningen. De krever ikke nødvendigvis det høye norskspråket heller. Det er ofte der mange får jobb først. Ja. Det er korteste vei ut, så er det å prøve og matche med det ønsket, og kompetanse og alt framover. Men det er absolutt et dilemma, vi vil at folk skal kunne jobbe med det de er faglært til og det de kan og det de ønsker å jobbe med. Så er det det å prøve og tenke både på det og nåsituasjon.»

(Veileder 13)

Som sitatet viser synes veilederne det er utfordrende at ukrainerne har med seg mye kompetanse som de ikke får brukt. Flere tar opp det å jobbe med både korttidsmål og langtidsmål som en løsning. Her sier veilederne at det er skjedd en utvikling over tid, og at de nå er mer tydelig overfor flyktningene på hva Nav skal hjelpe dem med.

Noen trekker frem at de kanskje gjorde ukrainerne litt hjelpeløse i starten, at det var mye fokus på hva de har rett til å få fra Nav, mens dette med jobb kom mer i bakgrunnen. Flere gir utrykk for at de blant annet har endret praksis rundt hva de informere om på de første møtene. De har nå mer fokus på arbeid og hva ukrainerne kan, og må, gjøre selv helt fra start. De er tydeligere på at Nav skal hjelpe dem å bli selvforsørget, men at de selv har et ansvar hvis de ønsker å avansere. En veileder uttrykker det slik:

«Vi har fått ganske tydelige retningslinjer på at de må på en måte ut i jobb, uansett hva det er. Så det snakker vi en del om at ‘Det langsiktige målet ditt, det står du på en måte ansvarlig for selv, men vi skal få deg ut i jobb, vi skal få deg til å bli selvforsørget’, og da veileder vi på hvordan de eventuelt skal gå videre, hvis det fortsatt er mål om å jobbe som lege i Norge, ikke sant. Og da får vi i tillegg hjelp av kommuner i forhold til godkjenninger, undersøkelser på hva utdanning og kurs de trenger, det får jo de fra fylkeskommunen.»

(Veileder 2)

Flere sier også at de opplever ukrainerne er med på denne tanken så lenge de forklarer dette.

«Av de jeg jobber med nå så opplever jeg at mange skjønner at man ikke nødvendigvis kan starte med drømmejobben sin (…) at man er åpne for praksis, og er på et helt annet sted hvis det har en hensikt og det har et mål. Så det syntes jeg er en nøkkel for å få til ting. ‘Nei, du skal ikke være på Rema for alltid, men bruk den tida på å øve deg på hverdagsnorsken.’»

(Veileder 6)

Veilederne erfarer også at det å stille krav om at ukrainskere må å ta praksis eller arbeid i et yrke de ikke ønsker også gjør at en del tar mer tak selv.

«Noen ganger setter det [å stille krav om å ta ethvert arbeid] litt fart på dem og, for da setter de i gang selv for å slippe å jobbe i barnehage. Så setter de i gang med å finne jobber, søker, og kanskje finner mer dokumentasjon enn det de hadde gjort hvis de fikk seg en jobb. Så ofte løser det seg.».

(Veileder 5)

Veilederne mener at det er positivt å være tydelig og stille krav. De begrunner dette med at det er det beste for den enkelte, men også at det kan gi en «dytt» mot å selv være mer aktiv. Det tas også opp at den enkelte veileder har mange å følge opp, og at flyktningene derfor må gjøre en del av jobben selv.

Vant til et hardere arbeidsliv

Forskjellene mellom det ukrainske og norske arbeidslivet tematiseres av flere Nav-veiledere. Arbeidslivet i Ukraina kan være mye hardere enn i Norge. Det kan gjøre at terskelen for å tørre å prøve seg i praksis eller arbeid før du kan språk og arbeidsoppgaver høyere. Nav-veilederne må trygge personen i at det går fint å prøve seg og at det er rom for å prøve og feile i starten. Slik uttrykte blant annet en av veilederne det:

«De har en helt annen forståelse og erfaring fra arbeidslivet enn det de møter her. Veldig mange har mye frykt for spesielt sjef, kjempeskummelt, så det å få erfaring med hvordan er arbeidslivet i Norge. Bare, hvor lang er en arbeidsdag er nytt for dem. De har mye lengre arbeidsdager enn hva vi er vant med.»

(Veileder 9)

Her kommer det frem at det kan være en del kulturelle barrierer som er viktige å kjenne til når man skal hjelpe ukrainske flyktninger inn i norsk arbeids- og samfunnsliv. Det å skulle prøve seg på en arbeidsplass før du mestrer både språk og oppgaver vil sannsynligvis være enda mer utfordrende når tidligere erfaringer tilsier at det ikke er lov å gjøre feil. Det vil derfor være viktig at Nav-veilederne er bevisst dette, særlig når flyktningene skal raskt ut i praksis og arbeid.

Veilederne trekker også frem viktigheten av ressurspersoner som snakker ukrainsk og/eller russisk samt kjenner både ukrainsk kultur og det norske arbeidslivet. Disse personene kan fungere som mentorer og kulturelle oversettere, både på arbeidsplassene og på Nav-kontorene. Flere Nav-kontor har ansatt ukrainere for å hjelpe til med integreringen. De trekker dette frem som svært verdifullt i oppfølgingen av de ukrainske flyktningene.

Språk som barriere

En av hovedgrunnene til at ukrainerne ikke kan starte i jobber med høyere krav til kompetanse er manglende norskferdigheter. Det er også få som snakker godt engelsk. De fleste jobber i Norge som krever kompetanse, krever også at man behersker norsk. Mange veiledere mener det er en stor utfordring at det kan ta tid å lære seg norsk. Her er det flere momenter som trekkes frem.

Ønsker å bli i Norge

I utgangspunktet har de ukrainske flyktningene kommet midlertidig til Norge, men veilederne har inntrykk av at mange begynner å se for seg en fremtid i Norge. Veilederne sier videre at det kan øke ukrainernes motivasjon for å lære seg norsk og komme i arbeid. Her er slik to ulike veiledere uttrykker det:

«I starten var det nok flere som var veldig på at ‘Her skal jeg ikke være lenge, så det er ikke noe vits for meg å jobbe.’ Det har jeg ikke blitt møtt så mye med nå. Nå er de fleste på- ‘Jeg skal i jobb, det er det jeg skal.’ Ja. Det er mitt inntrykk at det er mange som tenker at det blir langvarig, eller at de vet jo ikke så de må sysselsette seg uansett.»

(Veileder 13)

«Det er kanskje litt det vi har hengende over oss, de skal raskt ut i arbeid, alt er midlertidig, de skal reise hjem igjen, men jeg ser at veldig mange ønsker å bli værende. De vil ha utdanning godkjent, de vil etablere seg, ungene blir etablert, men så kommer de også med mye erfaring og utdanning som vi allerede har bruk for.»

(Veileder 9)

Enkelte av veilederne sier at også de blir påvirket av at ukrainerne gir uttrykk for at de ønsker å bli i Norge. At de derfor også tenker mer på den varige tilknytningen til arbeid også for denne gruppen, og særlig for dem som gir uttrykk for at de ønsker å bli værende.