Sammendrag

Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd står samlet for en drøy tredjedel av NAVs stønadsbudsjett. Artikkelen analyserer utviklingen over tid i hvor mange som mottar disse ytelsene, med et hovedfokus på 2014.

De siste fem årene har andelen som mottar helserelaterte ytelser gått ned, fra 18,8 prosent i 2010 til 17,5 prosent i 2014. Nedgangen skyldes en kombinasjon av flere faktorer.

Sykefraværet har holdt seg relativt stabilt de siste tre årene etter en topp i 2009 som skyldtes finanskrisen og økt ledighet. Utviklingen i sykefraværet og antallet som bruker opp sykepengerettighetene sine har stor betydning for hvor mange som starter å motta arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Andelen som mottar arbeidsavklaringspenger har gått kraftig ned siden høsten 2010 og særlig fra 2013. Toppen i 2010 skyldtes både innføringen av ordningen i 2010 og en økning i antallet som brukte opp sykepengerettighetene sine. Nedgangen siden 2013 har sammenheng med at det i løpet av 2014 var svært mange som passerte fire år med arbeidsavklaringspenger.

Andelen mottakere av uføretrygd gikk svakt opp i 2014, da mange av dem som gikk ut maksimaltiden på arbeidsavklaringspenger kvalifiserte for uføretrygd. I et lengre tidsperspektiv har derimot andelen uføretrygdede gått ned. Dette skyldes i hovedsak at de eldste aldersgruppene i mindre grad blir uføretrygdet enn før, en utvikling som trolig kan forklares som en kombinasjon av bedre helse og at pensjonsreformen har åpnet for å ta ut alderspensjon fra 62 års alder.

En faktor som påvirker utviklingen totalt, er befolkningens alderssammensetning. De siste årene har store fødselskull gått fra uføretrygd til alderspensjon, fordi de har nådd pensjonsalder. Dette har også bidratt til nedgangen i andelen mottakere av helserelaterte ytelser.